– Denne heter Lakris, på grunn av fargen, sier Emmeline og løfter opp en svart kylling.

– Først var jeg sur, for jeg ville ha gris, men nå synes jeg det er veldig gøy.

Familien er langt fra de eneste som har slengt seg på trenden med å ha egne høner i hagen. Det var en nabo som inspirerte Robertsen til å starte.

 – Jeg synes det så gøy ut, og begynte å undersøke litt. Jeg fant raskt et gratis hus til hønene på finn.no, og begynte å snekre en luftegård. Totalt har dette kostet med veldig lite, forteller den ferske hønseeieren.

Fabian Münz Robertsen.Fabian Münz Robertsen.Robertsen har kjøpt noe materialer, malt hønsehuset og er i gang med å snekre en luftegård. Han forteller at hønene spiser rimelig fôr eller familiens matrester og drikker vann. Bortsett fra rensing av hønsehuset med jevne mellomrom, vil han anslå at han bruker omtrent fem minutter av dagen på hønene, hovedsakelig på å slippe de inn og ut.

– Av avføringa kan du lage gjødsel som du kan bruke i hagen, sier han. Les også: Slik får du en lettstelt hage.

 

Fem egg i uka

Brahma er en tung hønserase, og hanene kan bli opptil fem kilo tunge og 75 centimeter høye. Rasen er populær på grunn av sin skjønnhet og rolige vesen. De blir sjelden aggressive, men kan virke litt langsomme.  Robertsen valgte rasen fordi han synes de ser litt flottere og annerledes ut enn «vanlige» høns.

I hagen i Drøbak tusler hønene rolig rundt uten å bry seg spesielt mye om verken hund eller barn. De er foreløpig for unge til å legge egg, men fra oktober vil de legge rundt fem egg i uka hver.

De lager lite lyd og lukt, og Robertsen forteller at naboene har vært positive.

– De synes det er moro. Kona er superfornøyd med å skulle få egne egg, og naboene vil også gjerne ha når den tid kommer. Jeg tenkte jeg kunne legge eggene vi ikke trenger i en kurv slik at naboene også kan få, sier Robertsen.

 Høner i hagenStore: Brahma er en stor hønerase. Hanene kan bli opptil fem kilo tunge.

Hønene, som kan leve 5 – 6 år, tåler kuldegrader godt, og flyr ikke. De er derfor enkle å holde.

– Det er veldig gøy med disse ni, men vi skal nok ikke ha flere med det første. Og de skal få leve så lenge de kan – jeg har ikke spesielt lyst til å spise dem, sier Robertsen om familiens nye hageboere.

 

Smaksforskjell

Tormod Eikeland er leder i Norsk rasefjærfeforbund. Han forteller at stadig flere ønsker å drive med hagehøns og tar kontakt med spørsmål om hvordan de kan starte.

– Det er nok en del av den økologiske trenden. Vi vil gjerne ha egne egg og vite hva vi putter i munnen. Det er også stor smaksforskjell på egenproduserte og storproduserte egg, sier han.

Er du interessert i å dyrke selv? Da kan denne artikkelen om drivhus være noe for deg!

Eikeland mener smaksforskjellen kommer av at hønene i storproduksjon lever på kraftfôr og vann, mens hagehøns får et mer variert kosthold fordi de går ute og får matrester.

– Det er jo hyggelig med litt liv i hagen, og så er det nyttig på samme tid. Har du barn er det også veldig positivt og lærerikt for barna å lære å stelle dyr, sier Eikeland.

 

Få kvadratmeter

Et av de vanligste spørsmålene fra ivrige hønseoppstartere handler om hvor mye plass de må ha. Eikeland anbefaler fra en til tre kvadratmeter på fem – seks høns, avhengig av hvilken rase du velger. Velg rase og antall høns utfra hvor stor plass du har mulighet til å gi dem.

Et annet tips er å tenke på hva hønene skal brukes til. Noen raser produserer bare egg og er ikke egnet for kjøtt, mens det finnes kombinasjonsraser som er egnet til begge deler. Sussex og New Hampshire-høns er de rasene nordmenn oftest velger.

Eikeland forteller at de fleste som ønsker høner i hagen er mest opptatt av å kunne få egenproduserte egg. Å ha høner i nabolag skal heller ikke være noe problem, mener han.

– Hvis du har en rase som ikke flyr er det sjelden noe problem. De verken lukter mye eller lager mye lyd. Hanene kan jo bråke noe, men de fleste som har høns i hagen anskaffer seg ikke hane hvis de ikke må, sier han.

 

Stelles godt med

Som andre dyr, høye trær, rotete hager og trampoliner, kan også hobbyhøns i villastrøk innimellom skape frustrasjon hos naboer. Dag-Erik Ruud, veterinær i Mattilsynet på Romerike, forteller at de med jevne mellomrom får spørsmål om høner i nabolag.

Henvendelsene dreier seg som regel om bekymring for lukt, skadedyr, støy fra haner eller om det faktisk er lov å ha høner i villastrøk.

– Vi i Mattilsynet er opptatt av dyrevelferd og dyrehelse, og reglene for hønsehold gjelder jo soleklart hobbyhøns også. Vår jobb er å sjekke at hønsene stelles greit, at de har tilgang på flytende vann hele året, at de har hus og en velfungerende fjærdrakt hvis de skal gå ute, forteller han.

Ruud har inntrykk av at de aller fleste som har hobbyhøns steller godt med dem og er opptatt av at de skal ha det fint.

– Ofte er det barnefamilier som ønsker å lære barna litt om hvor maten kommer fra. Det hender vi drar ut og sjekker at dyrevelferden er ivaretatt, og det er den stort sett. Det kan jo komme skadedyr hvis du legger ut store gjødselhauger, men de fleste har god kontroll på dette, sier han.

Ruud påpeker at det er viktig å vite at du har meldeplikt til det lokale Mattilsynet når du skaffer deg hobbyhøns.

– Dette er viktig med tanke på smitte og eventuelle sykdomsutbrudd, sier han.

(Artikkelen var først på trykk i Hus & bolig 4-2017.)