Du finner dem nesten over alt: På hagesentre, jernvareforretninger, nettbutikker – små, søte hus med hule kvister og pinner og kanskje noen kongler her og der. For et par hundre kroner kan du kjøpe deg god insektsamvittighet – men vil egentlig truede insekter bo i disse insekthotellene, eller er det bare enda et produkt butikkene kan selge og tjene penger på, og som etter et par år havner på søppeldynga sammen med så mange andre trendprodukter?
Bli medlem i Huseierne og få fem utgaver av Hus & Bolig med nyttig boligstoff!
Virker – men ikke alene
Svaret på spørsmålet er sammensatt: Ja, insekthotellene virker, primært for noen typer villbier. Sosiale humler vil ha en helt annen type bolig. Men forholdene for øvrig må ligge til rette: I et goldt landskap vil hotellene trolig forbli nokså tomme.
- De insekthotellene som er laget som en slags treklosser med mange hull i, passer godt for en viss type villbier. Om de vil bruke hotellet kommer imidlertid an på om det er nok blomsterressurser i nærheten, der de kan samle nektar og blomsterstøv, forklarer forsker Rannveig Margrete Jacobsen ved NINA, Norsk institutt for naturforskning.
Det er mange typer villbier, og det er ulikt hva slags steder de vil legge egg. Noen vil grave dem ned i sanden, andre bruker forlatte strandsneglehus og legger eggene sine der. Insekthotellene forsøker å gjenskape forholdene i råtne trestokker der larver har gravd ut ganger. De biene som normalt sett ville lagt eggene sine der, vil kunne ha nytte av insekthoteller. Men altså – bare dersom de også har tilgang til næring i rimelig nærhet.
- Biene vil ikke fly for langt unna eggene sine og hente mat, forklarer Jacobsen.
Med andre ord: Vil du drive hotell, bør du også tilby matservering.
La døde trær stå
- Det er egentlig billene som er naturens hotellkonger. De gnager hull og ganger i dødt treverk, og så kommer biene etterpå og bruker disse til å legge egg i. Nå er problemet at det er lite døde trær igjen, både i hager og i skogen – folk er for flinke til å rydde det bort. Men det beste du kan gjøre er å la tørre stubber, stokker og trær stå i fred: Det er mer liv i et dødt tre enn i et levende, sier generalsekretær Christian Steel i Sabima, en miljøorganisasjon som jobber for å stanse tapet av naturmangfold.
Hvis du allerede har en striglet hage, kan altså et insekthotell til en viss grad bøte på mangelen på døde, markspiste trær. Men om du har en litt ustelt hage med døde trær her og der og noen gamle stubber, så la for all del disse tingene være i fred – for det er de beste insektboligene.
Er det liv der?
Dersom du allerede har insekthotell, men er usikker på om de egentlig virker, så ikke vær for kjapp med å skrote det ved mistanke om at det er ubebodd. Det er nemlig ikke slik at insekthotellet skal ha yrende aktivitet hele tiden og summe som en bikube. Det kan godt hende at det gjør nytten selv om det virker veldig rolig der.
Enkelt, hjemmelaget biehotell i vedkubbe. Her er flere av hulrommene tettet igjen for klekking. Foto: Sabima.
- Insekthotell er først og fremst for solitære villbier, som lever helt annerledes enn de sosiale biene som organiserer seg i samfunn de fleste av oss kjenner. De solitære lever som navnet tilsier, nokså ensomt. Hotellene virker slik for dem at hunn-bier finner seg et passende hulrom, og så legger de eggene sine der. Sammen med eggene legger de nektar og blomsterstøv – som en slags matpakke. Deretter forsegler de hulrommet med litt leire, og flyr av sted, forklarer Steel.
Hele denne prosessen tar ikke mer enn noen dager, og deretter er det lite ytre aktivitet helt til neste vår: Eggene ligger nå lunt og trygt bak forseglingen. Der klekkes de, så spiser larvene nistepakken, forpupper seg og overvintrer. Neste vår gnager de seg ut og flyr av sted. Da er hotellrommet klart til neste hunn-bie.
- Så dersom det virker som om noen av hulrommene i hotellet er blitt proppet igjen, må man altså for all del ikke pirke det opp?
- Absolutt ikke, med mindre det går mange sesonger uten aktivitet i det aktuelle hullet. Da kan noe ha gått galt der inne, sånt skjer jo, sier Steel.
Også snylteveps kan klekkes i insekthotellet. Snylteveps opererer omtrent som gjøken: Den følger med på når biemor legger egg, og sniker seg så inn og legger egg sammen med bie-eggene. Det hele kan ende opp med at snyltevepsen spiser både bie-unger og nistematen deres.
Andre insekter
Selv om insekthotellene primært er tilrettelagt for å huse solitære villbier vil det kunne komme andre insekter der, også, sier Jacobsen ved NINA.
- Det finnes ulike typer hoteller, og noen har så vidt jeg vet litt «organisert rot» som skal kunne bøte litt på manglende rot i hagen. Her vil jeg tro at andre insekter kan finne seg til rette, sier Jacobsen.
Marihøna kan for eksempel tenkes å finne ly for vinteren dersom insekthotellet er litt skjermet, og edderkopper vil kunne ha det fint der.
- Det er kanskje ikke alle som setter pris på edderkopper, men de har også sin funksjon og gjør en nyttig jobb for eksempel med å spise insekter vi ikke ønsker oss i hagen, sier Jacobsen.
Blomster
Norske arter: Denne frøposen selges blant annet på Felleskjøpet og i nettbutikken til organisasjonen La humla suse. Posen har norske frø tilpasset Sør- og Østlandet.
Selv om insekthotell under rette forhold altså kan fungere og har sin misjon, er det bedre ting du kan gjøre dersom du mener alvor med å hjelpe insektene. For eksempel sørge for å ha mange – og insektvennlige – blomster.
- Det er mye viktigere å ha blomsterrike områder enn insekthotell dersom man virkelig vil gjøre noe bra for de minste, sier Steel. Aller helst vil insektene ha god, gammeldags norsk blomstereng. Mange hagesentre selger blomstereng-frøblandinger og markedsfører dem som insektvennlige. Problemet er at de fleste av disse har utenlandske arter, eller varianter av arter som de norske insektene ikke er tilpasset. Derfor bør du sjekke innholdet nøye før du handler eng-frø.
- Dersom du bare lar hagen, eller en del av den, være i fred, vil det etter hvert bli naturlig blomstereng der. Men man må sørge for skrinn og næringsfattig jord. Er jorda for næringsrik, vil brennesle og villbringebær vokse der. En måte å frarøve jorda næring på er ved å slå en gang etter blomstring, og så fjerne det du har slått, så det ikke blir liggende og gi næring til jorda, sier Steel.
Du kan også gå rundt i nabolaget og plukke avblomstrede villblomster og strø der du vil ha dem for å hjelpe blomsterengen litt på vei.
Vil du vite mer om hvilke planter og blomster som er insektvennlige kan du lese mer på blomstermeny.no
Kan like gjerne asfaltere
- Det nytter ikke med biehotell om det ikke finnes blomster, sier leder i Norsk entomologisk forening, Lars Ove Hansen. Han oppfordrer folk til å ha lang plen, og tillater seg et aldri så lite hjertesukk over robotklippernes popularitet.
- Og så er det på tide å kvitte seg med robotklipperne: De klipper så kort at du kan jo nesten like gjerne asfaltere hagen. Legger du sammen alle kortklipte plener i Norge får du et enormt areal. Her kunne det vært blomsterenger, sier Hansen.
Svært lite kan leve i de ekstremt korte og «velstelte» plenene.
- Selv har jeg motorklipper, men jeg klipper sjelden, og når jeg gjør det, velger jeg den høyeste lengden. Det går faktisk helt fint an å gå på en plen med litt lengde og blomster, sier Hansen.
I en litt lang plen kan kløver og andre små blomster utgjøre nyttige insektmatfat sommeren igjennom i plenen.
- Så sier folk: Jammen da stikker barna seg så lett. Da må man kanskje bare passe litt ekstra på, særlig dersom det er allergier, selvsagt. Personlig synes jeg ikke man skal frata barn muligheten til å få løpe i en levende blomstereng, sier Hansen. raa@huseierne.no
