Nede på gateplan er det stort sett hvitt, grått, eller svart. Noen fasader utvider fargekartet, et tre hist og pist mykner opp et ellers ganske monokromt bybilde. Men høyt over hodene våre, mellom 
Grønnsakene plantes i pallekarmer når været tillater detluftetårn og inne i gamle bygårder vokser og gror det som aldri før.
Kaja Marie Lereng Kvernbakken er en av entusiastene som dyrker sin egen mat. I bakgården i Bydel Gamle Oslo har hun i fellesskap med flere av sine naboer, skapt en 3 x 8 meter grønn oase på den sydvendte veggen ut mot jernbanesporene.
Fra vinduskarm til pallekarm
Allerede i tidlige vårmåneder hadde hun laget minidrivhus av godteribokser og sådd frø til tomater, grønnkål, neper, squash, bønner og urter. Disse ble satt i en sørvendt vinduskarm i påvente av å gro seg store nok til å plantes ut.
- Jeg har vært opptatt av selvforsyning så lenge jeg kan huske, forteller hun, og er strålende fornøyd 
Kaja Marie Lereng Kvernbakken viser hvor godt plantene trives i solveggenmed at hun nå har funnet en flekk hvor solen skinner hele dagen.
Den lille, glemte og smale stripa mot jernbaneskinnene har gått fra å være grå og trist til spirende og innbydende. En liten platting er i emning innerst på hjørnet mot solveggen. Den skal lages av gammelt og solid treverk fra gulvet i en av de nyoppussede leilighetene i gården. Her råder gjenbruk.
Som man sår, så høster man
Noen uker senere i St. Halvardsgate blinker solstrålene i vinduene i den monokrome barkoderekka nede ved fjorden. I Gamle Oslo er det sanking av markens grøde. Sukkererter, tomater, squash og 
En kurv full av godsaker. Foto: Kaja Marie Lereng Kvernbakkenrotfrukter kaller frem smil og begeistring.
- Det gir en egen tilfredsstillelse å høste mat fra egen avling, i tillegg til at det smaker ekstra godt, forteller den urbane bonden.
Luftetårn og bondeland
Blant barkoder, boligblokker, heisekraner og godscontainere stikker det opp to luftetårn i Bjørvika. De er grå, ikke videre pene, og de er høye. Fra vannkanten ser man ikke området rundt tårnene, men overraskelsen er stor når man nærmer seg dem via sykkelstiene. Plutselig åpenbarer det seg et fire mål stort bondeland med åkre hvor det står gamle kornsorter, poteter og grønnsaker. I tillegg er det etablert 100 fem-kvadrats parseller hvor urbane bønder dyrker økologisk i pallekarmer, bøtter og spann. Et bakehus er også satt opp, og området brukes flittig til blant annet å lære barn om mat.
Bybonden er et samarbeidsprosjekt mellom Norges Bondelag og Bjørvika Utvikling. Bybonden skal samarbeide både med kunstnerkollektivet Futurefarmers og parsellbøndene. 
Andreas Capjon er bybonden
Da Norges Bondelag utlyste stillingen som økologisk bybonde på Losætra i Bjørvika i 2016, var det Andreas Capjon som fikk stillingen. Han er bonde, daglig leder, inspirator og «miljøkoordinator". Nå står han midt i en åker og vanner. Det er mye å stelle med, men gleden av å holde på er synlig på lang avstand.
Ivrig entusiast
Capjon nærmest gløder når han ivrig forteller om begeistringen som prosjektet har vekket både i befolkningen, blant politikere og i restaurantbransjen. Han tror at dette er bare ett av flere kommende prosjekter. Her kan byfolk lære seg hvordan matproduksjon foregår. Han har avtale med nabobedrifter om gjenvinning av matavfall, som i neste omgang kan bli brukt til å dyrke mat de kan ha i kantinene sine.
- Hvem skulle trodd at vi kunne få det så flott, sier han, som klarer å se muligheter der «ingen skulle tru». 
Det er utrolig hva som kan trives i en pallekarm
Han jobber også med å få kontakt med borettslag som har store grøntarealer på tak og i bakhager. Selv er han oppvokst med økologisk og biodynamisk jordbruk, og vil gjerne videreformidle av sinkunnskap.
- Vi har undervist mange skoleklasser og barnehager her i sommer, forteller bybonden, som gjerne vil bidra til at også barn lærer seg hvor maten kommer fra.
