Gassgrill.

DESIGN: Denne modellen fra Weber, Q 300, er produsentens flaggskip innen moderne designgassgriller. Den har bare to brennere, hvorav den ene er P-formet, noe som gjør langtidssteking mulig. Pris: ca. 4 500 kroner. FOTO: Weber

Når solen begynner å varme, blomstene åpner seg og løvet endelig er på plass på trærne, strekker Mannen seg etter vinterdvalen og snuser ut i den vårlige luften. Det er noe som mangler. Luften er liksom så tom. Så kommer han på det: grillosen. Og tre behov melder seg umiddelbart: ild, kjøtt, og større grill enn naboen.

Det er kanskje ikke akkurat slik det foregår. Men det er slett ikke uvanlig at årstiden vi nå går inn i, setter griller i hodet på pater familias, forteller grillkonge Craig Whitson, som blant annet har skrevet koke- og grillbøkene ”Far lukter svidd” og ”Ingen røyk uten grill”. En av de vanligste grillene – i hodet, – er ideen om at jo varmere grillen er, jo bedre blir maten.

— Det er nok litt slik at mannen skal ut og vise verden hva det handler om de få gangene i året han lager mat, og da kjører han bånn gass. Den vanligste feilen folk gjør når de griller, er at de bruker feil temperatur. Råvarene trives sjelden med for varm grill – eller for kald, for den saks skyld, sier Whitson. Han minner om at man ikke bruker alle kokeplatene på kjøkkenet på fullt hele tiden. Det er altså ingen grunn til å gjøre det på grillen, heller.

— Sørg for å ha én varm sone og én kjøligere sone i grillen. Med en gassgrill er det nokså enkelt, siden den har flere brennere. Slå ikke alle på samtidig, lyder grillmesterens råd.

 

Opplevelsen

Whitson vokste opp i Oklahoma, men har holdt til i Stavanger siden tidlig på 1980-tallet. Han mener nordmenn i stadig økende grad omfavner den amerikanske grilltradisjonen,  og at det handler om langt mer enn maten.

— Det er hele opplevelsen: Grillmåltidet er noe vi forbinder med fri, pent vær, god tid, og ikke minst et sosialt fellesskap med venner og familie. Alt dette rundt grillmåltidet forsterker opplevelsen og gjør den positiv – til tross for at det vel ikke er noe annet område innen matlaging der vi feiler så mye, sier Whitson. At den helt spesielle smaken grillen gir, også er noe de aller fleste liker, er heller ikke akkurat noen ulempe for grillmatens popularitet, mener han.  

 

Raskere og enklere

Whitson holder grillkurs året rundt, og da bruker han gassgrill, til tross for at han privat helst fyrer opp kullgrillen.

— Først og fremst handler det om tid – med gassgrill går alt mye raskere, og prosessen trenger mindre oppmerksomhet, sier Whitson. Han mener forskjellen mellom kull og gass ikke er så stor, utover at gassgrillen er raskere og enklere.

— En annen ting som er positivt med gassgrillene er at de har lokk. Det er ideelt hvis man praktiserer mitt råd om å ha en kald og varm sone på grillen – da får den kalde sonen en god temperatur, sier Whitson.

 

Pris og kvalitet henger sammen

Men en gassgrill er ikke bare en gassgrill. Det er store variasjoner i pris, kvalitet, materialer og kapasitet – fire faktorer som gjerne hører sammen og øker proporsjonalt.

— En av de største forskjellene mellom rimelige griller og de litt dyrere ligger i materialet. De rimeligste grillene har ofte tynt materiale, og tåler mindre varme – de dårligste grillene nærmest koker kjøttet i stedet for å steke det. Dessuten tar det lang tid før de blir varme. Dyrere varianter tåler høyere temperaturer, har bedre stålkvalitet, og bør helst også ha utskiftbare deler, sier daglig leder Inger Søhol Lie i Grillco, et firma som importerer de australske grillene Beefeater.

Støpejern holder lenge på varmen, og støpejernsbrennere regnes gjerne som litt bedre enn brennere i rustfritt stål, men uansett holder ikke brennerne evig. Med tid og stunder tettes porene av støv, matrester og fett, og selv om det meste svis av, slites brennerne og må byttes etter hvert.

 

Vedlikehold

Med riktig bruk og stell kan imidlertid grillens bestanddeler få lengre levetid – og matkvaliteten holdes høy. Før du legger på maten, kan det være lurt å la grillen brenne litt slik at eventuelle matrester fra forrige gang forsvinner. Har du støpejernsrist lønner det seg  å mette den med litt olje før du legger på maten. Etter bruk brenner du bort fettet, og dekker til grillen med trekket. Fettskuffen må rengjøres jevnlig. Ellers er det lite som kreves av gassgrilleieren.

— Selv rengjør jeg grillen én gang i året. Da går jeg over med vann, såpe, klut og rensemidler, sier Inger Søhol Lie, som bruker grillen året rundt. Rengjøringsbehovet kommer imidlertid ikke bare an på hvor mye man bruker grillen, men også hva man bruker den til. Bytter du ut de vanlige pølsene med dryppende fet and må du også regne med mer rengjøringsarbeid.