Tekst: Linda Ørstavik Öberg.

Hus & Bolig har den siste tiden skrevet en del om lokkepriser, særlig i kjølvannet av rapporten som kom i slutten av mai som viste store forskjeller mellom prisantydning og verditakst.

Det er jo slik at boligen ikke skal annonseres til en lavere prisantydning enn det selger er villig til å godta, men vi har fått flere tilbakemeldinger fra lesere som stadig vekk opplever brudd på normen.

Mette Hjelmark er en av dem. Selv bud på 860 000 kroner over prisantydning ble avvist av selger.

– Uredelig

Hjelmark var på visning i en leilighet i Pilestredet 47C i Oslo, som var annonsert med en prisantydning på 4 690 000 kroner gjennom Morud & Partnere.

Leiligheten var en andelsleilighet med en fellesgjeld på 149351 kroner.

Megler la denne inn i totalprisen på 4839 351 i annonsen, men har ikke hensynstatt denne i prisantydningen. Ved å gå ut med en slik prisantydning, så skal selger ha gitt megler signaler om at dette er en pris han eller hun er villig til å slippe leiligheten for.

Likevel har man ingen mulighet til å tvinge selger til å slippe leiligheten når prisantydning er oppnådd hvis vedkommende ikke vil.

Verditaksten får man ingen opplysninger om gjennom boligannonsen. Da budene var kommet opp i 5 500 000, altså 810 000 over prisantydningen, ble leiligheten trukket fra Finn.no. 

– Ettersom jeg var en av interessentene, spurte jeg megler om hvorfor leiligheten ble trukket fra markedet. Hun fortalte at selger var misfornøyd med prisen og at han derfor ikke ønsket å selge. Jeg sendte en sms til megler og spurte om ikke dette er uredelig og strider mot regelverket ettersom prisantydningen er en helt annen. Meg-ler ringer da til meg og ber meg om å ligge lavt og ikke lage oppstyr om noe jeg ikke har greie på, sier Hjelmark. 

Hjelmark reagerer på det hun mener er misvisende prissetting, og klanderverdig oppførsel fra meglerens side.

910 000 kroner over prisantydning

Tre dager senere tikket det inn en sms til Hjelmark om at det igjen var kommet inn et bud på 5 550 000. Leiligheten ble raskt solgt for 5,6 millioner samme dag.

Selger valgte altså å slippe leiligheten først da han hadde oppnådd hele 910000 kroner over prisantydning.

Hjelmark sier at hun har full forståelse for at selger vil ha mest mulig for en leilighet når man selger, men mener at megler i dette tilfellet klart har brutt normen.

– Det er ikke greit å gå ut med en prisantydning så langt under det man er villig til å selge for. Dette er uredelig og klanderverdig annonsering fra meglers side, og misbruk av tiden til oss som går på visning i god tro om at dette er en leilighet som ligger i vårt prissjikt, sier hun.

– Dette er helt klart gjort bevisst for å trekke flere mennesker på visning, og jeg føler meg lurt, sier Hjelmark.

LITE IMPONERT: Mette Hjelmark mener at både annonseringen av leiligheten og meglerens opptreden har vært meget kritikkverdig. Foto: Linda Ørstavik Öberg.

Hun mener at meglerbransjen har tynnslitt rykte nok som det er, og mener at det er nettopp ting som dette som er med på å trekke ned deres tillit hos folk.

– Min tillit til meglerbransjen er dessverre ikke blitt større etter dette, og Morud & Partnere vil jeg nok prøve å unngå å ha noe med i fremtiden, sier Hjelmark.

Jobber for best mulig pris

Når vi forsøker å konfrontere den ansvarlige megleren i Morud & Partnere på telefon, vil hun ikke kommentere verken telefonoppringningen til Hjelmark eller beskyldningene om bevisst å sette for lav prisantydning.

Morud & Partnere opplyser om at verditaksten var satt til 5 000 000, men vil heller ikke gi noe svar på hvorfor prisantydningen er satt hele 310 000 kroner lavere.

Ansvarlig megler Lise Borgen skriver til slutt i en e-post:

– Det er tre hovedgrunner til høy salgspris i forhold til prisantydning. Den ene er ulovlig lokkepris. Den andre er at selger blir grådig når budrunden kommer i gang. Den tredje er at megleren ber selger ha is i magen.

– Vi følger selvsagt loven. Videre er det sjelden at selger bestemmer seg for ikke å selge likevel. Jeg ber mine kunder vente når jeg merker at de interesserte har både evne og vilje til å betale mer. Alle får da tid til å områ seg, og vi får både en fair budrunde og best mulig pris. Det er min jobb som megler å få det markedet er villig til å betale for en bolig, sier Borgen.

Bare bløff

Forbrukerrådet er heller ikke imponert over hvordan dette salget har foregått.

– Meglere som opererer med lokkepriser dekker seg bak at selger har lov til å ombestemme seg, men min vurdering er at det vanligvis er en bløff. Det er svært sjelden selger ombestemmer seg om et salg etter at det har vært budrunde, og selvsagt vanvittig sjelden at man ombestemmer seg når man får over 800 000 mer enn prisantydningen. Det som vanligvis skjer er at selgeren tror dette er lurt fordi meglere sier det er lurt, og så legges en slagplan ut fra det, sier Thomas Bartholdsen, fagdirektør for bolig.

Han sier at det å drive med lokkepriser er tyveri av boligkjøpernes tid. Å bytte bolig er noe av det mest stressende vi gjør, og handelen er livets viktigste for de fleste av oss.

Derfor mener han at det er alvorlig når meglere lurer oss til visninger på boliger vi ikke har råd til.  

– Meglerne tretter oss ut slik at vi ikke orker mer, vi blir mindre grundige, overser viktig informasjon og blir mindre kritiske når vi byr der det er mange om beinet. I neste sving henviser megleren til mye folk på visning som tegn på vellykket markedsføring, og for å stimulere boligkjøpernes lyst til å by høyere og høyere. Til slutt kan megleren vise til at boligen ble solgt godt over prisantydning, og dermed fungerer dette som reklame for megleren. Dette gjør igjen at megleren kan operere med høyere priser på sine tjenester enn de burde, sier Bartholdsen.

– Så det kan være lett å forstå både at lokkepriser oppstår som fenomen, og hvorfor Stortinget har forbudt det for å beskytte oss forbrukere mot villedende markedsføring.

Fly forbannede kjøpere

Bartholdsen sier at han ville vært skeptisk til å kjøpe bolig via en megler som opptrer manipulerende og bryter loven. 

– Jeg har full sympati med Mette Hjelmark, og jeg synes en megler er ganske frekk og arrogant som ber boligkunder ligge lavt og ikke lage oppstyr om noe du ikke har greie på. Men jeg har også den irriterende erfaring med meglere at de påberoper seg å ha greie på forhold de ikke behersker, og at de fnyser av frustrasjon som kommer fra forbrukerhold og skryter mye av seg selv, sier han.

BLØFF: Thomas Bartholdsen i Forbrukerrådet sier at lokkeprising er misbruk av boligkjøpernes tid.

Samtidig har Bartholdsen også sterk sympati med meglere som aldri driver med slikt, og som opplever at tilliten til bransjen svekkes fordi noen kolleger opptrer uetisk. 

– Likevel har jeg fått mange flere henvendelser og tips enn før i år, og noen av boligkjøperne er fly forbannet.

Han tipser boligkjøpere om å sjekke takstmannens vurderinger mot prisantydningen. Dersom megleren setter vesentlig lavere pris enn takstmannen er det grunn til å være på vakt.  

– Dessuten er ofte boliger «billigere» fordi de har vedlikeholdsetterslep eller negative sider ved seg. Jeg er opptatt av at meglere ikke skal få presset takstmennene vekk fra oppgaven å gi en verdivurdering. Når takstmannen gir sin vurdering blir det mindre spillerom for manipulasjon, og vi forbrukere kan være tryggere, sier han.

Skjerping av reglene

Forbrukerrådet gikk i 2012 ut med krav til Eiendomsmeglingsforetakenes forening om at de må kreve at medlemmene følger norsk lov når de er på jobb, og Forbrukerombudet har lenge jobbet for at bransjen skal rydde opp i bruken av lokkepriser.

I våres besluttet Eff at meglere i tillegg til å følge selve bransjenormen, skriftlig skal informere alle boligselgere som ønsker å markedsføre med en prisantydning under verditakst og/eller meglers prisvurdering, om at markedet vil forvente aksept på bud på prisantydning.

Dessuten kan ikke meglere uten særlige grunner annonsere en bolig med en lavere prisantydning enn det selger allerede har takket nei til.

Blir medlemmer i Eff gjentatte ganger dømt for bruk av lokkepris i Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester, vil Eff rapportere dette til Forbrukerombudet og Finanstilsynet. 

.