– Dette er den første forskningsbaserte undersøkelsen her hjemme som tar for seg domfellelser for mangler ved bolig, forteller Einar Mo, som har gjennomført undersøkelsen.

Han er førstelektor ved Høgskolen i Telemark. Hans kartlegging viser at selger er den som får medhold i fleste saker.

I 37,9 prosent av sakene, altså nesten fire av ti tilfeller, er det boligselger som trekker det lengste strået.  Kjøper får fullt medhold i 28,3 prosent av sakene, altså i mindretallet av saker, mens 33,8 prosent av sakene er dels vunnet og dels tapt. Det hjelper lite å vinne frem med et prisavslag på 100 000 kroner hvis du i tillegg blir dømt til å betale dine egne saksomkostninger – og i verste fall motpartens.  

Mo vil likevel ikke si noe om hvorvidt det lønner seg for boligkjøper å ta saken til retten basert på hans resultater.  

– Det må man vurdere konkret fra sak til sak. Noen ganger lønner det seg, andre ganger ikke. Men statistisk sett vinner imidlertid selgeren frem i de fleste saker. Det er bare det jeg har dokumentert gjennom min forskning.  I tillegg viser undersøkelsen også at takstmenn gir relativt ofte feilaktige opplysninger om eiendommene. Meglerne gjør også feil, men ikke i like stor grad som takstmennene. Boligsalgsrapportene, taksten eller takstrapporten var faktisk den største feilkilden på hele 36 prosent.  De sakene som kjøper vinner er i stor grad begrunnet med brudd på opplysningsplikten, og her snakker vi stort sett om skriftlig informasjon.  

Mo tror at noe av grunnen til at vi ser så mange konflikter ved kjøp og salg av bolig, er at forventningene ikke alltid står i stil med de faktiske forhold. I tillegg har man ofte manglende juridiske kunnskaper.  

– En brukt bolig vil alltid ha noen bygningstekniske svakheter, men uten at den nødvendigvis er mangelfull i juridisk forstand. En falleferdig rønne har ikke mangel, dersom den er markedsført som det. Dels er det tale om store verdier, slik at det fortoner seg som lønnsomt å ta tvisten til retten, påpeker han