- Det er ingen myte og det er flere grunner til at dette oppleves som dyrt. Faktisk er det veldig populært med tilvalg, men kundene synes nesten alltid at det er for lite å velge mellom og at det er for dyrt. Det er også veldig sprik mellom hva folk oppfatter som bra, dårlig eller høy standard generelt sett, sier markedssjef og eiendomsmegler Marianne Vik i Sørenga Eiendom A/S.

I dagens marked er det mange aktører på byggevaremarkedet og det er stor konkurranse. Det kjøres forskjellige kampanjer hos forskjellige leverandører ut til kunder. Entreprenører har gjerne forhandlet seg frem til en pris for et visst antall av én vare og er bundet til denne prisen. Noen ganger selges varer ut til rimeligere priser av flere årsaker. Det kan for eksempel være at varen skal ut av sortiment eller at leverandøren har kjøpt inn store kvanta. I mange av disse tilfellene samsvarer ikke tilvalgsprisene i en tilvalgbrosjyre med markedsprisene.

- Samtidig som man setter seg ned og ser på prisene på tilvalgene bør man også ha klart for seg til hvilken pris man mener det er lurt å gjøre ting selv. Det mange glemmer er at dersom man endrer på ting uten for eksempel å bruke fagfolk, kan man risikere å miste retten på garantien fra utbygger. Tilvalg som må utføres av fagfolk og som det følger med garanti på, ville jeg tatt gjennom utbygger. Dette kan for eksempel være bytte av blandebatteri, radiatorer, oppvaskmaskin og slike ting, sier Vik.

Koster mye, tjener lite

Utbyggere tar betalt for jobben de gjør for kunden i forbindelse med tilvalg. For utbyggerne er det en tidkrevende prosess som det settes av mye ressurser til. Det er derfor flere måter de tar seg betalt på. Noen tar påslag på materialer og produkter, samt at de i tillegg tar en kostnad for jobben de gjør.

- Noen tar en prosentsats på det totale tilvalget, mens andre legger på en engangssum, noen gjør også begge deler. Utbygger tar seg også noe betalt for den jobben som gjøres i forbindelse med tilvalg i form av et påslag på hele summen, altså en prosentsats. Her er det ikke uvanlig med fire prosent.  Det kan være greit å presisere at utbyggere ikke tjener noe på tilvalg, sier Vik.

Vi ønsker å oppgradere    

Det er vanlig at man ønsker å ha litt høyere standard enn det som leveres. De fleste som kjøper leilighet for å bo der selv gjør tilvalg av mindre eller større grad. Profesjonelle aktører, som for eksempel oppkjøpere som skal ha objektene til utleie eller videresalg, gjør lite eller ingen tilvalg.

- Vanligvis utarbeides det tilvalgbrosjyrer hvor det innhentes vareprøver og man lager utstillinger hvor det holdes kundemøter både med og uten entreprenør for å hjelpe kunden å finne frem til sine valg.

Mye arbeid

For en utbygger vil det være nær sagt umulig å skulle forholde seg til en ulik kravliste fra alle boenheter. Derfor begrenser utbyggerne tilvalgmulighetene ved å finne en gyllen middelvei med produkter.

- Når en kunde ønsker tilvalg må dette ofte spesialbestilles. Da må arbeidsskjema og tegninger til håndverkerne og leverandører oppdateres. Ofte må også arkitekttegninger oppdateres og sendes ut til alle involverte parter. Dette fordyrer veldig, forteller vik

Videre holdes det gjerne et møte med kunde og entreprenør/utbygger, for å få avklart hvilke endringer kunden ønsker. I møtet avklares det hva som lar seg gjøre og hvilke kostnader dette medfører.  

Hva om man ønsker seg noe utenfor tilvalglisten?

- Ønsker man seg for eksempel en annen type kjøkkenvifte enn den som er satt opp som standard eller en av de som er satt opp som tilvalg begynner det å bli komplisert. Og slike ønsker dukker opp. Her kan det være mange parter som må involveres. Her må både utbygger, kjøkkenleverandør, rådgivende ingeniør for ventilasjon og arkitekt inn for å se på løsninger.

Vil man ha en egen type kjøkkenvifte kan det for eksempel føre til at et ventilasjonsanlegg må innreguleres på en annen måte enn det som var tenkt. Da må det må gjøres nye beregninger for hele bygget. Arkitekten må inn å beregne om det er plass, og eventuelt fjerne innbygging av anlegget eller legge til en innbygging slik at alt skal stemme overens.     

- Når man ser at det lar seg gjøre å tilfredsstille kunden slik at han kan få den kjøkkenviften han ønsker seg, må entreprenør gjøre om på den bestillingen som allerede ligger der. Sende tilbud til kunde, motta aksept. Videre må dette kommuniseres ut på forskjellige byggetegninger til alle involverte håndverkere.  Jeg regner med at det er allment kjent at håndverkere tar påslag på sine materialer og produkter som igjen fører til at prisene fra entreprenør til forbruker blir fordyrende.

Slik velger du smart

Når du skal velge tilvalg lønner det seg å gjøre seg noen tanker om hva du kan gjøre billig på egenhånd, og hva som lønner seg at en utbygger gjør. De mest populære tilvalgene er gulv, kjøkken, garderobe og fliser på bad. Et eksempel på noe det kan være lurt å skifte selv er for eksempel håndtak på innerdører i den nye leiligheten. Her er syv tips til hva det kan være lurt å la utbygger gjøre:

 

1)      Kjøkken - få det tilpasset fra utbygger.

2)      Garderobe – vurder utbyggerpris og markedspris opp mot hverandre.

3)      Ny kjøkkenhette - velg standard eller tilvalg. Da slipper du spesialtilpasning.

4)      Annen farge på alle vegger kan utbygger endre dersom man ikke liker den fargen som er standard

5)      Parkett - dette er dyrt å bytte i ettertid og ofte har entreprenør et godt utvalg av dette til bra priser.

6)      Innerdører – dersom de ikke er av heltre er det lurt å bytte. Utbygger har ofte bra priser.

7)      Elektro – selv om dette er dyrt bør man velge elpunkter og spotter gjennom utbygger på grunn av garanti og fordi det kan være mange skjulte løsninger.