Liten isolasjonsguide

Gå til hovedinnhold
Til bygningsformål er polystyren best kjent av skumplasttypene. Foto: Nina Granlund Sæther

Liten isolasjonsguide

Det hjelper lite med vannbåren varme eller ny vedovn hvis energien går til spille som følge av utilstrekkelig isolasjon. Her får du en liten oversikt over de mest brukte materialene.

Steinull

Steinull produseres i hovedsak av steinsorten diabas. Små mengder fenol eller formaldehyd tilsettes for å binde fibrene sammen, og silikon eller mineralolje tilsettes for å redusere støv og bedre fuktmotstand. Råvarene smeltes ved 1 600 grader, og massen blir deretter blåst ut gjennom en dyse mot en roterende flate slik at materialet blir omdannet til fiber. SteinullSteinull

Stein isolerer forholdsvis dårlig, men den spesielle fiberoppbygging danner tusenvis av små luftlommer som hindrer at luften blir satt i bevegelse. En isolasjonsplate består av mer enn 90 prosent luft. Fordi fibrene ligger både vannrett og loddrett, får platene også en viss stivhet som gjør at de tåler høy mekanisk motstand.

Steinull er markedets mest brannsikre mineralull og tåler over 1000 °C uten å smelte. Isolasjonsmaterialet har også en lyddempende effekt på grunn av sin tyngde og fiberstruktur. Steinullen tiltrekker seg heller ikke vann, og kan derfor brukes i fuktutsatte konstruksjoner.

AS Rockwool, som produserer mineralullplatene i Norge, har fabrikker i Moss og Trondheim.

225 000 husstander drar nytte av medlemsfordelene i Huseiernes Landsforbund. Klikk her for å bli medlem du også.

Glassull

Glassull er verdens ledende isolasjonsmateriale. Lange, tynne og sterke fibre gjør at glassullen blir elastisk og lett å håndtere. Glassull produseres for forskjellige isolasjonsformål i en rekke forskjellige densiteter og formater; som løsull, rørskåler, stive plater samt elastiske matter og plater. Mest brukt som bygningsisolasjon er glassull med densitet ca. 20 kg/m3. GlassullGlassull

Glassull lages på samme måte som steinull, men steinen erstattes med kvartssand, feltspat og/eller dolomitt og opp til 70 prosent resirkulert glass. Råvarene smeltes, og massen blir deretter blåst ut gjennom en dyse mot en roterende flate slik at materialet blir omdannet til fiber. Fibrene blir liggende i samme retning, og glassullen kan komprimeres ned til 1/5 av volumet. 

Glassull produseres i Norge av Glava A/S, som har fabrikker i Askim og Stjørdal.

Skumplast

Til bygningsformål er polystyren best kjent av skumplasttypene. Polystyren lages av råolje, og leveres som plater i ekspandert polystyren, EPS, eller ekstrudert polystyren XPS. Isopor er eksempel på det siste. I Norge produserer denne type isolasjon blant annet av Glava og Sundolitt.

Platene består av 98 prosent luft som er fanget og lukket inne i plastceller. Platene har høy trykkstyrke og har god bestand mot mekanisk påkjenning. De brytes ikke ned av organiske materialer som råte og mugg, men kan tiltrekke seg maur. De tyngre kvalitetene har som regel bedre varmeisolasjonsevne og større trykkfasthet enn tynne.

Cellulosefiber

Celluloseisolasjon lages av returpapir eller trefibermasse. Råmaterialet males opp og går gjennom en prosess som gir det en ull-lignende konsistens. Så tilsettes forskjellige brannhemmende tilsetningsstoffer, blant annet borsalter.

Celluloseisolasjon leveres som løsull, matter eller dyttestry. Løsullen blåses på plass med trykkluft. Materialet er derfor spesielt egnet til etterisolering ved innblåsing.

Cellulosefiberen har større evne til å magasinere varme enn mineralull. Det organiske isolasjonsmaterialet «puster» og holder treverket tørt og fritt for sopp og råte. Foretrekkes ofte til antikvariske bygg, og kan brukes uten plast som dampsperre.

Isocell produseres i Sverige og leveres av Norsk Celluloseisolasjon AS som holder til i Nordfjordeid.

Isolasjonsverdier

Isolasjonsegenskapene varierer lite mellom isolasjonstyper som glassull og steinull, plastisolasjon og celluloseisolasjon.

Lambda (…) er den ellevte bokstaven i det greske alfabetet. I byggebransjen brukes lambda eller “lambdaverdi», om isolasjonens effektivitetsgrad. Lambdaverdien angir termisk konduktivitet, også kalt spesifikk varmeledningsevne. Verdien uttrykker altså varmestrømmen gjennom materialet ved en gitt temperaturforskjell. Måles i W/mK. Jo lavere tall, desto bedre.

Stillestående luft har en lambdaverdi på 25.

Glava har nylig flyttet hovedklassen glassull ned til lambdaverdi 35, men leverer også Glava Extrem 33.

Standardproduktene innen steinull har en lambdaverdi på 37.

EPS som brukes i grunnisolasjon har lambdaverdier mellom 35 og 38.

XPS, som i hovedsak brukes i grunnmursisolasjon, har lambdaverdier på 34 og 37.

Aerogel, som er luftfylte silikakuler i nanostørrelse, har lambdaverdier fra 18 og kan utvikles nedover mot 12. 

Kilde: Bygg.no

.