Kartverket hadde en målsetning om at alle i Norge skulle få en egen veiadresse innen 2015. Men fortsatt er det 34 kommuner uten så mye som en eneste veiadresse.

- Per 31. august i år hadde 84,5 prosent av eiendommene i Norge veiadresse. Vi har et mål om at 85 prosent vil være nådd innen utgangen av 2015, og 90 prosent innen utgangen av 2016, forteller Inger Kristiansen, prosjektansvarlig i Kartverket. 

Lurer du på hva som er lov? Les Lov om stadnamn her >>


Følelser

Det er imidlertid ikke bare-bare å finne navn til områder som ikke har noe offisielt navn fra før.

- Etter at kommunene har parsellert, dvs sagt at fra det krysset til det krysset skal det være en vei som skal ha et navn, kommer navneforslaget og med det kommer også diskusjonene. Det handler om følelser. Når veien forbi gården din plutselig har fått et annet navn enn gården din; eller veien du alltid har kalt én ting blir hetende noe annet – da settes følelsene i sving, sier Kristiansen.

Hun mottar presseklipp om temaet fra hele Norge og forteller at det krangles over det ganske land. Kranglingen forsinker gjerne en allerede langdryg prosess: En navneprosess tar gjerne to år fra begynnelse til slutt. Og den kan dessuten lett komme langt bak i rekken over hvilke oppgaver kommunen prioriterer. Det er nemlig ikke lovpålagt å innføre veinavn. Dermed prioriterer mange kommuner andre mer presserende oppgaver. Likevel er det et mål for et mer effektivt samfunn.

Stedsnavntjenesten gir råd om skrivemåten av stedsnavn. Les mer om stedsnavntjenesten her.

- Det er ikke bare i nødsituasjoner man trenger en veiadresse. Post, taxi, hjemmetjenester – alle som skal finne frem steder de ikke har vært før kan ha nytte av at det blir enklere å finne frem, påpeker Kristiansen.


Enklere

Selv om Kartverket har et mål om å få på plass veiadresser i hele Norge, er det fullt lovlig for kommunene å operere med bare såkalt matrikkeladresse, det vil si en tallrekke med gårds- bruks eventuelt festenummer og så videre. Problemet med slike adresser er at de er skrekkelig vanskelige å finne frem til, hvis man ikke er kjent i et område.

- For bare 20-30 år siden var lokalkunnskapen og –forankringen en helt annen. I dag er alt mer sentralisert og profesjonalisert. Se bare for deg å skulle fortelle AMK-sentralen at ambulansen må kjøre hovedveien frem til butikken på hjørnet, svinge inn til venstre, forbi det brune huset og så… Da er det jo mye bedre å oppgi en adresse som raskt kan plottes inn på GPS-en, påpeker Kristiansen.