Enkelte kommuner har innført vanningsforbud med hageslange og spreder; andre har datovanning og atter andre oppfordrer til restriktiv vanning. At det er høyt forbruk av vann på de aller varmeste dagene er lett forståelig for de fleste; men hva skyldes egentlig restriksjonene? Vi må da ha nok vann i Norge – særlig etter den snøtunge vinteren vi har lagt bak oss?

 

Kan ikke bli mer enn fullt

Kommunikasjonssjef Trond Ottersen i Oslo kommune forklarer at det kan være ulike grunner til det når vi bes om å stenge utekrana:

Skjermbilde fra Yr.no Tørt og varmt: Det er tørt og varmt over store deler av landet, og i mange kommuner merkes det på vannforbruket.- Forklart enkelt kan problemet enten ligge i vannkildene, eller i infrastrukturen. I vannkildene passer man kontinuerlig på at vannstanden er så optimal som mulig. De fleste regulerer dette med oppdemminger rundt vannkilden. Når det har vært en snørik vinter kan man jo lure på hvorfor man ikke bare kan ta vare på alt, men vi må huske på at det er enorme mengder det er snakk om her, og det som går over det naturlige maksimumsnivået til en vannkilde kan man rett og slett ikke lagre, sier Ottersen.  

 

Må renses

Når det kommer til infrastrukturen, har denne to flaskehalser når vannforbruket er høyt. Det ene er vannbehandlingen.  

- Alt vann som kommer ut til husstander og andre skal gå gjennom vannbehandlingsanlegg med hygieniske barrierer. Det som er utfordringen i Oslo nå, er vannbehandlingskapasiteten. Når forbruket er stort nærmer vi oss grensen for hva vi klarer å behandle, sier Ottersen.

Den andre flaskehalsen er rørsystemet. Når det brukes svært mye vann på en gang vil det føre til lavere trykk i enkelte områder. Ved branner kan det påvirke brannvesenets slukkekapasitet.

 

Tusen melkekartonger i hagen

I Norge bruker hver enkelt av oss mellom 140 og 160 liter vann i døgnet – det er altså ikke småtterier det er snakk om. Spiller det da egentlig noen rolle om du setter på sprederen noen timer eller ikke? Så absolutt. En vanlig hageslange spyler ut om lag 1 000 liter vann per time. Forsøk å se for deg 1 000 melkekartonger utover plenen.

- Jorden absorberer jo vannet, så det kan være vanskelig å fatte hvor mye som faktisk spyles ut. Men hagevanning er altså ikke småtteri, sier Ottersen.

 

Bør vi alltid spare?

Men sånn generelt – har det noe for seg å spare vann i Norge? Vi har jo nok av det, har vi ikke?

- Det er sammensatt. Vi har vann, ja, men alt forbruksvann må gjennom vannbehandlingsanlegg som krever ressurser. Mange steder må man også bruke betydelige ressurser på pumping. Rent økonomisk har det altså en betydning å redusere forbruket. Rent miljømessig er det jo også et spørsmål om man skal drive rovdrift på naturressurser, om de enn er fornybare, sier Ottersen.

 

Slik kan du få et lavere vannforbruk til hagevanningen:

  1. Pass på at utendørs kraner ikke står og lekker.
  2. Prioriter vanning av blomster og busker framfor plenen dersom det blir nødvendig med begrenset vanning.
  3. Ta vare på regnvannet i for eksempel en tønne, og bruk det til å vanne blomster.
  4. Led takvannet inn i busker eller blomsterbed.
  5. Vann helst om kvelden. Hvis du vanner i solskinn fordamper det meste av vannet.
  6. Juster opp knivene på gressklipperen slik at gresset ikke klippes for langt ned. Da tåler det bedre sol og tørke, og blir ikke så fort tørt/brunt.
  7. Det er viktig at plenen får nok vann når du vanner. Såkalt skvettvanning fører til grunt rotsystem og tørkesvak plen. Eldre plener på dyp jord klarer seg med ei rotbløyte hver 14. dag. 
  8. Ved brannutrykning i eget område: Stopp hagevanningen, slik at det blir nok vann til slokkearbeidet.

KILDE: Norsk Vann.