Tekst: Gisle Orlund.

Den store hjørnesteinen i det digital hjemmet er internett. For å si det på en litt annen måte, det er tilgangen til nettet som betyr alt.

Bor du i et borettslag eller et leilighetskompleks er dette stor sett ordnet via avtaler for alle som bor i blokken eller borettslaget.

Bor du i eget hus, må du gjerne ordne dette selv.

Må du ordne det selv er dette ganske enkelt. Snakk med naboene og spør hva de bruker.

Er det et kabelselskap eller en nettleverandør som er dominerende i ditt nabolag, kan det lønne seg å gå for det. Ofte kan du få alt fra samme leverandør.

Vi tenker da på selskaper som for eksempel Get, Altibox og Canal Digital. Her får du tjenester som TV, internett, nettelefoni og mye annet fra en og samme leverandør.

Dette er slett ingen dårlig løsning og går noe galt er det bare ett selskap å ringe til.

Nettverket

La oss forutsette at du har nettløsning helt frem til hullet i veggen.

Det du behøver å gjøre nå, er å bestemme hvilken hastighet du vil ha på nettverket. Dette oppgis gjerne i megabit pr. sekund eller Mbps som er forkortelsen.

Det er ikke særlig viktig å forstå nøyaktig hva det er. Det som er viktig, er hvor høyt tallet som står foran betegnelsen trenger å være. Dette kommer an på hva du skal bruke nettverket ditt til.

La oss se på noen praktiske eksempler. Hvis du ikke har unger i huset og stort sett bruker nettverket ditt til å lese aviser, litt surfing, noe nettbank og e-post, klarer du deg fint med en moderat hastighet et  sted mellom 4 Mbps og 20 Mbps. 

Skal du leie film via nettet, se en del video og kanskje har et barn som spiller litt, bør du velge noe mellom 20 Mbps og 30 Mbps, kanskje litt høyere. 

Har du tenåringer i huset og i tillegg bruker mange avanserte tjenester selv, må du dra til litt mer.

Kanskje både du og ektefellen også spiller via nettet. Du leier film, laster ned store filer i forbindelse med jobben og hele familien strømmer musikk. Da har du behov for noe som smeller litt og noe opp mot 70 Mbps burde holde. 

Hvis du ikke har helt særegne behov skal du ikke la deg lokke over dette. 70 Mbps er for dem som virkelig trenger noe med smell i. Alt over dette er for dem med helt spesielle behov.

VELG RIKTIG: Nettverket som kommer inn i boligen er grunnlaget for all kommunikasjon mellom digitale enheter innendørs. Foto: Colourbox.

 

Boksen

Det du også må ta stilling til er boksen som skal kobles i veggen.

Dette skal vi komme nærmere inn på i en senere artikkel, men hvis du ser en del på TV og leverandøren din tilbyr dette, anbefaler vi en løsning som kombinerer internett og TV i samme boksen.

Dette er gjerne en eller annen form for PVR. De fleste store leverandørene tilbyr dette og du slipper en masse ledninger, bokser og koblinger.

Trådløst nettverk 

Kabling er ut. Men skal du ha et trådløst alternativ i huset, må du kjøpe en ruter. Her er det enkleste å ta seg en tur til en av de store kjedene, til butikker som Elkjøp, Expert, Lefdal eller liknende.

Problemet med de store butikkene er at utvalget er så enormt at man rett og slett blir litt snøblind. Det er imidlertid ikke så vanskelig som man skulle tro.

Hva man skal velge kommer ofte an på hvordan boligen din ser ut.

Har du en leilighet av normale proporsjoner holder det ofte med en ganske billig variant som ikke er alt for avansert. Vi snakker da i området rundt 500 kroner, faktisk ofte under det også.

Jo større boligen er og jo flere tykke vegger vi snakker om, jo viktigere er det å være kresen når man velger en trådløs ruter. Prislappen går også gjerne opp, men vi snakker ikke om mer enn en tusenlapp eller 1 500 kroner for en avansert variant.

En liten kontroll viser at den dyreste du kan kjøpe på elkjop.no koster 1 400 kroner.

En ruter må ikke velges bare på grunn av prisen. Det er mange som lager rutere som legger vekt på design og da er det utseendet du betaler for, ikke ytelsen.

Har du en litt trøblete bolig med mange vegger, etasjer etc., er det detaljer som antall antenner og slike ting som teller.

Dette må du fortelle til dem som står i butikken. Da får du forhåpentligvis noen gode råd. Spør om slike ting som rekkevidde og nevn gjerne at du har flere etasjer eller ekstremt kompakte vegger.

Sitter du med en enkel leilighet kan du snakke mer om utseendet på ruteren. Da kreves det gjerne ikke så mye ytelse i form av antenner.

 

GODE SIGNALER: En ruter kommer i mange former og fasonger. En med mange antenner vil naturlig nok ha større rekkevidde enn en uten.

 

Plassering

Hvor skal ruteren stå? Dette er det vanskelig å være veldig generelt på.

Det vi kan si med sikkerhet er at hvis du putter den trådløse enheten inn i et skap, bak bøker i en hylle eller generelt bak eller inni noe som helst, gjør du deg selv en bjørnetjeneste.

Ytelsen blir redusert, lengden som signalene rekker blir mindre og alt blir kort fortalt dårligere. Er du i en enebolig med flere etasjer bør du vurdere hvor du trenger den beste dekningen og plassere ruteren der.

Du bør også vurdere om du kan plassere den slik at du har dekning i alle etasjer. Det samme gjelder i leiligheter. Plasser ruteren der du får beste dekning over alt.

Slike målinger er ikke særlig vanskelig. Sett opp ruteren, og ja – du må lese bruksanvisningen, ta deg en tur med en bærbar maskin til alle stedene du kommer til å trenge dekning og sjekk hvordan ytelsen er. For deg med hage eller balkong er det viktig å teste litt der også.

Uten dekning?

Hva skal du gjøre hvis du ender opp uten dekning på steder du gjerne vil ha det? Vær sikker på at du har prøvd alt først.

Hvis alle forsøk mislykkes, er det bare å bite i det sure eplet. Du trenger et eller annet som utvider de trådløse signalene.

Det du da trenger er et såkalt aksesspunkt eller en trådløs utvider. Dette er et produkt som utseendemessig ligner ruteren du allerede har installert.

Forskjellen er at du kobler utvideren opp mot ruteren trådløst.

Du må plassere den omtrent der signalene begynner å bli dårligere. Denne enheten tar da signalene fra ruteren og formidler dem videre.

Du dekker et langt større område enn du ville hatt med bare ruteren, og resultatet blir mye bedre. Det kan også løse problemer knyttet til vanskelige vegger og andre hindringer.

Husk at alle trådløse signaler gjør en kombinasjon av å gå gjennom vegger eller også reflekteres fra dem, som en kule i biljard. Hvis du er slik anlagt, kan du planlegge med dette for øyet.

Litt grunnleggende sikkerhet

BEDRE FØRE VAR: Sikkerhet er vesentlignår du skal koble huset og beboerne opp mot internett. Foto: Colourbox.

Det siste vi skal ta med i denne artikkelen er litt grunnleggende sikkerhet.

La oss ta det enkleste først: Alle trådløse rutere har et navn. Dette kalles en SSID på fagspråket. Denne identiteten er satt opp med et standardnavn fra fabrikken. Du bør derfor gi den et eget navn du husker. Det kan være hva som helst, fra navnet på bikkja til tippoldemors pikenavn.

Hvordan du endrer dette fra det som er standard til ditt eget, varierer fra produsent til produsent, så ta en tur innom bruksanvisningen. 

Når du har endret SSIDen til det navnet du vil ha, bør du velge å skjule nettverket for andre. Det betyr at andre som søker etter et tråløst nettverk ikke ser navnet uten videre.

Husk også å sette et passord på nettverket. Dette trenger ikke være så veldig avansert, men heller ikke noe som en fremmed klarer å gjette seg til. Med andre ord: Ikke navnet på kjæresten, bikkja eller et av barna.

Lag gjerne en kombinasjon av bokstaver, både små og store. I tillegg kan du gjerne legge inn et tall. Poenget er å lage et passord det er mulig å huske.

Du skal kunne koble deg opp mot ditt eget nettverk. Hvis du lager et passord du ikke klarer å huske selv, er noe av poenget borte.

Litt mer sikkerhet

Det er viktig å lese litt om ruterens funksjon.

Nesten alle har såkalte brannmurer innebygget . Dette er hindringer for at fremmede ikke skal slippe inn i nettverket med uhumskheter som ødelegger filer og bilder eller snoker i annen informasjon du har liggende.

Dette er også første hinder for uvedkommende å kunne samle informasjon gjennom nettverket ditt.

Interessante ting for snokere er alt fra passord til koder i nettbanken, så dette er det viktig å være nøye med.