Tomme presteboliger landet rundt

Gå til hovedinnhold

Tomme presteboliger landet rundt

Regjeringen avviklet boplikten for prester i Den norske kirke 1. september 2015, og mange har valgt å flytte. Hva skjer med alle de fraflyttede presteboligene?

Tradisjonelt sett har presten bodd i soknet eller prostiet, men regelendringen gjør at det nå er fritt frem å velge bolig og bosted.

Bor prestene frivillig i en tjenestebolig med moderat husleie, kan dette utløse en fordelsbeskatning.

Fordelsbeskatningen kan for mange bli en betydelig utgift, derfor velger mange prester nå å flytte. Berit Øksnes i Asker er en av dem.

– Jeg ville fått en økning i leie fra i underkant av 4 000 kroner til rundt 14 000 kroner, forteller hun.

225 000 husstander drar nytte av medlemsfordelene i Huseiernes Landsforbund. Klikk her for å bli medlem du også.

Borett, men ikke boplikt

Berit Øksnes har hatt fem fine år i Asker prestebolig, og skulle gjerne blitt boende hvis hun hadde hatt mulighet.Berit Øksnes har hatt fem fine år i Asker prestebolig, og skulle gjerne blitt boende hvis hun hadde hatt mulighet.

Prestene kan altså fortsette å bo i tjenesteboligen på samme vilkår som før. Husleien er i dag på i underkant av 4 000 kroner i måneden, uansett størrelse og beliggenhet. Ved ansettelsen har prestene fått en borett så lenge de er i stillingen, mens de tidligere hadde en boplikt.

Husleien vil fortsette å være den samme, men prestene må nå betale fordelsskatt av differansen mellom subsidiert leie og reell markedsverdi. For mange medfører dette en sterk skatteøkning.

Norske kommunene eier i dag cirka 525 presteboliger, mens Opplysningsvesenets fond, Ovf, har cirka 420.

Så hva skjer nå med de gamle presteboligene som mange steder er viktige kulturminner?

 

 

 

Valgte å flytte

Prost Berit Øksnes er en av dem som har valgt å flytte. Hun flyttet fra Asker prestegård i september, etter å ha bodd i den 500 kvadratmeter store boligen i fem år.

Prost Berit Øksnes synes det er synd at færre prester fremover vil bo i presteboliger tilknyttet  menigheten.Prost Berit Øksnes synes det er synd at færre prester fremover vil bo i presteboliger tilknyttet menigheten

– Grunnen til at jeg flyttet var at fordelsbeskatningen av å bo på prestegården i Asker gjorde at det ikke var hensiktsmessig for meg å bli boende. Jeg bodde der alene, og de nye reglene ville innebære en økning i leie fra i underkant av 4 000 kroner til rundt 14 000 kroner i måneden. Om man vil bli boende er jo et valg, en prioritering, men i mitt tilfelle ble det lite hensiktsmessig, forteller hun.

Øksnes bor nå i Halden, og har skaffet seg en pendlerbolig i Asker. Hun sier selv at hun nå er et av de første eksemplene på at det ikke lenger blir like enkelt å delta så ofte og mye som man vil i menigheten.

– Jeg opplever at dette er en ordning som går ut over forholdet mellom menighet og prest. Man vil gjerne ha presten nært enten han eller hun er på jobb eller ikke, dette blir nå vanskeligere. Så jeg er sikker på at den nye ordningen vil merkes i menighetene.

Hun forteller at veldig mange har tatt kontakt med henne fordi de synes det er trist at presten har flyttet og at vinduene i prestegården er mørke.

– Både kirkegjengere og andre har et forhold til prestegården, så dette er en stor forandring for mange, påpeker Øksnes.

Kulturminner

Opplysningsvesenets fond har et betydelig antall prestegårder og presteboliger med særlig stor kulturhistorisk verdi. Disse skal beholdes i fondets eie. Det pågår for tiden en diskusjon om hvilke boliger som bør prioriteres, i utgangspunktet gjelder dette rundt 140 boliger.

Asker  prestegård ligger like nordøst for Asker kirke, og hele fem av bygningene på gården er fredet. Nå står hovedbygningen tom.Asker prestegård ligger like nordøst for Asker kirke, og hele fem av bygningene på gården er fredet. Nå står hovedbygningen tom.

– Dette er en pågående prosess som kommer til å ta mange år. Det er en stor endring både for prestene og for oss som boligforvalter, så dette kommer til å bli en krevende jobb, sier Judy Velle Hafredal, kommunikasjonsdirektør i Ovf.

Av disse 140 er cirka 45 boliger i områder der det trengs bolig for å rekruttere prest. Ovf legger stor vekt på at det skal bo prester i de kulturminneeiendommene som fondet velger å beholde, og vil tilrettelegge for dette.

– Hittil er det rundt 20 prester som har valgt å flytte ut av presteboligen, men vi regner med at det vil bli flere, sier Hafredal. Hun forteller at de også flere steder har tilbudt midlertidig utleie til kommuner for å huse flyktninger.

Kjøp av tjenestebolig

Ovf vil etter hvert selge mange boliger som ikke trengs som tjenesteboliger, og arbeider nå med å kartlegge prestenes interesse for å kjøpe sin tjenestebolig.

– Hittil har 13 prester meldt interesse for å ta over boligen, men det er vanskelig å si noe sikkert om tallet her da dette ikke nødvendigvis kommer til å ende i salg, sier Hafredal.

Ovf regner med å selge om lag 200 presteboliger de neste ti årene. Boligene vil kunne selges til markedspris der det ikke er spesielle hensyn som tilsier en annen løsning. Der det er hensiktsmessig kan man også overta boligen til takst.

Hvis prestene ønsker å kjøpe en kommunal tjenestebolig må presten selv ta kontakt med kommunen.

loo@huseierne.no

Mer fra Huseierne

Se alle artikler
Huseiernes politiske medarbeidere sammen med miljøvernminister Bjelland Eriksen

Nye tall viser: Kraftig økning i kommunale avgifter de neste årene

Les mer