Myndighetene er bekymret for den høye boligprisveksten og frykter at høy gjeld i husholdningene kan true stabiliteten i norsk økonomi. Prisstigningen på Oslo-leiligheter var helt vill i 2016 og OBOS-boliger i Oslo-området hadde en prisoppgang på nesten 30 prosent. Det er lett å forstå myndighetenes bekymring. Lave renter har ført til at stadig flere har kjøpt ekstraleiligheter, såkalt sekundærboliger, for å ta del i prisgaloppen.

Leder av samfunnsavdelingen Kristin Gyldenskog

Når drosjesjåføren forteller at han nylig kjøpte en ekstra leilighet i Oslo for å tjene masse penger på en forventet prisstigning, er det grun til å stoppe opp litt. Spesielt hvis frisøren din sier nøyaktig det samme. De tre første månedene i fjor ble 44 prosent av boligene under 60 kvadratmeter i Oslo kjøpt av en annen person enn den som bor i leiligheten, viser tall fra Eiendomsverdi. Det er dette finansminister Siv Jensen har slått ned på ved å øke egenkapitalkravet til 40 prosent ved kjøp av sekundærbolig i Oslo. Det blir spennende å se i hvilken grad denne innstrammingen kommer til å påvirke boligprisutviklingen i Oslo i 2017.

Bør kreve fastrentelån
Selv om finanministeren skal ha ros for å ha innført en egen Oslo-regel for å få lån til kjøp av sekundærbolig, mener vi det er uheldig med et krav om 15 prosent egenkapital for å kjøpe sin egen bolig. Dette kravet rammer unge mennesker som ikke har foreldre som kan hjelpe dem inn i boligmarkedet. Innstrammingen går også utover unge som tjener godt, men som har lav egenkapital. Banken kan måtte avslå et boliglån selv om kundens betjeningsevne er god. Vi ønsker at egenkapitalkravet på 10 prosent gjeninnføres.
Vi skjønner at myndigheten frykter at høy vekst i boligprisene kombinert med høy gjeld i husholdningene kan føre til problemer i norsk økonomi. Huseiernes Landsforbund mener at løsningen er at boliglånskunder med lav egenkapital blir skjøvet i retning av fastrentelån. Minst halvparten av boliglånet bør bli tatt opp som fastrentelån hvis man ikke har 15 prosent egenkapital ved kjøp av sin første bolig.

Slå ned på forbrukslån
Flere økonomer mener at en naturlig konsekvens av innstramninger på boliglån, er at etterspørselen etter forbrukslån vil øke. Det kan se ut som at det har slått til. Norges Bank mener innføringen av strengere krav til nye boliglån kan ha påvirket etterspørselen etter forbrukslån. Veksten i forbrukslån er dobbelt så høy som veksten i samlet kreditt til husholdninger. Vi mener myndighetene bør slå hardt ned på den aggressive markedsføringen av forbrukslån. Den kraftige veksten i forbrukslån er bekymringsfull og Huseiernes Landsforbund ønsker å stramme inn eller forby reklame for usikret kreditt. Den skaper betalingsproblemer blant de svakeste og kan utgjøre en fare for stabiliteten i norsk økonomi. I tillegg mener vi det bør settes et rentetak, altså et øvre tak for maksimal rente på både forbrukslån og kredittkort, samt at det innføres et gjeldsregister.