Finans Norge og Finansieringsselskapenes Forening er blitt enige om en bransjenorm for markedsføring av forbrukslån og kreditt. Aggressiv markedsføring av forbrukskreditt har tatt av de siste årene og Norge har blitt et paradis for utlånerne.
Leder av samfunnsavdelingen Kristin Gyldenskog
Kraftig vekst i forbruksgjeld
Veksten i forbruksgjeld er dobbelt så høy som veksten i samlet kreditt til husholdninger og utgjør rundt 12 prosent av husholdningenes totale renteutgifter. Den sterke veksten i forbrukslån har gjort flere norske husholdninger mer sårbare. Huseiernes Landsforbund mener den kraftige økningen i forbruksgjeld er urovekkende og gir grunn til bekymring. Bankene som profilerer forbrukslån har ekstremt god lønnsomhet og en bransjenorm er langt fra nok for å hindre at norske husholdninger kan få betalingsproblemer. Finansbransjens egne tiltak kommer mens regjeringen sluttbehandler et forslag fra Forbrukerombudet om å stramme inn på markedsføring av kreditt.
Hopper bukk over mye
Det er flere forhold vi mener burde vært innskjerpet, som bransjestandarden fra finansnæringen ikke berører. Dette gjelder at kunden får rabatt, når man betaler med kredittkort i stedet for vanlig debetkort. Mange forbrukere er ikke engang klar over at de tar opp gjeld ved å betale på denne måten. Forslaget fra finansnæringen mangler også en forståelse av at butikker er en dårlig arena for salg av kreditt. Forbrukere må treffe rasjonelle, veloverveide valg når det gjelder noe så viktig som å pådra seg dyr forbruksgjeld. At ansatte i butikkene gjerne mangler kompetanse om kreditt gjør ikke saken bedre.
Uansvarlighet uthuler tillitt
I Finansnæringens etikkplakat står det at «Finansnæringens oppdrag blant annet er å arbeide for økonomisk trygghet for enkeltmennesker». Det står også at «Aktiv selvregulering, gode bransjestandarder og andre fellestiltak skal sikre tillit til næringen.» Men tillitten til finansnæringen bygges ned av den aggressive markedsføringen av forbrukslån. I flere sparebanker i dag kan kundene låne 10 000 kroner til ca. 100 % effektiv rente i et år. Samtidig er mange finansieringsselskap tydelige på at de ikke bryr seg hva lånet brukes til. Det innebærer også at finansieringsselskapene heller ikke bryr seg om at forbrukslånet brukes til å dekke kravet til 15 prosent egenkapital ved kjøp av boliglån. Slik uansvarlighet reduserer tilliten til bransjen ytterligere. Det er grunn til å være bekymret for betalingsproblemene dette skaper blant de svakeste, men også grunn til å være bekymret for at den kraftige veksten skaper ustabilitet i norsk økonomi. Huseiernes Landsforbund støtter forslaget fra Forbrukerombudet om å stramme inn eller forby reklame for usikret kreditt. Et rentetak, altså en øvre grense for maksimal rente på både forbrukslån og kredittkort bør utredes og vi støtter at det innføres gjeldsregister i Norge. Utlånshaiene som svømmer fritt i Norge må stoppes.