Advokat Einar Frigland i Huseiernes Landsforbund
For skatteåret vi er inne i, 2017, har Stortinget fattet to vedtak som i sum kan bety en dobling av formueskatten for mange eiere av sekundærbolig: Det første er at ligningsverdien øker fra 80 % til 90 % av reell verdi, det andre er at gjelden som tilordnes slike boliger ikke lenger skal telle «krone for krone». Nå skal gjelden verdsettes «med rabatt», lik den formuesrabatten man har på sekundærbolig. Altså 90 % her også. I sum fører disse tiltakene til en stor økning i skatten; i vårt eksempel nedenfor til en dobling.
Vi forutsetter at du har en sekundærbolig som er verdt 4 millioner. Denne har du belånt med 2,6 mill. Vi forutsetter at verdi og gjeld ikke endres fra 2016 til 2017, så vi får sammenlignbare tall. For å rendyrke regnestykket ser vi også bort fra bunnfradraget; mange eiere av sekundærbolig vil uansett ha «brukt opp» dette på annen formue. Vi får da disse tallene:
La oss også nevne Oslo spesielt: Som kjent har prisene i hovedstaden steget med ca 20 % siste år. Det gjør at ligningsverdien på boligene skyter kraftig i været for 2017, og gjør effekten av skatte-tiltakene her enda større: I eksempelet vårt vil formueskatten for en Oslo-bolig i 2017 øke til 16.830 kroner, eller en 3-dobling av skatten fra i fjor. Fristelsen til å selge sekundærbolig og ta gevinst nå, blir neppe mindre på denne bakgrunn.
I vårt eksempel har eieren i 2016 en skatt som tilsvarer ca en halv netto månedsleie. For 2017 øker skatten til ca en hel netto månedsleie, noe som nok vil gjøre inntrykk. Legg så til at de som har en eller to sekundærboliger som en midlertidig pengeplassering gjerne baserer seg på verdistigning på boligen, noe som i tiden fremover ser ut til å bli en tvilsom forutsetning: Prisene stabiliserer seg og ekspertene spår utflating.
Oppsummert: Myndighetene vil ha ned prisene på boliger i pressområder og styre eierskapet bort fra utleiere og over til brukere. Med dette bykset i formueskatt gjør de mye for å nå sine mål.