Tekst: Kari G. Dølgaard
Selv om vinduene i en vanlig bolig utgjør kun fem til ti prosent av boligens totale ytterflater, kan vinduene stå for opp mot 40 prosent av boligens varmetap.
Det kan derfor være en smart investering å bytte ut vinduer som gir kaldras og energitap.
U-verdi i vinduer
En U-verdi er et mål på hvor god varmeisolasjon en bygningsdel har.
En lav U-verdi for vinduer betyr at vinduet har en god isolasjonsevne.
Byggteknisk forskrift (TEK17 §14-3) har i dag et minstekrav for nye vinduer med U-verdi på 1,2.
U-verdien er bedre desto lavere den er. Hvis du kjenner til boligens byggeår og har originalvinduer, får du her en indikasjon på dine vinduers U-verdi:
- Passivhus (NS 3700) - U-verdi på 0,8
- Nye forskrifter 2007 - U-verdi på 1,2
- Byggeforskriftene 1997 - U-verdi på 1,6
- Byggeforskriftene 1987 - U-verdi på 2,4
- Byggeforskriftene 60-70-tallet – U-verdi på 2,6
- Byggeforskriftene 40-tallet – U-verdi 2,8
I Enovas liste ser vi altså at vinduer satt inn eller skiftet så sent som på 90-tallet har en høyere U-verdi enn dagens krav til U-verdi på 1,2.
Har vinduene dine en U-verdi over 1,2 er de altså modne for utskiftning.
Derimot skal vinduer i boliger bygget etter 2007 ha gode nok vinduer ifølge minstekravene i dagens forskrift.
Type vindu og totale U-verdi
En U-verdi målt midt på glasset vil bli lavere enn når ramme og karm regnes med. Jo tykkere glass og ramme, desto bedre isolasjon.
Denne listen beskriver forskjellige typer vinduer og U-verdien målt på hele vinduet:
- Enkelt glass i ramme – U-verdi på 5,0
- To glass i koblet vindu – U-verdi på 2,4
- Tolags isolerrute – U-verdi på 2,4
- Tolags isolerrute med ett belagt glass og luft – U-verdi på 1,6
- Tolags isolerrute med ett belagt glass og argongass – U-verdi på 1,4
- Tolags isolerrute med belagt glass, argongass, varmkant, ny ramme og karm – U-verdi på 1,2 til 1,1
- Trelags isolerrute med to belagte glass, argongass, varmkant, ny ramme og karm – U-verdi på 1,1 til 0,9
- Trelags isolerrute med to belagte glass, argongass, varmkant, isolert ramme og karm – U-verdi på 0,9 til 0,7
Hva slags vindu har jeg?
Alle isolerglassvinduer skal være merket med dato og egenskaper (produsent) i avstandslisten mellom glassene.
Hvis du har gamle vinduer med isolerglass, kan de ha vært produsert fra 1965:
- Norske isolerglass datert fra og med 1965 til og med 1975, og utenlandske isolerglass datert til og med 1979, inneholder PCB (må leveres som spesialavfall hvis de byttes).
- Norske isolerglass produsert etter 1975 og utenlandske isolerglass produsert etter 1979 (inneholder ikke PCB).
- Vinduer med to perforerte eller hullstiplede linjer på hver side i avstandslisten er produsert etter 1979.
- Isolerglass merket med blekk i avstandslisten og isolerglass merket «Thermopane» er produsert etter 1979.
Energispareglass
Energispareglass består av to- eller trelags glass. I tidligere år var rommet mellom glassene fylt med luft.
I dag brukes vanligvis gassen argon, fordi gassen isolerer bedre enn luft. På avstandslisten vil du da for eksempel finne koden 4-15AR-4.
Bokstavkoden AR betyr at det er argongass mellom glassene, og vinduet er da forholdsvis nytt.
Et vindu med tolags isolerglass produsert etter 2007 skal ha en U-verdi på 1,2, og er altså godt nok i henhold til dagens minstekrav for U-verdi i nye vinduer.
Et vindu med trelags isolerglass produsert etter 2007 skal ha en U-verdi på 0,8, som altså er bedre enn minstekravet for nye vinduer.
Forskjell på eldre og nyere boliger
Bygger du et nytt hus, vil et trelagsvindu være standard etter kravene i TEK17.
I en bolig som renoveres eller pusses opp, anbefales det å skifte til trelagsvinduer der dette er mulig.
Når du setter inn trelagsvinduer i en yttervegg med lite isolasjon, kan du oppleve at det kondenserer på utsiden av vinduet ved visse værforhold.
Dette er bare tegn på at vinduene fungerer som de skal og har god isolasjonsevne.
Har du et verneverdig hus?
Har du et gammelt hus med bevaringsverdige vinduer, eller gamle vinduer i helt fin stand?
I stedet for å bytte ut hele vinduet, så kan man skifte kun selve glasset i vinduet til trelags isolerglass. Dette koster gjerne mindre enn et nytt vindu.
Ofte er eldre karmer for smale til å installere trelagsvinduer, men dette finnes det løsninger på i dag. Det er firmaer som kan levere trelags glass med U-verdi helt ned i 0,5 som er tilpasset montering i eldre karmer.
En engangsinvestering
Et vanlig norsk trevindu bør holde i 30 år, kanskje så lenge som 50 år, noe som vil bero på vedlikehold, klimabelastning og hvilket bygg de skal inn i.
Vinduer skifter du altså sannsynligvis bare en gang i løpet av botiden i boligen.
Huskeliste når du skal kjøpe vindu
- Velg vinduer med bedre U-verdi enn forskriftskrav (1,2), dette er normalt 3-lags vinduer.
- Enova anbefaler vinduer med U-verdi på 1,0 eller bedre.
- Passivhusvinduer skal ha U-verdi på 0,8 eller bedre.
- Velger du likevel 2-lags vinduer, bør disse ha varmkantlist for å unngå kondens- og rimdannelse på glassets nedre del.
- Vurder om du har behov for vinduer med ekstra støydemping og solavskjerming.
- Hvor mye vedlikehold krever vinduet?
- Vinduer bør være godkjent av Norsk Dør- og Vinduskontroll, og det er viktig at de blir korrekt montert uten luftlekkasjer rundt vinduet.
- Dersom du ikke skal gjøre jobben selv, bør du be om pris inklusive montering.
- Vendbare vinduer over andre etasje bør være innadslående, slik at de enkelt kan rengjøres og vedlikeholdes fra innsiden. Det finnes også selvrensende vinduer på markedet.
- Vinduer bør ha barnesikring.