Hagemøbler har antagelig godt av en skikkelig rengjøring før de ryddes vekk, eller dekkes til. Da holder de seg også lengre.

Kanskje trenger blomsterbedene noen blomsterløker for å fargelegge fellesrommet tidlig neste år?

Løvet som har falt kan rakes sammen og legges rundt planter i blomsterbedet og rundt røtter på busker og hekkplanter. Det tilfører næring samtidig som det beskytter plantene mot tøft høst- og vintervær.

Kanskje bør også lekestativene etterses.

Motivasjon til å delta på dugnad

Å gjøre høstdugnaden lystbetont vil antagelig bidra til at mange stiller opp. I tillegg kan det være smart å minne om at en dugnad vil være kostnadsmessig besparende sammenlignet med å betale noen for å gjøre jobben.

Kanskje kan det friste med en siste grillfest, eller noen kaker og kaffe som belønning?

I tillegg kan det være lurt å la dugnaden gå over flere dager. Heng gjerne opp en liste over det som skal gjøres, slik at ferdig utført arbeid kan krysses ut. Husk også at dugnaden bør varsles om i god tid, slik at folk får satt av tid i kalenderen.

Det er nemlig regler for hva styret kan forlange. Advokat Annita Magnussen i Huseierne minner om skrevne og uskrevne regler for dugnad.    

Styret kan ikke gi dugnadsbot

- Styret har ikke lov til å dele ut bøter eller gebyrer til beboere som ikke møter på dugnaden, forteller advokaten.

Hun har sett vedtekter i sameier- og borettslag hvor det er nedfelt at det gis gebyrer til dem som ikke møter til dugnad. Det er altså ikke lov.

Derimot kan styret vurdere jobben som må gjøres, og sette opp et anslag på kostnadene over å få jobben utført av et firma.

- Denne tenkte kostnaden kan fordeles etter sameiebrøken, og så kan styret si at de som stiller på dugnaden slipper å betale sin del, sier hun.

I praksis vil det kanskje føles som en «bot» for dem som ikke stiller, men det er en viktig prinsipiell forskjell.

Dugnad inn i fellesutgiftene

Noen sameier- og borettslag fastsetter kostnadene med dugnad og legger det inn i budsjettet. Alle betaler så inn sin andel for dugnaden over fellesutgiftene.

- De som deltar på dugnaden får tilbakebetalt det de har betalt inn, og de som ikke deltar, får ingen tilbakebetaling, forteller advokaten.

Noen sameier- og borettslag gir bare reduksjon i felleskostnadene til dem som har deltatt.

- Vår oppfatning er at det er en smakssak om man gjør det på den ene eller andre måten. Poenget er at man ikke skal betale mer enn sin andel av hva det ville kostet å få arbeidet utført, sier hun.

Derimot kan ikke en reduksjon i felleskostnadene for den enkelte være større enn det arbeidet den enkelte har utført.

En reduksjon i felleskostnadene for den enkelte kan ikke overstige den enkelte bolig/leilighets forholdsmessige andel av det felles arbeid som utføres på dugnad.

- Blir godtgjørelsen større, kan den del som er større, bli ansett som lønn som skal lønnsinnberettes, presiserer hun.

Bidrag til dugnad på et annet tidspunkt

Må en beboer betale dersom hen ikke kan stille på dugnaden på grunn av sykdom eller skade?

- Ja, da må de som ikke stiller, betale. Men her må jeg legge til at veldig ofte løser disse tingene seg uten at noen trenger å betale. Kanskje kan du ikke stille i år, men var med i fjor og blir med til neste år. Veldig mange steder får man gjort det man skal selv om det varierer litt hvem som er med til enhver tid, presiserer hun.  

Dersom en beboer ikke kan stille opp på dagen for dugnaden, men gjerne vil bidra, hva gjør man da?

- Styret kan si at beboers andel av jobben kan gjøres på et annet tidspunkt enn den dagen dugnaden holdes. Mange steder tas også dugnaden over flere dager, slik at flere skal kunne ha mulighet til å bidra, svarer hun.

Styret har et HMS-ansvar

Styret skal gjøre det de kan for at folk ikke skader seg under dugnaden.

- Styret har ansvar for å følge HMS-regler for det aktuelle arbeidet. Du skal ikke måtte stå øverst på en stige og balansere oppunder et høyt takmøne, for eksempel, understreker advokaten.

Dersom styret har gjort en skikkelig jobb og sikret arbeidet etter alle kunstens regler, og noen likevel skader seg, skal det nok noe til før styret vil kunne bli stilt til ansvar. Men uansett kan det være lurt at styret sjekker forsikringene sine på dette området.