Tekst: Kari Gjertrud Dølgaard

Dersom du er gift med din partner vil ekteskapsloven gi deg rettigheter. Som samboer har du ingen slik lov, og bør sikre deg og din samboer med samboerkontrakt, fremtidsfullmakt og testament.  

- Rent juridisk er det å være gift og å leve i samboerskap veldig forskjellig, forteller advokatfullmektig i Huseierne, Mina Kristensen Bogsti.

Man har rett og slett ikke de samme rettighetene etter lovverket når man er samboer som man har når man er gift.

Mina Kristensen Bogsti er advokatfullmektig i Huseierne. Foto: Christiane Ylven Vibe

Ved å sikre seg selv og hverandre med trygge rammer vil man også unngå konfliktskapende situasjoner i større grad. Derfor tok samboerparet diskusjonen og bestemte seg for å skrive samboerkontrakt.

Begge eide de hver sin leilighet. Skaug hadde opparbeidet seg egenkapital, mens Mæhlum ikke hadde rukket det.  

Vanlig at man eier det man betaler for

- Det er vanlig å tenke at hver av samboerne skal eie den andelen de betaler for. Så hvis en av samboerne stiller med mindre egenkapital enn den andre, så må denne samboeren ta opp mer gjeld enn den andre hvis den skal eie en lik andel. Det er ofte logikken man bygger på, forklarer Bogsti.

Bogsti legger til at det da er viktig å ta stilling til egen økonomi.

- Har man råd til å ha et større ansvar for gjelden? For da må man også betale en større andel av avdragene og rentene, forklarer hun.

Dersom økonomien tillater det, så kan man eie halvparten av boligen, og så ha et skjevt gjeldsansvar hvor den som ikke har egenkapital betaler mer i renter og avdrag. En annen løsning er at man avtaler en skjev eierbrøk, og at man for eksempel eier 40 og 60 prosent av boligen.

Men det er viktig å vite at når man har et felles lån vil man i begge tilfeller være ansvarlig på lik linje overfor banken.

Skriver det i samboerkontrakten

Mæhlum og Skaug er enige om at disse detaljene skal på plass i samboerkontrakten.

- Slik det ligger an nå, vil jeg ha en egenkapital på ¼ av prisen på boligen, forteller Skaug.

De vil ha en fast sum som de skal betale i renter og avdrag hver måned. Den deler de på tre og er enige om at Skaug betaler 1/3 av summen, mens Mæhlum betaler 2/3.

Som medlem i Huseierne har du gratis tilgang på vår samboerkontrakt

Utgiftsdeling

- Det er særlig viktig å ta hensyn til dette punktet hvis man har ulik inntekt, sier advokatfullmektigen.

Selv om mange velger å dele utgiftene likt, så vil den som har lavest inntekt sitte igjen med mindre til eget forbruk enn partneren etter at man har dekket det felles forbruket.

- Det kan være fornuftig at man vurderer å dele etter evne, mener Bogsti.

Det vil si at den som har størst inntekt dekker en større andel av for eksempel strøm, mat, klær til barna og andre løpende forbruksutgifter.

- Dekker den ene samboeren mer enn halvparten av utgiftene, bør det avklares i samboeravtalen om dette skal kompenseres ved et samlivsbrudd eller ikke, understreker hun.

Mæhlum er sykepleier, mens Skaug er frilansmusiker og har en litt mer varierende inntekt. De har likevel en ganske lik årlig inntekt.

De har åpnet en felles konto for regninger, og de har også opprettet en felles sparekonto til vedlikehold av huset, hvor de vil sette inn et månedlig beløp hver.

Strøm, kommunale avgifter, lån og andre faste utgifter har de lagt opp til å trekke fra den felles regningskontoen. Regningene for mobiltelefoner tar de derimot fra egne kontoer.

Egeninnsats bør kompenseres

Det er også andre ting man bør tenke over.

- Når man gjør ting for hverandre underveis i samlivet, så bør man avtale om dette er noe som skal kompenseres på et senere tidspunkt, understreker Bogsti.

Da tenker hun på eksempelet hvor en av samboerne er håndverker, og har pusset opp et bad eller et kjøkken på fritida. Blir det brudd, så oppleves det veldig urettferdig at man har gitt den andre en økonomisk fordel ved en spart kostnad, og sannsynligvis en verdiøkning ved salg av boligen.

- Man bør ta stilling til om slike bidrag skal få betydning for eierbrøken, eller om samboeren skal ha rett på kompensasjon for arbeidet hvis det blir brudd. Dette bør man tenke gjennom og skrive avtaler om, slik at man unngår konflikt, råder Bogsti.

Skriv også testament!

- Samboerkontrakt er en start, men et samboerpar har ikke de samme rettigheter som et ektepar etter arveloven, understreker Bogsti.

Hun påpeker at dersom samboere ønsker å sikre hverandre, bør de også skrive et testament, særlig dersom de ikke har felles barn. I tillegg vil det være smart å skrive en fremtidsfullmakt, slik at man kan fortelle hva man ønsker skal skje dersom man opplever å ikke lenger å kunne ivareta egne interesser. Det kan for eksempel skje ved et slag, eller ved en demenslidelse. 

Ikke minst bør de, som medlemmer i Huseierne, benytte muligheten til å få sjekket samboerkontrakten, og kanskje senere både fremtidsfullmakt og testament av advokatene i Huseierne, og benytte seg av den årlige timen med gratis rådgivning de har inkludert i medlemskapet.

- Det er begrenset hva vi rekker på en gratistime, for vi har jo ikke all informasjon om dem og deres situasjon, men vi kan se om det er noen åpenbare forhold som bør endres og veilede om regelverket knyttet til dette, understreker Bogsti.

Som oftest vil tilbakemeldingen inneholde kommentarer når det er aktuelt, eller råd.

- Noen ganger anbefaler vi å kontakte en samarbeidsadvokat hvis avtalen er for komplisert, men som oftest kan vi fortelle at «denne formuleringen er litt uklar, og bør skrives om», sier hun.

Normalt vil man få svar fra en av Huseiernes advokater innen 10 virkedager.       

Denne artikkelen er et utdrag av en artikkel publisert i Hus&Bolig utgave 2, 2023.