Et dårlig inneklima kan bidra til sykdom og plager hos mange mennesker, men personer med astma, allergi og andre overfølsomhetssykdommer er spesielt sårbare og kan få betydelige økte helseplager i bygg med dårlig inneklima. Også friske personer kan få betydelige helseplager ved å oppholde seg over tid i bygg med dårlig inneklima. Vanligst er plager som gjentagende luftveisinfeksjoner, hodepine, unormal tretthet, tørr hud, tørre og såre slimhinner i øyne nese og hals, nedsatt konsentrasjon og arbeidsevne.

 

Gi dem hybelkaninene

- Gi meg hybelkaninen din så skal jeg skal fortelle deg hvem du er, sier daglig leder i Mycoteam, Kolbjørn Mohn Jenssen.

Bedriften har fått et nytt gigant-mikroskop som kan gi nøyaktige svar på hva støvdottene i boligen inneholder.

- Støv er ikke bare støv. I støvet kan man finne svar på alt fra kvalitet på innemiljø til om boligen inneholder sopp eller fukt, eller det farlige stoffet asbest, sier Jenssen.

Det nye mikroskopet, et såkalt skanningelektromikroskop, er unikt når det gjelder å analysere ekstremt små partikler. I tillegg til mikroskopet bruker bedriften en mikrobølgeovn som varmer opp støvet til 1000 grader hvis de mistenker asbest.

- På denne måten forsvinner alt det organiske, og vi sitter igjen med små partikler, for eksempel av asbest, som kan analyseres, sier Jenssen.

De svært høyoppløselige bildene som mikroskopet tar, gjør det mulig å se nøyaktig hva en hybelkanin består av.

 

Også i nye boliger

- Vi har også henvendelser fra folk som har flyttet inn i nybyggede boliger, og som forteller at de tørker støv opptil tre ganger i uken, men aldri ser ut til å bli kvitt problemet, forteller han.

Det tror han blant annet kan skyldes at ventilasjonen er for «god», og at den dermed konstant virvler opp støvet.

- Dagens nye boliger tilfredsstiller strenge krav, men kanskje er det ikke helt tilpasset menneskekroppen, kanskje har man ikke de samme plagene på hytta eller på kontoret, og da mistenker vi at det er noe galt med den nye boligen, sier han.

 

Har du støvsuget?

Fagsjef for inneklima i Astma- og Allergiforbundet, Kai Gustavsen mottar en rekke henvendelser fra personer som har plager de mener er forbundet med inneklimaet.

- Veldig mange tror det handler om ventilasjon, men inneklima består av fem ulike miljøer du og jeg kan påvirke, forteller han.

Disse fem miljøene er temperatur, luften vi puster i, belysning og stråling, lyd og støy og utforming og innredning.

Rådet han ofte først gir er å støvsuge grundig, og å regelmessig skifte pose i støvsugeren. Det er ikke nødvendigvis et nytt ventilasjonsanlegg som vil være løsningen. 

- Dersom du har en full pose fra støvsugeren som har stått en stund, kan det ha dannet seg mange godsaker der, tror han.

Eksperimentet han foreslår er å legge støvsugerposen i en luktfri plastpose, lukke den og la den stå en uke i 20 varmegrader. Åpne posen og vift forsiktig med hånden for å kjenne på lukten av det som blåses ut av støvsugeren din. Ser du sorte prikker på støvsugerposen, er det mest sannsynlig muggsopp som har begynt å vokse i støv, matsmuler, hår og hudceller.

- Støvsuger du med en pose hvor det har dannet seg muggsopp, vil partiklene spre seg i rommet med utblåsningsluften fra støvsugeren, sier han.

Løft blikket

- Legger du ansiktet inntil en vegg, vil du kanskje se at det er støv på veggen også, på hyller, i taket og på ventilasjonsluker.

For en familie med pollenallergikere, kan pollen-nett foran vinduene eller luftelukene være virksomt. Men ofte tror han at ubehag kan skyldes at støvsugeren ikke brukes ofte nok. Kanskje er du veldig glad i tekstiler som tepper, puter og pledd? Er de av mikrofiber, kan de avgi mye støv. Det kan i tillegg være lurt å støvsuge oftere i pollensesongen fordi pollen kommer inn i boligen via vinduer, dører, ventiler og klær som vi bruker ute.

- Ser du «hybelkaniner» så er det et tegn på at det er behov for å ta frem støvsugeren og ikke glemme å støvsuge under senger, bak kommoder, inne i klesskap og i lekekassene, sier han.

Han foreslår videre at for eksempel leker legges i plastbokser med lokk for å unngå at støvet legger seg på alle lekene. Blir det mye sand og grus på gulvet vil overflatebehandlingen slites og små partikler pusses av og blir en del av husstøvet. 

- Vi har flest henvendelser fra ikke-medlemmer i forbundet, forteller han, de vet som regel ikke hvor de skal henvende seg for å få gode råd og tips.

Overraskelser i støvet

De detaljerte bildene av støvet fra prøvene har gitt de ansatte på laboratoriet til Mycoteam et par overraskelser.

– Når vi har analysert bilder av sopp og råte, og skadedyr som skjeggkre og midd, har vi fått informasjon vi ikke hadde fra før. For eksempel ser vi på et bilde at enkelte muggsopp sakte men sikkert spiser skjeggkre, sier Jenssen.

Også andre analyser har vist seg å gi nye, og overraskende svar.

Testen gjør du selv

Dersom du henvender deg til bedriften for å analysere husstøvet, vil du få tilsendt en tapestripe og et registreringsskjema.

– For å ta en støvprøve fester du spesialtapen på en flate hvor det ligger støv, for eksempel på en dørkarm eller en hylle, sier Jenssen.

I tillegg bør du fylle ut registreringsskjemaet som følger med spesialtapen. Den vil gi laboratoriet tilleggsopplysninger som kan være viktige. Når prøven er tatt, og registreringsskjemaet utfylt, så sender du alt tilbake til laboratoriet. Fra mottak av prøven hos Mycoteam til den er ferdig analysert vil det ta en til tre dager. I retur vil du få en rapport som gir deg svar på funnene.

Prøvene vil blant annet gi sikre svar på om det er fuktproblemer og muggsopp i huset. De identifiserer også ulike støvkilder, som byggestøv, husstøv eller industristøv.

– Når du vet hva luften inneholder er det enklere å kartlegge hva som må til for å bedre luftkvaliteten. Oppdages soppsporer, eller enda verre, asbest i luften, må tiltak settes i verk. Viser prøvene store mengder husstøv, bør støvsugeren få jobbe, sier han. kgd@huseierne.no