Rådyr er vakre, men særlig om våren og på forsommeren fortoner våre hager seg som lekre matfat i nødens stund for de flotte dyrene. De gomler i seg både roser, tulipaner og alskens knopper og skudd. Rådyr kan enkelt forsere gjerder i normal høyde, og 

Rådyr er vakre, men blomsterbedene vil vi ha for oss selv Foto: Heiko Junge/NTB Scanpixmange rådyr-råd handler derfor om å skremme dem bort med lukt.

Her er noen lukter som skal holde rådyrene unna:

Bland blodmel med vann og tilsett noen dråper salmiakk. Hell grøtblandingen over små biter av Oasis som settes sammen med plantene. Gjentas ca. hver 14. dag. Men pass på: Hunder kan tiltrekkes av blodmellukten!

Hell en liter kokende vann over en krydderblanding bestående av en toppet teskje chillipulver og en toppet teskje hvitløkspulver. Knekk oppi tre egg, bland godt med stavmikser. Fyll på vann så det til sammen blir tre liter. Spray på plantene flere ganger i uken. Dette er Ringve botaniske hages antirådyr spray.

Sett opp noen tørre planker der rådyrene kommer inn i hagen og tiss på dem. Rådet kommer fra tidligere slottsgartner Tor Smaaland.

Heng opp hår fra frisøren, eller fra hunden, i hagen.

Ellers kan man beskytte sine kjæreste blomster med hønsenetting, bærnett eller annet som gjør at rådyrene ikke kommer til. Man kan også dyrke planter som rådyrene ikke liker, som for eksempel peoner, revebjeller, hortensia og narsisser.

Grevling

Grevling i taket er sikkert artig for noen, men grevling i hagen vil de færreste ha. Grevlingen er et foretaksomt nattdyr som kan endevende en gressplen i løpet av kort tid, når den graver sine ganger i jorda på jakt etter oldenborrer til middag. Den spiser også meitemark, mus, rotter, frosk, fugler, planter og grønnsaker. På den positive siden: Den kan holde hagen din fri for brunskogsnegl. Grevlinger kan iblant lage hi Grevling i taket er sikkert artig for noen, men grevling i hagen vil de færreste ha Foto: Tore Wuttedal/NTB Scanpixunder garasjer, uthus eller hytter, og raider gjerne søppelkassen din om natten. Et av rådene for å holde grevlingen unna er dermed å sikre søppelkassen så den ikke finner mat der. I likhet med rådyret er grevlingen var for visse lukter: Diesel og salmiakk skal være blant dufter den ikke fordrar,  dette kan helles der den ferdes for å skremme den bort. Men mest effektivt er det å stenge grevlingen ute fra dens ganger og hi. Før du tetter hullene må du være helt sikker på at den er ute, og at du ikke stenger inne eventuelle unger i hiet! Dette bør derfor gjøres om høsten. Dersom grevlingen gjør skade av vesentlig økonomisk betydning på hus eller hage kan grevlingen avlives. I så fall er det beste å kontakte den lokale viltnemda som kan bistå med utlån av levendefeller og gjennomføring av avlivning.

Rotter og mus

Har du rotter og mus i hagen sommerstid, har de antagelig altfor god tilgang på mat hos deg. Åpen kompost med matavfall kan virke som den rene magnet på de små gnagerne. Ha derfor alltid matkompost i et lukket system. Sjekk også søppelkassene og tett hull og sprekker, slik at de blir uinntagelige for de små. Om høsten vil nedfallsfrukt også kunne virke forlokkende på rotter og mus. Sørg for å høste inn frukten i stedet for å la den ligge og råtne på bakken. Ellers handler forebyggende tiltak om å minimere antall gjemmesteder for de små – rydd opp i hauger med gammel ved og annet rot. Nye retningslinjer for bruk av rottegift gjør at dette nå kun skal brukes av godkjente skadedyrfirmaer. Den eneste giften du har lov til å bruke selv, er musegift, og da bare innendørs. Folkehelseinstituttet anbefaler mus- og rottefeller i stedet for gift. Fellene kan gjerne ha sjokolade, peanøttsmør eller leverpostei som åte, at de liker ost er At mus liker ost, er egentlig en myte, men denne musa forsynte seg Foto: Kari Gjertrud Dølgaardegentlig mest en myte. Slike feller må imidlertid aldri brukes uten oppsyn på steder der katter, fugler, barn eller andre kan skade seg på dem eller sette seg fast. Det beste er derfor å plassere fellene inne i åte-stasjoner der kun musene eller rottene kommer seg inn.

Jordrotter

Jordrotta (vånd) er en flink graver. Den lager store gangsystemer og kaster opp små jordhauger ved munningen av sine underjordiske ganger. Gangene ser man ofte som «jordpølser» på bakken om våren. Jordrottehull har en diameter på mellom fem og åtte centimeter, og åpningen rundt er ofte gnagd vekk slik at terrenget synker sammen når du går på det. Jordrotta spiser på planter og trær nedenfra, og liker røtter og knoller. Den kan dermed gjøre stor skade i hagen. Jordrotta formerer seg fort, og Folkehelseinstituttet anbefaler plassering av feller der jordrottene ferdes for en mest mulig effektiv bekjempelse. For å finne ut hvilke ganger og åpninger den bruker, kanFinn ut hvor gangene er, og sett feller om høsten Foto: Erlend Haarberg / NTB Scanpix du dytte litt papir eller gress i åpningene, og se hvor det forsvinner. Plasser fellene der med litt grønnsaksåte, og pass på at fellene ikke blir tilgjengelige for andre dyr eller mennesker. Ofte må man gå sammen med naboen om jordrottebekjempelse, for er de i din plen, er de sannsynligvis også i plenen ved siden av. Etter at jordrottene har gått i fella, må du spa igjen gangene deres, så de ikke blir fristende for andre å flytte inn i.

Snegler

Brunskogsneglen kom til Norge rundt 1988, spredte seg raskt og har de siste årene blitt mange hageeieres mareritt. Sneglen elsker våte og fuktige grøntområder med skyggefulle skjulesteder, og har dermed supre forhold i mange norske hager. Som kjent er et av de mest effektive våpen fysisk plukking av sneglene. Bruk en pølseklype og bøtte, og sett av tre-fire kvelder i en regnværsperiode. Sneglene du plukker kan du drepe med kokende vann, du kan klippe dem over med saks eller legge dem i tett beholder i fryseren i ett døgn.

Snegler kan også fanges i feller: En hjemmelaget variant får du ved å grave ned en isboks med øl i. La lokket være på; skjær bare et lite hull i et hjørne der sneglene kan komme inn. Sneglene tiltrekkes av ølet og kommer seg ikke ut, men drukner i stedet. Husk å tømme fellene jevnlig. Et annet effektivt middel er Nemaslug. Nemaslug er enSneglene er blitt en pest og plage. Heldigvis finnes det noen triks for å bli kvitt dem Foto: Nina Granlund Sæther parasitt som trenger inni sneglen og skiller ut en bakterie. Bakterien gjør at brunsneglen slutter å spise. De siste årene har også mange andre midler kommet på markedet. Spør på ditt lokale hagesenter om hva de har erfart som mest effektivt. For å hindre nye snegler i å komme inn i din hage kan du legge ut sneglefiendtlige stoffer.

Dette er gartnernes beste tips: Kaffegrut, sagmugg, kalk, fersk aske, tang, hønsegjødsel og kakaoflis. OBS: Kakaoflis er giftig for hunder!

Veps

Det finnes flere typer veps i Norge. Noen lager bol i jorden, og kalles da gjerne jordveps; mens de fleste bygger bolene sine høyere oppe – innunder takmøner, på loft eller andre beskyttede steder. Vil du komme vepsen til livs bør du følge med fra tidlig om våren. Da surrer dronningen rundt på leting etter et egnet sted å lage bol. Får du hindret henne i å gjøre dette på tomten din, har du spart deg for mange ergrelser sommeren igjennom. Men ofte er det vanskelig å oppdage en vepsebestand før den har vokst seg stor og plagsom. Dersom du vil bekjempe et vepsebol på sensommeren anbefales du å beskytte deg godt mot stikk med verneklær og hodeplagg. Får du tredd en plastpose utenpå bolet og knytt godt igjen kan du ha blitt kvitt vepseplagen. Har du fått jordvepsebol i blomsterbedet kan du dekke området med plast i 3-4 dager, så vepsen verken kommer ut eller inn. Da vil de sannsynligvis dø. Er du plaget av veps når du sitter ute og spiser, kan du sette en skål med saft, syltetøy eller tunfisk i nærheten, slik at vepsen heller drar dit enn til din mat. Det sies også at vepsen tiltrekkes av sterke farger på klærne og parfymelukt, så pynt deg med måte til hageselskapet.

Maur

Så lenge maurene holder seg ute i hagen din bør du la dem være i fred og tenke på at de er en viktig del av økosystemet. Blant annet holder de, i likhet med meitemarken, jorden porøs og fin når de graver ganger, og de hever jordkvaliteten ved å tilføre den organisk materiale. Maur ødelegger verken blomster eller busker, men de er fryktelig irriterende dersom de kommer inn for å lete etter mat i boligen. Enkelte maurtyper liker dessuten å bosette seg i råteskadet treverk, så forekomst i boligen kan indikere Maur i boligen kan indikere fuktfuktproblemer. Maur som kommer inn kan stoppes effektivt med forgiftet åte, som fås kjøpt i fargehandler og jernvarebutikker. Har du dyr eller barn i nærheten bør du bruke en lukket åte-stasjon, der bare maurene kommer til. Forgiftet åte er effektivt fordi mauren ikke dør der og da, men tar med seg giften og sprer den til resten av tua.

Ellers finnes det også en rekke kjerringråd. Et effektivt middel er å blande like deler bakepulver og melis, - det skal visstnok få maurmagen til å «eksplodere». Mens Fun light etter sigende skal ta knekken på dem fordi de ikke tåler søtningsmiddelet aspartam. Vil du ikke drepe smådyrene, men bare holde dem unna, kan du prøve kanel, maur skal visstnok sky lukten, og vil legge stien sin utenom krydderet.

Lus

Få ting er så irriterende som å dyrke frem egne sommerblomster, for så å finne dem dekket av lus når de endelig er på sitt vakreste. Bladlus lever av plantesaft, og saftsugingen svekker planten. I tillegg skiller lusa ut honningdugg som gir grobunn for svertesopper. Det er derfor god grunn til å prøve å bekjempe den. En enkel, effektiv og giftfri måte å bli kvitt bladlus på er å spyle plantene godt med kaldt vann fra hageslangen. Ellers skal jevnlige sprut med grønnsåpevann, eller med vann kokt med brennesleblader, også holde lusa unna.

I programmet «Grønn glede» på NRK fungerte følgende mikstur:

10 liter vann

2 dl grønnsåpe

3 dl rapsolje

1 ss bakepulver

2 dråper oppvaskmiddel

Dette skal blandes sammen, tømmes på spruteflaske og sprøytes på plantene