Uviss levetid på smøremembraner

Gå til hovedinnhold
Baderomsmembran forstørret.
SPRØTT: Enkelte baderomsmembraner blir sprø med årene.

Uviss levetid på smøremembraner

Over tid blir enkelte påstrykningsmembraner sprø som kjeks. Men hvor lang tid tar det, og hvilke faktorer påvirker? Eller med andre ord: Hvor lenge holder badet ditt vann?

– Jeg skulle til å kaste dette. Men så tok jeg på det, og da smuldret det opp. Det viste seg at flere av disse var blitt sprø som glass. Og da slo det meg – dette har jeg sett før. Inni baderomsvegger.

Det sier Kolbjørn Mohn Jenssen, leder i Mycoteam. Han står med en plate i hånden med ulike påstrykningsmembraner. Den stammer fra en test som Mycoteam gjorde på oppdrag fra Hus & Bolig i 2006. Den gangen var det for å sjekke damptettheten. Etter testen ble platen med de ulike membranene liggende. Og liggende. Til den plutselig, 13 år senere, dukket opp under rydding da et lagerrom skulle klargjøres til kontorbruk – fordi Mycoteam, som blant annet jobber med fuktskader i bygninger – vokser og vokser.

– Disse membranene har ligget tørt og mørkt. Likevel har de ikke holdt seg! Hvordan ser det da ut inni baderomsveggen? spør Jenssen oppgitt, før han selv gir svaret:

– Slett ikke noe bedre! Jeg har sett det så mange ganger: Membran som sprekker som glass, og som svikter der den utsettes for vann. Jeg går ut ifra at mykgjørerne vaskes ut, – og om membranen er lagt tynt, vaskes de lettere ut. 

– Men denne prøven har ligget siden 2006 – det er jo en stund siden, da?

– Tja. For de som pusset opp badet da for flere hundre tusen kroner føles det kanskje ikke så lenge, dersom det nå viser seg at det lekker og de nå må pigge opp alt og begynne på nytt igjen, påpeker Jenssen.

Du leser nå en artikkel i Hus & Bolig, medlemsbladet til Huseierne. Visste du at alle medlemmer får bladet gratis rett hjem fem ganger i året? 

Påstrykningsmembraner

Flisene på badet ditt er vanntette dersom de er glaserte, men fugene er det ikke. For å hindre at fukt trekker inn gjennom det ytre laget på veggen, og videre inn i konstruksjonen, legger man et sperrende sjikt på baksiden av flisene: En våtromsmembran. Det finnes ulike typer membraner, men det er svært vanlig å bruke påstrykningsmembran. Den er nesten som en slags tykk maling, som «males» på gipsplatene eller det materialet som baderommet er bygget opp av. Utenpå membranen limes flisene.

Påstrykningsmembranen skal være fleksibel og tåle de små bevegelsene som det ofte er i bygninger. Er den tørr og sprø, vil den sprekke opp ved den minste bevegelse. Dersom

Kolbjørn Mohn Jensen i Mycoteam sitter på en rekke bilder av våtromsmembraner som ikke holder mål. Foto: Rikke Åserud.

våtromsmembranen har sprekker, er den ikke lenger vanntett.

Tidtestes ikke

Den norske DOK-forskriften stiller krav til produktsertifisering av membraner i våtrom. Det er ikke noe krav om at påstrykningsmembraner skal gjennom noen norsk sertifisering for å komme på markedet i Norge, men membraner med Sintef Teknisk Godkjenning oppfyller alle krav i DOK-forskriften og i Byggteknisk forskrift (TEK). Det gjør de i henhold til ETAG 022, et dokument utarbeidet av EU for bedømmelse av våtromsmembraner. ETAG 022 er en prøvemetode som brukes for å dokumentere tekniske egenskaper på våtromsmembraner. Metoden har ikke vært vesentlig endret siden 2006.

– ETAG 022 er en prøvemetode som legger stor vekt på dokumentasjon av vanntetthet mellom de produktene som inngår i et våtromssystem. I det henseende er det en meget god prøvemetode. Svakheten er at den ikke inneholder noen vurdering av systemets eller enkeltproduktenes bestandighet og forventede levetid, sier forskningsleder Lars-Erik Fiskum ved Sintef Byggforsk.

Skulle gjerne testet

Fiskum er ikke overrasket over at membraner som over tid har ligget på et lagerrom har blitt sprø.

– Dette er ikke noe nytt. Jeg har selv sett gamle membraner sprekke opp og bli tørre som kjeks. Disse har ligget åpent mot luft i mange år, og det kan jo ikke sammenlignes med forholdene inni veggen. Jeg tror ikke vi skal rope ulv, ulv akkurat i dette tilfellet, sier Fiskum.

Når man forstørrer, ser man at tykkelsen på membranen er svært ujevn. 

Han mener at det blir noe annet når membranen ligger tett mellom gipsplater på den ene siden, og flislim på den andre. Da utsettes den ikke for oksygen på samme måte. 

– Når det er sagt, så er det jo slik at også påstrykningsmembraner aldres, som alt annet, og at det er varierende kvaliteter, som på alle andre materialer. Membranen er på en måte en regnfrakk, og de kommer i ulike varianter og kvaliteter.

Han påpeker at han gjerne skulle ha testet membranenes varighet over tid, og på en litt mer vitenskapelig måte enn det som skjedde på lagerrommet til Mycoteam:

– Det hadde blitt en veldig krevende og dyr prøving, men jeg skulle gjerne gjort det. Levetiden til disse produktene har vi ikke så godt grep om. Vi vet at noen materialer er mer robuste enn andre, og vet også at dersom membranen legges for tynn blir den lettere sprø, sier Fiskum.

– Men hvor lenge kan jeg regne med at den holder på mitt bad? Må jeg regne med full renovering hvert trettende år?

– Det kommer an på så mange ting, men med bruk av godkjente materialer og riktig utførelse bør det forventes at et membransjikt i våtrom er vanntett i minst 25 år, sannsynligvis lengre, sier Fiskum. Han legger til at det de som oftest ser når de er ute for å undersøke årsaker til vannskader på badet, er ikke at en korrekt lagt smøremembran har blitt sprø. Problemene er dårlig utførte overganger der det er gjennomføringer for rør, skjøter og overganger til andre materialer.

– Ser du nærmere på en vegg som lekker er det stort sett håndverkers feilmontering som er årsaken, sier han.

Ingen overraskelse

At membraner over tid kan bli sprø som kjeks kommer heller ikke som noen overraskelse på fagsjef Bjørn Grimsrud hos Fagrådet for våtrom (FFV), som er en flerfaglig og uavhengig medlemsorganisasjon som jobber for bedre våtrom gjennom byggebransjens våtromsnrom (BVN).

– Dette stemmer med det vi får rapportert fra håndverkere som er ute og moderniserer bad. Påstrykningsmembraner kom på begynnelsen av 1990-tallet, og nå har mange av disse badene nådd sin levetid. Jeg har inntrykk av at en fellsnevner kan være varmen som står på i gulvet, og lurer på om denne kan være med på å tørke ut membranen. Det er også på gulvet at belastningen fra fukt og såperester er størst. Inntrykket er at disse tingene påvirker i hvert fall de tidlige påstrykningsmembranenes levetid, men vi har ikke noe god dokumentasjon på det, sier fagsjef Bjørn Grimsrud.

Han legger til at produktene som brukes i dag har blitt bedre, og at bransjen nå også har mye mer erfaring med hvordan produktene skal påføres.

– Da disse kom på 1990-tallet var de helt nye, og jeg tror ikke de ble smurt tykt nok på. Selv i dag ser vi at håndverkerne ofte ikke har noe forhold til kiloangivelsen per kvadratmeter som står på pakkene. De smører tre lag i dusjen og to for øvrig og ferdig med det. Noen ganger er det bra nok – andre ganger ikke, det varierer fra produkt til produkt, sier Grimsrud.

En studie av hvordan riktig lagt påstrykningsmembran klarer seg over tid, er noe Fagrådet nå ønsker å ta tak i.

– Vi har ikke noen goddokumentasjon på dette, men dette er noe vi nå ønsker å få undersøkt nærmere og gjøre et prosjekt på, sier Grimsrud.

Naturlig egenskap

Naturlig egenskap

– Alle membrantyper på markedet i dag, (flytende og foliebaserte) er basert på polymer (raffinert olje). En naturlig egenskap for polymer, er at de “trøtner” (blir harde og tørre) over tid. En fuge i en bygningskropp, uansett om det er silikon, MS polymer, eller akryl, vil miste sin elastisitet over tid. Om du ser på akryl eller oljebasert fasademaling, vil denne bli sprø og flasse av over tid, sier styreleder Helge Aasen i Norsk Byggkeramikkforening, som er en bransjeforening for produsenter og leverandører av blant annet membraner, i en e-post til Hus & Bolig.

– Bransjen estimerer en naturlig livslengde på en polymermembran til å være 15 – 20 år. Det betyr at den bør opprettholde en viss elastisitet frem til denne alderen er nådd. Her er det ulike kvaliteter på markedet, og ofte er pris et kvalitetsstempel, sier Aasen.

Videre forklarer han at en bygningskropp er dynamisk: Den påvirkes av fuktkondisjonering og temperatursvingninger. Bygningskroppen utvider seg i varmen, og det motsatte når det blir kaldt. Bygningen utvider seg når materialene øker i fuktinnhold og det motsatte når det blir tørt. Det er derfor ekstremt med bevegelse når vi i Norge har vintre med – 20 grader og relativ fuktighet på 20 prosent, og i den andre enden av skalaen har 30 plussgrader og en luftfuktighet på over 80 prosent.

– Kombinasjonen med ekstrem dynamikk og en polymers naturlige “trøtne”-egenskaper, er ikke en perfekt match. Derfor vil en løsning med polymerbasert membran, uansett ikke vare «evig», sier Aasen.