Av: Linda Ørstavik Öberg, energipolitisk rådgiver i Huseierne.

Etter lang betenkningstid og mange gode innspill og forslag til avbøtende tiltak for alle landets husholdninger, har altså regjeringen bestemt seg.

De går for det trygge og riktige, nemlig å sette inn tiltak for dem som trenger det aller mest. Ingen er uenige i at disse må hjelpes.

Det regjeringen dessverre ikke skjønner er at gruppen med helt vanlige folk som nå sliter med å få endene til å møtes med de skyhøye strømprisene, vokser i rekordfart. Samtidig synker tilliten til bransjen og politikerne helt til bunns.

For de sinte, opprørte, helt vanlige folkene er det all grunn til å frykte. De skaper nå stor uro i Europa, og de gulkledde kan velte både politiske klimamål og gjøre oppslutningen rundt det grønne skiftet stadig vanskeligere.

Med det i bakhodet hadde det nok vært klokt å gi vanlige folk noe annet i julegave enn rekordhøye strømpriser og økende nettleie på nyåret.

 

Les også

Slik blir din nye nettleie i 2022

Tiltak som treffer for få

Av konkrete tiltak kan regjeringen onsdag morgen skryte av at bostøtten økes med 1500 kroner fra desember til mars. I tillegg kommer 150 kroner per person som bor i boligen. Tiltaket vil koste 500 millioner.

Sosialhjelpsmottakere som ikke får bostøtte, får en egen pott på 100 millioner.

I dette bildet er det viktig å få frem at under 100.000 nordmenn har krav på bostøtte. Så for dem det gjelder så er dette godt å få på plass, men vi ser nå at stadig flere av husholdningene sliter med å få endene til å møtes når bokostnadene øker.

Inntektsgrensen for eksempelvis bostøtte er så lav at mange med lavinntekt i Norge ikke har krav på dette.

Småpenger

Det å dele ut 600 millioner i krisehjelp samtidig som staten drar inn milliarder av kroner på rekordhøye strømpriser imponerer ingen.

Tall fra Energi Norge viser at staten i år vil hente inn 11 milliarder kroner mer enn normalt på skatter, avgifter og utbytte fra kraftselskapene.

Og hvis man legger fjoråret til grunn så drar statskassa inn hele 30 milliarder mer i 2021 enn i 2020.

Da er det få som blir imponert over at det viftes med småpenger tilbake. Folk er smarte nok til å se at man gir med den ene hånden og tar tilbake med begge to.

Det er rett og slett too little too late!

 

Les også

Når på døgnet er strømmen billigst?

Mange dyre julegaver under treet i år

For det har ikke vært mangel på gode forslag til hvordan man raskt og enkelt kunne kommet husholdningene til unnsetning før strømregningen for november traff forbrukerne midt i fleisen.

I tillegg får landets strømkunder flere sene julegaver i år. Regningen for desember er ikke spådd å bli noe lavere, så ingen grunn til å senke skuldrene eller øke temperaturen med det første.

I tillegg har myndighetene nylig bestemt at nettselskapene neste år skal få lov til å øke sine inntekter med 2,1 milliarder kroner - en økning fra 17,2 til 19,3 milliarder kroner. I prosent utgjør det en økning på hele 12,2.

Og alt dette før vi i det hele tatt har begynt å snakke om den nye nettleiestrukturen som vi frykter vil gi mange helt vanlige husholdninger høyere nettleie.

Få familier jeg kjenner ønsker seg dyrere nettleie og mer komplisert strømregning i julegave – og i alle fall ikke på toppen av rekordhøye strømpriser.

Vi må snu skuta mens vi kan

De høye strømprisene og endringene i nettleia rammer nemlig folk med vanlige jobber og ordinære inntekter. Pengene renner ut av husholdningsbudsjettet mens statskassa fylles opp.

Det er vi sammen som eier den norske strømproduksjonen og det norske strømnettet.

I et land hvor vi er vant til at alle bidrar i dugnaden, er det  umulig for folk å forstå hvorfor selskapene som lager og distribuerer strøm skal tjene seg søkkrike, mens vanlige folk får strømregninger som knekker husholdningsøkonomien.

Folk er sinte, fortvilte og kjenner på en dyp urettferdighet, og det med rette. Det siste vi trenger nå er politikere som ikke tør å handle, og som sitter på gjerdet og ser an vinteren.

Regningen for strømforbruket i november har allerede gitt betalingsproblemer for mange, og de påfølgende regningene vil ikke gjøre situasjonen noe enklere.

Betalingsutsettelser er som å tisse i buksa mens man forsøker å holde varmen. Det løser ingen problemer, det utsetter dem bare en liten stund.

Hvis det ikke kommer noen gode, konkrete tiltak på bordet snart,  risikerer vi en rasende befolkning som etterlater seg en energibransje med brukket rygg, dårlig rykte og null tillit.

Det er det siste vi trenger i den tiden vi går inn i nå.

 

Les også

Politikerne bør være opptatt av strømprisen fremover

Pengene må komme nå!

En kontantutbetaling nå er en nødvendig løsning på kort sikt.

Huseiernes råd har vært at man raskt må gjøre en kontantutbetaling til alle husholdninger i landet. Beløpet bør være minimum 2000 kroner.

Dette kan enkelt finansieres fra statens økte momsinntekter på folks strømregning gjennom høsten.

I tillegg må momssatsen endres fra 25 til 15 prosent som det er på andre nødvendige dagligvarer. Sammen med gjentatte kutt i elavgiften vil være et varig tiltak som gjør byrden for folk flest lavere også over tid.

Eller enda bedre, at regjeringen også satt inn langsiktige gode tiltak som vi alle drar nytte av fremover.

Huseierne med flere drømmer om at husholdningene faktisk får noe tilbake for de 400 millionene som vi hvert år betaler inn til Enova over strømregningen.

Med etterisolert hus, nye vinduer, varmepumpe og sol på taket hadde de fleste av oss vært mye bedre rustet for tider med skyhøye strømpriser som nå!