En rekke møbel- byggvare-, hage- og elektrokjeder oppfordrer oss til å handle på kreditt med betalingskort vi enkelt kan skaffe oss i butikken. Beløpsgrensen ligger i enkelte tilfeller opptil 150 000 kroner. Stadig flere av oss følger reklamebudskapet og utsetter ikke gleden, men betalingen.

- Fyller du lommeboken med slike kredittkort er det en sikker vei til å miste oversikten, advarer forbrukerøkonom Christine Warloe i Nordea. På oppdrag fra Hus & Bolig har hun sett nærmere på noen av de mange kredittavtalene varehusene tilbyr. Felles for betalingskortene Hus & Bolig legger frem er at avtalene er vanskelige å forstå – selv for en fagperson.

 

Christine Warloe i Nordea.

- På nettsiden til Plantasjens kredittkort viser de gebyrer for henholdsvis seks måneder og tolv måneder, men så har de også en beregning de kaller for én tjuendedel – hva i all verden… Nei, den finner jeg ikke helt ut av.  Og hvor ser jeg hva som blir gebyret ved betalingsutsettelse over ni måneder på Ikea? … Nei, disse avtalene er ikke særlig oversiktlige, påpeker Warloe.

Manglende og uoversiktlig informasjon gjør det vanskelig å regne på hvor mye kredittkjøp vil koste i lengden, selv for de profesjonelle.

 

Kan miste oversikten

Ingrid og Anders Baardsen har erfart at det kan være vanskelig å holde oversikten. De har et kredittkort, men de rører det ikke. Da de nylig skulle kjøpe nye skapmoduler til vaskerommet, sparte de først, og de dro ikke på Ikea for å handle før de hadde nok penger på konto.

- Nei, vi handler ikke på kreditt. Men vi har lært på den harde måten, sier Anders.

Da de som unge og nyetablerte gikk til banken for å be om lån, fikk de i stedet kredittkort. Betalingsutsettelsen var forlokkende, men plutselig ble småbeløpene store, og gjelden vanskelig å bli kvitt.

 — Vi ble liggende bakpå fra måned til måned. Vi prøvde å betale mer enn minstebeløpet på regningen, men likevel, når bare rentene utgjorde flere tusen i måneden ble det vanskelig, sier Ingrid.

Løsningen ble til slutt å bytte bank. I den nye banken fikk de refinansiert boliglånet og dermed betalt ned kredittkortgjelden. I dag har paret plassert penger i eiendom, og dermed bundet opp en del likvide midler, - noe som gjør at forbruket må holdes moderat.

— Men vi trenger ikke dra på dyre Sydenferier for å oppnå det perfekte familieliv, vi finner heller på andre ting med barna. Og så prioriterer vi. Nå var det viktigere å få på plass vaskerommet enn å bytte ut den gamle TV-en. Da får flatskjerm heller vente, sier Ingrid.

 

 

Flatskjerm

For å finne ut av hva Ingrid og Anders hadde måttet betale dersom de ikke hadde ventet og spart til en TV, men handlet en flatskjerm på kreditt i en av Norges ledende elektrokjeder, kontaktet vi DNB Bank, eiere av Cresco, som står bak blant annet Elkjøps kredittkjøpskort. Vi tok utgangspunkt i en Sharp 80-tommers 3D Smart Led-Tv til 49 995 kroner på Elkjøp. Betalingen kan utsettes i ni måneder; deretter kan man velge å betale et minstebeløp på tre prosent av kjøpesummen månedlig til TV-en er nedbetalt. Kredittkjøpsprisen blir da 134 798 kroner, og de totale omkostningene 84 803 kroner. Det tilsvarer en effektiv rente på 20,18 prosent. Det vil ta 258 måneder, altså 21 år, å nedbetale TV-en.

Flatskjermdrømmen kan bli dyr om den realiseres på forskudd.

 

Forskjell

Skal man først handle inn til hus og hjem på kreditt kan det være greit å vite at det er stor forskjell på betingelsene de ulike kredittkortene varehusene tilbyr, selv om de ved første øyekast kan virke nokså like. Ikea opplyser at dersom du handler du for 30 000 kroner med Ikea-kortet fra Ikano Bank, og betaler det månedlige minstebeløpet, tar det deg litt over 13 år å betale ned gjelden. Finansieringskostnadene (rente og fakturagebyr) blir i overkant av 38 000 kroner. Handler du for 30 000 kroner med GE Moneybank sitt byggekort som du får blant annet hos Montér eller Bygger`n, og betaler det månedlige minstebeløpet, tar det deg i overkant av 20 år å nedbetale, og totalkostnadene blir like under 60 000 kroner, melder GE Moneybank.

- Byggekonto er primært det moderne alternativet til å handle «på bok» i forbindelse med oppussingsprosjekter. Beløpene samles på én månedlig, gebyrfri faktura, og de aller fleste betaler alt ved forfall, eller velger en kort nedbetalingstid. Byggekortet skiller seg slik litt ut fra andre kredittkort, forklarer kommunikasjonssjef i GE Money Bank, Elisabeth Randulff.

 

Småbeløp blir store

Dersom du skal handle for småbeløp blir tallene naturligvis ikke like store. Men prosentvis kan ekstrakostnadene ved kredittkjøp bli nokså store.

– La oss ta Plantasjenkortet som eksempel; der er den gebyrfrie perioden forholdsvis kort. Dersom du ikke får betalt innen den gebyrfrie perioden på 30-60 dager, begynner kostnadene å løpe. Handler du for 2 000 kroner vil gebyrene for å nedbetale over et halvt år utgjøre 665 kroner. Det tilsvarer en rente på 33 prosent i nedbetalingsperioden, sier Warloe.

At du kan få bonuspoeng og to prosent avslag på prisen hver gang du handler med kortet er definitivt ikke verdt kostnadene som kan påløpe ved kredittkortkjøpet, mener forbrukerøkonomen.

 

Lønnsomt

Å handle med butikk-tilknyttede kredittkort kan imidlertid bli en lønnsom affære hvis du har full oversikt og kontroll over når gebyrer og renter begynner å løpe. Kortene er gratis eller billige å skaffe seg, og man har en periode med rentefritak før kredittkortbetingelsene slår inn. Betalingsutsettelsen kan du dra nytte av.

— Jeg brukte dette helt bevisst da jeg selv skulle kjøpe nytt kjøkken som en del av investeringen i ny bolig for en tid siden. Jeg hadde et rammelån for boligkjøpet og skulle kjøpe et Ikea-kjøkken med penger fra rammelånet. Da valgte jeg å utsette betalingen så lenge jeg kunne, inntil kostnadene begynte å påløpe. På den måten sparte jeg renteutgifter jeg ellers ville fått på rammelånet i denne perioden, forklarer Warloe. Som legger til at hun cashet inn kjøpet idet den rentefrie perioden var ute.