– Hei!  

En smilende Ingrid Eia Ryvarden åpner døren og ønsker velkommen. Inne i stuen ligger katten Mim, en Russian Blue, på en sofa og observerer verden. Så hopper hun ned for å hilse på gjesten ved å gni seg inntil leggene på ordentlig kattevis.  

– Vi adopterte Mim for noen måneder siden, forteller Ryvarden, og nå er hun blitt husvarm og har lært seg trikset med katteluken.

Uavhengig

Katteluken sørger for at familien og huskatten er uavhengige.  

– Nå kan jeg forlate henne om morgenen, og vite at hun har friheten til å komme å gå som hun vil, sier matmor.  

Etter adopsjonen holdt familien Mim innendørs i tre uker, slik at hun skulle få den nødvendige tilhørigheten til sitt nye hjem. Og så begynte jobben med å installere katteluke.  

– Jeg kjøpte katteluken på nett, og valgte en modell som har en elektronisk åpne- og lukkemekanisme, forteller hun.  

Mim ble utstyrt med en chip i nakken som katteluken gjenkjenner, og gjør at luken åpner seg for henne.

Tykke vegger, uegnede dører

Da katteluken var i hus, oppsto det tvil om hvor katteluken skulle plasseres. Utgangsdøren viste seg å være uegnet da den har en utvendig profil som gjør overflaten ujevn, men også fordi den har stendere inne i dørbladet. Ryvarden valgte til slutt å sette luken inn i veggen ved siden av utgangsdøren. Hun fikk hjelp til å skjære ut plass til katteluken, men oppdaget så at luken var for kort og måtte kjøpe en forlenger. Den 5 cm lange forlengeren var heller ikke tilstrekkelig skulle det vise seg.  

– Vi satte luken inn likevel, forteller Ryvarden, som foreløpig har brukt gaffa-tape for å lukke hullene.  

Ryvardens hus er fra 70-tallet og har ikke så tykke vegger, men luken er likevel for kort. Standard tunnellengde på Ryvardens luke er 7cm. Med en forlenger på 5 cm er hun oppe i 12 cm og trenger sannsynligvis en eller to forlengere til. Det betyr at for å dekke den nye norske standarden med 30 cm isolasjon i veggene, så bør man sørge for å bestille tilstrekkelig med forlengere.  

– Selvsagt kunne vi ha satt luken i et vindu, eller en annen dør, sier hun, men det hadde ikke vært så lett å sørge for at Mim kom seg lett inn og ut.  

Ryvarden har ikke merket noe varmetap fra katteluken, men så har det heller ikke vært en veldig kald vinter, og hun har varme i gulvet i gangen.

Lokket med godbiter

For å trene opp Mim til å bruke katteluken, brukte Ryvarden «godis».  

– Vi la godbiter i åpningen innvendig og holdt klaffen åpen slik at Mim fikk tak i dem, sier hun.  

Etter hvert ble godbiten lagt lenger inn i luken, og til slutt ble godbiten flyttet helt ut slik at katten måtte gå gjennom luken for å hente den. Snart hadde Mim skjønt hvordan det fungerte, og nå er hun trent. Ryvarden tror også katteleker fylt med kattemynte kan være effektivt, Mim er veldig tiltrukket av sin leke.  

– Det var helt klart en lettelse å få dette til å fungere, forteller Ryvarden, og legger til at de nå har kunnet pakke vekk kattedoen.

Hun er i tillegg veldig fornøyd med at Mim er den eneste katten som kan komme seg inn, da luken bare åpner seg for programmerte chips.

 – Naboen har en mekanisk katteluke, og får stadig vekk besøk av andre katter fra nabolaget, forteller hun.  

Mus får ikke Mim fanget, for matmor har satt på henne et elastisk halsbånd med ei lita bjelle som advarer gnagerne. Det er også en lettelse for huseierne.  

– Men jeg tror ikke Mim føler seg begrenset av den grunn, avslutter hun.