Den langstrakte øya på 490 kvadratkilometer har vært bebodd siden steinalderen. Rike fiskevann og store multemyrer har i stor grad livnært befolkningen i tidligere tider. Et flatt terreng og lange sandstrender er omkranset av høye fjell. Siden 50-tallet har Andøya vært en effektiv forsvarsbase i nordområdene. 

Ingen vil kjøpe

- Vi har bodd på Andøya i syv år. Huset kjøpte vi i 2014, forteller den unge kvinnen. Ektemannen jobber på flystasjonen, og de hadde sett for seg mange år på øya hvor de stortrives. Da beskjeden kom om at flystasjonen skulle legges ned, bestemte de seg for å reise. De la ut boligen for salg, og nå har det gått over seks måneder uten et bud det er mulig å akseptere.

Hun ønsker ikke å stå frem. Her kjenner alle hverandre.

- Vi har rett og slett ikke råd til å selge, sier hun fortvilet. Negativ egenkapital blir resultatet med de budene som har kommet. Og da blir det tungt å begynne på nytt et annet sted.

Bankene de har kontaktet vil ikke hjelpe.

- Vi trodde vi var sikre, men nå vi er bundet på hender og føtter, og vi kjenner mange andre i samme situasjon, legger hun til.

Selv sliter hun med å få fast ansettelse på grunn av den usikre fremtiden på øya.

- Denne situasjonen er både frustrerende og vanskelig, sier hun. – Den går utover hverdagen vår og gjør det vanskelig å få ting til å gå rundt.

Hun ser ikke for seg at de kan bli der de er, og vil forsøke å finne seg jobb sørpå for å komme nærmere familien, men hun er usikker på om de i det hele tatt får solgt.

- Utleiemarkedet er også dårlig, sier hun motløst, og forbereder seg på å hente den ett år gamle datteren i barnehagen.

Bo og bli gamle

Berit Johansen Øverås og Rune Øverås har bodd på Andøya mesteparten av livet. Nå er hele øysamfunnet på 5 000 sjeler truet. Rune, som opprinnelig er fra Mandal, er toktleder for Orionflyene på basen. Han er nettopp kommet hjem fra jakt på russiske ubåter. Vi ønskes velkommen til huset som ligger på den ytterste tomta i boligfeltet – ut mot multemyrer og et tjern. Det hovedsakelig flate landskapet er omkranset av steile fjell. Berit og Rune Øverås håper de kan fortsette å bo på AndøyaBerit og Rune Øverås håper de kan fortsette å bo på Andøya

- Isbreen stoppet her, sier Rune Øverås og peker på Skarvtindan, en tannformet, taggete fjellrygg som isen ikke rakk å gnage ned.

Rett over fjorden, på Senja, skimter vi fjellrekken Okshornan som noen har vært fristet til å kalle «Djevelens tanngard».

Huset de har gjort store investeringer i, og som de for noen måneder siden kunne ha fått tre til fire millioner for, er nå kanskje verdt én million. Hvis de får solgt det.

- Hvis vi ikke flytter, vil vi jo ikke merke noe til at huset har mistet sin verdi, sier de begge håpefullt. De grøsser ved tanken på å bli gjeldsslaver nå når de er blitt godt voksne.

Døtrene deres har flyttet til andre steder i landet for å studere, og foreldrene så frem til å fortsette det gode livet på øya.

- Nå spørs det om noen av jentene våre er villige til å komme tilbake, og det er veldig synd, sier toktlederen.

Mange livnærer seg fortsatt av fiske på Andøya, men flybasen har gjennom 60 år vært en hjørnestein som nå snart faller ut.

Truet

Rune Øverås har sett det før. Orion skulle til Bodø på begynnelsen av 2000-tallet, men flyttingen ble stoppet grunnet kostnader og plassmangel. Likevel førte det til at befolkningstallet sank.

- Vi har en maritim flystasjon med en struktur som ingen andre baser i Norge kan vise maken til, og basen på Andøya regnes som NATOs og Norges viktigste base for nordområdene, sier han.

Derfor så de ikke vedtaket om nedleggelse komme. Nå, noen måneder etter vedtaket, har 70 personer meldt flytting. Ca. 20 boliger ligger til salgs på Finn.no. Rune Øverås kjemper for AndøyaRune Øverås kjemper for Andøya

- Vi er en av svært få baser i verden som har en slik beliggenhet, og hvor NATO jevnlig trener med store maritime styrker, understreker han.

Han mener at beslutningsgrunnlaget for nedleggelsen er tynt. PricewaterhouseCoopers analyse bagatelliserte innvirkningen på lokalsamfunnet, og har ifølge Øverås og andre et galt kostnadsgrunnlag, noe som vil føre til at store verdier går tapt og gir Norge enorme og unødvendige samfunnsutgifter.

Utenkelig

Kona, Berit, som opprinnelig er fra Senja, er på gråten når hun tenker på situasjonen de føler er tredd ned over hodet på dem.

- Vi har den fineste tomta vi kunne fått, og vi trives så godt, sier hun og svelger tungt.

Paret har oppgradert huset betydelig, og viser stolt frem det nye, store og lyse badet med usjenert utsyn. De forvandlet tre små rom til et stort åpent bad med en stor dusjnisje, badekar og vinduer på to sider.

- Unge par som har investert vil ikke sitte her og vente på at flystasjonen stenger, sier hun.

Når unge mennesker som vanligvis investerer i hus og oppussing forsvinner, vil også forretninger forsvinne. Det gjør også barnefamilier, og hva da med barnehage og skole?

- Ansatte i byggvarebutikken trodde forleden at de hadde glemt å låse opp døren fordi det ikke var én kunde innom, fortsetter hun.

Selv har hun en egen husflidsbutikk, og har ikke turt å tenke tanken på at hun må stenge.

Vil kjempe

Øverås synes det virker som om den sittende regjeringen ikke bryr seg om å videreføre det som han mener er en unik base, og forstår ikke vedtaket om å bygge noe helt nytt til en enorm samfunnskostnad.

- Andøya kommune har få velgere i forhold til Evenes, Harstad og Narvik, men vi har den strategisk viktigste basen for nordområdene, sier han.

For innbyggerne er kampen ennå ikke over.

- Nå må vi kjempe for å opprettholde samfunnet her ute fordi dette har så store ringvirkninger.

- Vi har et sterkt kulturdriv i kommunen og mange engasjerte mennesker som driver samfunnet fremover, sier kona Berit, og forteller at musikkfestivalen «Rock mot rus» har stått stødig i 35 år, at teaterklubben holder jevnlige forestillinger og at det alltid er noe å finne på.

Engasjert

Lærer Jørn Andreassen er en av de veldig engasjerte beboerne på øya. Han har alltid bodd der, og ønsker å leve der livet ut.

- Men jeg kan ikke bli sittende igjen her alene i en spøkelsesby, sier han. – Jeg skal dø her, men jeg vil ikke gå gjennom øde områder med tomme hus og butikker. 

Sønnen hans går første året på videregående. Hans farsarv er et hus som har mistet sin verdi.

- Det er det samme som å si at han ikke arver noe, sier han fortvilet.

Han er redd for at alt forsvinner, for det har allerede begynt. Forretninger stagnerer, ungdommen forsvinner, reisevirksomheten daler. Det er en dominoeffekt. Det er som årelating; alt drypper sakte, tømmes helt, tynes. Huset som Jørn Andreassens sønn fikk i farsarv har mistet sin verdiHuset som Jørn Andreassens sønn fikk i farsarv har mistet sin verdi

- Hvor lenge vil Widerøe holde ut? spør han retorisk.

Når den eneste helårlige adkomstveien for turister er flyrutene, med mindre de kommer med bil etter tre til fire timers kjøretur, skal de være over gjennomsnittet interessert i hvalsafari tror Andreassen. Og det kommer heller ikke turister hvis det er tomt.

- Vi snakker om nedleggelse av en bit Norge. Vi er ikke legoklosser, vi er mennesker, legger han til.

Han mener politikerne holder dem for narr og stiller seg uforstående til at Riksrevisjonen ikke reagerer. Frustrasjonen er stor.

- Infrastrukturen er på plass, havna er vedtatt utbygd for 510 millioner kroner og jeg skjønner ikke logikken, sier han.

Innflytteren

Hilde Flobergstuen har bodd på Andøya i 15 år. Der trives hun og ønsker å bli boende sammen med mannen som er fisker. Da beslutningen om nedleggelsen kom, førte det til en spontan aksjon fra 2 000 innbyggere. Så ble foreningen «Bevar Andøya flystasjon» stiftet, og i dag har facebookgruppen med samme navn 26 000 medlemmer. Flobergstuen jobber nå heltid med arbeidet for å bevare flybasen. Hilde Flobergsether jobber fulltid med aksjonen "Bevar Andøya Flystasjon"Hilde Flobergsether jobber fulltid med aksjonen "Bevar Andøya Flystasjon"

- Topografien er perfekt, sier hun, og kan ikke tro at prosjektet om nedleggelse ikke reverseres.

De har henvendt seg til politikerne, men får ikke svar.

- Vi hadde gitt oss med denne kampanjen hvis vi fikk logiske, økonomiske, samfunnsmessige og forsvarstjenlige argumenter til nedleggelsen, sier hun.

- Det er tungt for ungene på skolen også, sier hun, de kjenner på foreldrenes bekymring.

På helsa løs

Kommunelege Astrid Holm forteller at befolkningen har fått en typisk krisereaksjon. Først opplevde de sjokk og så vantro, mange har fått søvnproblemer.

- Den del av befolkningen som kan, vil søke seg arbeid andre steder når grunnlaget for fortsatt botid forsvinner, tilbake vil vi ha de som ikke kan flytte; pensjonister og folk som ikke er i arbeid av forskjellige årsaker, sier hun.