Takler vi våre nye smarte hjem?

Nordmenn er et folkeslag som er vant til å ta i bruk ny teknologi i hjemmet, men de siste årene har det eksplodert. Er vi rustet til å møte den nye smarte hverdagen i hjemmet?

Norske hjem blir «smartere» og mer tilkoplet, og hele 79 prosent av befolkningen mener de mestrer og har oversikt over de smarte produktene vi omgir oss med. Det viser en ny undersøkelse gjennomført av SIFO/OsloMet. Dessuten føler 78 prosent at deres egne smarte produkter og tjenester er trygge. Bare en to av ti mener de trenger mer kunnskap og verktøy for å håndtere smarthjemmet per i dag, mens et liteflertall, ca 58 prosent, mener de er godt nok rustet til å håndtere «smartrevolusjonen» og utviklingen av tingenes internett også i fremtiden.

Bli medlem i Huseierne og få fem utgaver av Hus & Bolig med nyttig boligstoff.

- Å sammenligne for eksempel min barndom med den mine barn lever i dag er vanskelig. De omgir seg med teknologi som for dem er en del av hverdagen, mens fasttelefonen og rask ISDN-linje var det nærmeste jeg kom «tech». Samfunnet er totalt endret og det går i en voldsom fart, sier administrende direktør Fredrik Tønnesen i Elkjøp.

Hvilke smarte produkter har vi?

Tallene fra SIFO-undersøkelsen viser at hele 55 prosent av befolkningen har tilgang til digital-TV, 47 prosent har tilgang på smart multimedia og 42 prosent har tilgang til spillkonsoll som er koblet til nettet. Det er også vanlig å ha tilkoplede alarm- og sikkerhetssystemer. En av tre nordmenn oppgir av de har et slikt produkt, og leverandører av disse tjenestene utvider produktporteføljen sin med stadig nye smarthjemtjenester. I overkant av en av ti har dessuten tilkoplet bil, elektronisk dørlås, smart styring av lys og varme, diverse tilkoplede elektroniske dingser og smarthøyttalere med stemmeassistenter. Smarthøyttalere, eller digitale assistenter, som lar deg styre både musikk og andre dingser i huset med stemmen, er en ny kategori for den norske bransjen. 150 000 nordmenn sier i en undersøkelse utført av Elektronikkbransjen at de allerede har kjøpt en slik høyttaler. Skal du henge med i utviklingen er du nødt til å ta del i den, og ikke skyve den fra deg.

- 16 prosent av nordmenn sier de planlegger å kjøpe en smarthøyttaler framover. Det vil i så fall tilsi et salg på rundt 600.000 digitale assistenter, sier Marte Ottemo, kommunikasjonssjef i Stiftelsen Elektronikkbransjen. 

Til sammenlikning kan man se at et smartere produkt gir lengre levetid. Antall solgte mobiler falt fra 1,9 millioner i 2017 til 1,8 millioner i 2018. Likevel vokser omsetningen med fem prosent, til 10,3 milliarder kroner.

- Salget av de billigste mobilene faller kraftig, samtidig ser vi vekst i modellene som koster over 6.000 kroner. Mobiltelefonen er fortsatt blant nordmenns viktigste eiendeler, og vi velger gjerne flaggskipmodellene fra de ulike produsentene. I 2018 var det flere produsenter som hadde modeller over 10.000 kroner på markedet, sier Marte Ottemo.

Den høye prisen bidrar trolig til at nordmenn bytter telefonen sin stadig sjeldnere, men smartere telefoner gjør forbrukeren mindre avhengig av å hele tiden ha det nyeste produktet. I 2017 var den gjennomsnittlige levetiden for mobiltelefoner 31,1 måneder, i 2018 hadde den økt til 31,4 måneder.

- Det vil si at gjennomsnittlig levetid for en mobiltelefon er i dag 2,5 år. Det er en kraftig økning i forhold til for noen år tilbake, hvor vi byttet telefon hver 18. måned, sier Ottemo.

Eldre er usikre på smarte hjem

Ikke overraskende føler de yngste seg bedre rustet for fremtiden enn de eldste for denne utviklingen – og kun halvparten av befolkningen vet at de har smarte strømmålere hjemme.

- Som pappa, håndballtrener og elektronikkfantast er mitt interne konfliktnivå tidvis skyhøyt. På dagtid lever jeg av å selge de råeste digitale nyvinningene til hele Norges befolkning, men når ettermiddagen kommer, får jeg den samme utviklingen rett fjeset. Som far i en hverdag der mer og mer av kommunikasjonen foregår digitalt, og der vi på et overordnet nivå ser en snikende innaktivitet bre seg over hele verden, blir jeg både glad og usikker. Jeg ser jo hvordan fritiden farges mer og mer av det digitale, jo eldre barna mine blir. Jeg vet at jeg en dag kommer til å miste innsikten i hva de driver med – hvis jeg ikke jobber hardt for å følge med i utviklingen selv, sier Tønnesen i Elkjøp.

SIFO-undersøkelsen viste for eksempel at 51 prosent av de spurte mellom 60 og 80 år syntes smarthjemmet fremstod som teknologisk overlesset, unødvendig eller kompliserende. Visjonen om smarthjem og velferdsteknologi som en løsning for behovene til den økende aldrende befolkning virker foreløpig ikke å være delt av de eldre selv. 

Konklusjonen fra bransjen er, enten du vil det eller ei, at her må man omfavne hverdagen og ikke skyve den fra seg. Velger du det siste blir en teknologisk sinke i når lyntoget inn i fremtiden forlater perrongen.