Av: Kristin Gyldenskog

Du kan sjekke tallene for din kommune ved å gå inn på huseierne.no/bokostnad.

–  Vil du sjekke tallene for din kommune, kan du enkelt gjøre dette via våre hjemmesider. Der har vi laget et verktøy hvor du ved å skrive inn kommunenavnet får opp informasjon om hvordan det står til i nettopp den kommunen du søker informasjon om, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseierne. 

Øker mye mer enn prisstigningen

Bokostnadsindeksen er en rapport skrevet av Samfunnsøkonomisk Analyse på oppdrag fra Huseierne. Rapporten «Bokostnadsindeksen for norske husholdninger» viser utviklingen i kostnadene ved å eie og bo i sin egen bolig.

Her tar vi utgangspunkt i bokostnadene for en gjennomsnittlig husholdning i Norge - som er en enebolig på 120 kvadratmeter.

Bokostnadsindeksen viser at kostnadene ved å eie og bo i sin egen bolig stadig øker. Fra 2018 til 2019 økte bokostnadene med 8 prosent, mens prisstigningen i samme periode var på 2,2 prosent.

For en standard enebolig summerer de gjennomsnittlige bokostnadene seg til 116.392 kroner for en husholdning. Det er 9.848 kroner mer enn året før.

I grafen under ser du utviklingen i bokostnadene fra 2010 frem til 2019.

 

- Bokostnadsindeksen er et nyttig verktøy for å vise hvor mye det koster å bo i og eie sin egen bolig. Dette er tredje året vi legger den frem, sier Morten Andreas Meyer.

Fra 2010 til 2019 økte bokostnadene med 18 prosent, og er i 2019 de høyeste gjennom hele perioden.

Bokostnadsindeksen inkluderer: 

• Eiendomsskatt
• Kommunale gebyrer
• Energikostnader
• Rentekostnader
• Forsikring
• Vedlikeholdskostnader

Myndighetsbestemte bokostnader øker mest

Mens markedsbestemte bokostnader har svingt mye i perioden, har de myndighetsbestemte bokostnadene økt jevnt. Fra 2010 til 2019 har myndighetsbestemte bokostnader økt med 44 prosent. Disse består av eiendomsskatt, kommunale avgifter og deler av husholdningenes energikostnader.

– Med Bokostnadsindeksen for har vi i Huseierne vist at de myndighetsbestemte kostnadene ved å bo har økt kraftig de siste årene.

– Vi forventer at regjeringen, Stortinget og kommunene nå bidrar med det de kan for å bremse denne utviklingen, slik at ikke vanlige folk får enda høyere bokostnader, sier Meyer.

 

Finn din kommune!

Sjekk dine tall: Gå til vårt interaktive kart for å finne ut hva det koster å bo i din kommune! Du kan se tallene for alle delene i bokostnadsindeksen. Se mer her!

 

Oslo dyrest - igjen

Nok en gang er det Oslo som har de høyeste bokostnadene for en enebolig på 120 kvadratmeter.

I hovedstaden ligger snittet på 165.266 kroner. Dette er en økning fra 146.624 kroner i 2018, det vil si en økning på 12,7 prosent fra 2018 til 2019.

Den gjennomsnittlige innbygger i Norge må til sammenligning ut med 116.392 kroner i året.   

Små summer skiller de andre store byene i Norge. Bergenserne betaler 122.548 kroner for å bo, mens Tromsøs innbyggere betaler 122.013 kroner i snitt. I Trondheim må de ut med 120.913 kroner. 

Den billigste kommunen er Lavangen i Troms, hvor bokostnadene i 2019 lå på 82.013 kroner.

De fem dyreste kommunene i Norge:

• Oslo:     165 266 kr
• Bærum:  150 229 kr
• Nesodden:  134 985 kr
• Lørenskog:  132 968 kr
• Frogn:  131 571 kr

Slik gjør de andre storbyene det:

• Bergen:  122 548 kr
• Tromsø:  122 013 kr
• Trondheim:  120 910 kr
• Stavanger:  114 604 kr
• Kristiansand:  106 815 kr

Slik blir de neste årene

Samfunnsøkonomisk Analyse har også laget en prognose for husholdningenes bokostnader for perioden 2020-2023:

• I 2021 ventes en vekst i bokostnadsindeksen på 2 prosent,
• I 2020 en økning på 3 prosent, og
• i 2023 en økning på 6 prosent.

Bokostnadsindeksen ventes riktignok å ha en tydelig nedgang på 12 prosent i 2020. Dette skyldes lavere rentekostnader, energikostnader og eiendomsskatt.  

På tross av nedgangen i bokostnadsindeksen, øker kommunale avgifter med 6 prosent, vedlikeholdskostnader med 4 prosent og forsikring med 3 prosent.

Styringsrenten ble satt ned til null prosent i mars 2020. Nedgangen i energikostnadene kommer av et kraftig fall i kraftprisene. Eiendomsskatten ble redusert i kommuner som måtte sette ned skattesatsen til maksimalt 5 promille.