Tankene om alternative boløsninger har surret rundt i hodet på Ann Kristin Sivertsen i mange år. De konkrete planene fikk hun da hun tok en master i internasjonale fredsstudier på Costa Rica. Så dro hun til Belfast. 18 år etter at hun forlot hjembyen som attenåring, er hun tilbake i Steinkjer hvor hun har satt dagdrømmen ut i livet.

Tilhenger av enkle kår

Å bo på 13 kvadratmeter er kanskje ikke så uvanlig for studenter, men å skulle bygge så smått for å leve i på helårsbasis er det de færreste som har prøvd. Likevel er minihus- og mikrohusprosjekter i ferd med å poppe opp flere steder i Norge. Flere arkitekter har også kastet seg på trenden som har som formål å oppfordre til å forbruke mindre og bedre.

Interessen for mini- og mikrohus deler Sivertsen med mange. Hun har lett funnet inspirasjon på nettet, men også ved hjelp av andre nordmenn med de samme drømmene.

- Det vanskeligste og mest langdryge i prosjektet mitt var å finne en passende tilhenger, sier hun.

Tilhengeren som hun til slutt fant på Finn.no er en BK-henger med tre akslinger som måler 5,5 meter x 2,40 meter. Egenvekten ligger på litt mindre enn ett tonn, og den er bygd for å tåle 3,5 tonn. Etter kjøpet begynte finregningen på vekt av materialer.

- Det første jeg gjorde var å bytte ut de ekstra tykke kryssfinérplatene som forrige eier hadde lagt i bunnen med noen mindre, sier hun, og forteller at hun sparte inn 150 kilo på det.

Per i dag veier huset hennes med henger litt i overkant av 2 500 kg. Vekten har hun fått kontrollert på en lastevekt i nærheten. Det gjør at hun fortsatt har et spillerom på i underkant av ett tonn.

Mikrohus og mikrobudsjett

Prosjektet hadde et budsjett på maksimum 150 000 kroner ferdigstilt. For tilhengeren måtte Sivertsen betale 60 000 kroner i tillegg til registreringsavgift. Det har vært hennes desidert største utgiftspost.

- Materialer til reisverket har jeg kjøpt, men ellers har jeg satset på gjenvinning, sier hun, og forteller leende at hun har blitt go’kompis med de ansatte på gjenvinningsstasjonen i nærheten. Mikrohuset rommer alt Ann Kristin trengerMikrohuset rommer alt Ann Kristin trenger

Der har hun funnet isolasjon til gulv, vegger og tak, panel til yttervegger og plater og treverk til innervegger. I tillegg har hun fått hjelp av venner og kjente som villig har tømt garasjer og kjellere for overskuddsmaterialer, en dør og maling. Vinduene fikk hun kjøpt på Finn.no.

- Jeg har brukt i underkant av 40 000 kroner til materialer og utstyr per i dag, forteller hun.

Dagdrømmen tok sakte form

Prosjektet, som startet i juni, tok litt tid før det kom ordentlig i gang.

- Vi hadde den våteste juni måned i Trøndelag på 44 år, og det måtte jo være det året jeg skulle bygge, ler Ann Kristin Sivertsen.

Hun har hatt lekkasjer i gulvet og har måttet rive og tørke isolasjon underveis.

- Jeg har lært at man ikke skal tenke på isolasjon før hele huset er vanntett! Stol aldri på en presenning eller en norsk sommer, utbryter hun.

Komplett husholdning i miniformat

Hun var selv litt overrasket over å kjenne på romfølelsen underveis. Det føles mye større enn det tanken på 13 kvadratmeter gjorde. Hun har fått plass til alt som et hus vanligvis rommer; dobbeltseng på sovehems, bad med dusj og toalett, kjøkken og stue. Den lille ekstra «søthetseffekten» er en liten overbygd veranda på én kvadratmeter.

For å komme opp til sovehemsen har hun snekret en trapp. Hulrommene under trinnene brukes til lagringsplass. I rommet under det øverste trappetrinnet kan hun henge kjolene sine. Takhøyden er utnyttet til en lagringshems over inngangspartietTakhøyden er utnyttet til en lagringshems over inngangspartiet

- Det verste var at jeg måtte redusere på kjolebeholdningen min, sier hun, selv om hun var mentalt forberedt på at hun måtte ha en «slank» garderobe for å få plass til alt.

Ann Kristin Sivertsen ønsket å finne løsninger hun kaller «off-grid» som betyr at hun ønsket å slippe å måtte koble seg til strøm eller vann.

- Det har jeg foreløpig ikke klart, sier hun, men ser for seg at utbedringer kan komme etter hvert.

Hundretusenkronershuset

Ann Kristin Sivertsen flyttet inn i minihuset sitt i november. Med alle utbedringer hun har foretatt etter innflyttingen ligger fortsatt kostnadene i underkant av 100 000 kroner.

- Det er mye verdi i det folk kaster, understreker hun.

Utvendig er hun helt ferdig, og er storfornøyd med det. Etter at hun flyttet inn har hun også fått et kjøkkenbord, ei bokhylle og ei kjøkkenhylle. Dusjløsningen fungerer fint. Det har blitt noen justeringer etter hvert som hun har bodd seg inn.

- Men de originale løsningene fungerer perfekt, de var nøye gjennomtenkt og det får jeg igjen for nå, konstaterer hun.

Erfaringer

Plassen huset står på ligger idyllisk til mot en juletrefarm som nå er dekket av snø. Den har hun fått låne av en venn, og der trives hun. En ting hun ville ha gjort annerledes var å beholde de opprinnelige tykke kryssfinerplatene som lå i bunnen av hengeren.  

- I etterpåklokskapens navn ser jeg at jeg godt kunne hatt de tykkere platene for å holde ute mer Det lille huset tåler både kulde og kuling der det ligger fint til mot juletrefarmen. Foto: PrivatDet lille huset tåler både kulde og kuling der det ligger fint til mot juletrefarmen. Foto: Privatkulde, sier hun, men legger til at hun isteden bruker tøfler.

Hun har så langt opplevd -15 grader celcius og kuling, men huset står støtt og er varmt og godt. Noen synes kanskje at å bære vann og tømme do høres litt ut som et campingliv, det gjør ikke Ann Kristin noe.

- Å bære vann, og tømme do er en utrolig liten pris å betale for å leve ut drømmen min, avslutter hun.