Styret har ansvar for radon

Styrets ansvar for vedlikehold

Det ytre vedlikeholdsansvaret i sameier og borettslag omfatter fellesareal og bygningsmasse. Derfor kan radon som siver inn fra grunnen sammenlignes med ansvar for manglende eller utett drenering.

En seksjonseier vil ha ansvar for det indre vedlikeholdet av sin leilighet, mens sameiet og borettslaget har det ytre vedlikeholdsansvaret.

Les mer om ansvar for vedlikehold i sameier og borettslag.

Radon skal måles i vinterhalvåret

Ved å måle radonnivået i første, andre og muligens tredje etasje nå i vintermånedene, vil det bli klart om det er behov for tiltak mot byggegrunnen, den vanligste kilden til radon.

Jordluft som inneholder radon, trenger inn i bygningen gjennom utettheter som kan være sprekker, ubehandlede porøse lettklinkerblokker og krypskjøter rundt rørgjennomføringer og overganger mellom gulv og vegg.

Radon bør måles iI vintermånedene fordi vi som regel får vi et økt undertrykk i boligen når vi varmer opp husene våre, som da vil føre til økt innstrømming av jordluft og radon.

Radon skal måles i perioden mellom 15. oktober til 15. april. Det vil si at den siste muligheten for måling er fra 15. februar til 15. april.

Les også: Når og hvordan måler du radon i boligen?

Styret må gjennomføre målinger

DSA (Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet) anbefaler alle som har bolig på bakkeplan, eller i en av de tre laveste etasjene over bakkeplan, å måle radonkonsentrasjonen.

DSA opplyser at dersom det er målt radonnivåer over 100 Bq/m3, bør det gjøres tiltak for å redusere nivået.

Radonnivået bør være så lavt som praktisk mulig og alltid under 200 Bq/m3. Ved å gjøre radontiltak vil nivået kunne reduseres vesentlig.

Vi anbefaler derfor at styret sørger for å få gjennomført målinger for å forsikre seg om at det ikke foreligger en radonkonsentrasjon i boligene som overstiger anbefalte verdier.

Hvilke tiltak hjelper mot radon?

Det finnes tre hovedtyper av tiltak som reduserer radon i inneluft:

• Trykkredusering og ventilering av grunnen
• Tetting mot grunnen
• Ventilasjon

Trykkredusering og ventilering

Trykkredusering og ventilering av grunnen under en bygning er ofte det mest effektive radonreduserende tiltaket dersom radonkilden ligger der. Samtidig er det viktig å tette utettheter mot grunnen.

Tetting mot grunnen

Tetting alene er ikke nødvendigvis tilstrekkelig, men det er uansett nødvendig å tette mot grunnen for å hindre at radonholdig luft siver inn. Radon kan trenge inn gjennom sprekker, ubehandlede porøse lettklinkerblokker, krypskjøter rundt rørgjennomføringer og overganger mellom gulv og vegg.

Ventilasjon

Økt ventilasjon kan redusere radonnivået innendørs, f.eks. ved å installere et balansert ventilasjonsanlegg. Effekten av ulike ventilasjonsløsninger varierer mye ut fra blant annet hvor stort radonproblemet er og ut fra den opprinnelige ventilasjonen.

Et balansert ventilasjonsanlegg er ikke nødvendigvis den beste løsningen på et radonproblem og andre tiltaksløsninger bør ofte vurderes først. Ved tiltak som passiv ventilasjon av byggegrunnen bør disse lett kunne aktiveres med vifte.

Profesjonell hjelp fra radonrådgiver anbefales

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) anbefaler å innhente profesjonell hjelp til å få gjort radontiltak. DSA har ingen godkjenningsordning for firmaer som tilbyr rådgivning om radontiltak og anbefaler ikke ett firma fremfor et annet.

Som medlem i Huseierne har ditt sameie eller borettslag en medlemsfordel hos Radonmannen, som gir medlemmer gratis rådgivning om radon og stråling, samt rabatt på sporfilmmåling (Trinn-1). Sporfilm er en brikke som måler radonkonsentrasjonen i boligen.

Brikken skal plasseres i et oppholdsrom (soverom/stue) i minst to måneder, og sendes deretter til Radonmannen for analyse. Dersom det oppdages et høyt strålingsnivå i boligen, utfører bedriften inspeksjoner og tilleggsundersøkelser der nødvendige tiltak blir utredet.