Testament: Dette må du vite før du skriver det

1. Trenger du et testament?

Et testament er din mulighet til å bestemme hvordan verdiene dine skal fordeles når du dør. Uten testament gjelder arvelovens standardregler – ektefelle, barn og slekt arver etter faste brøker.

Langt fra alle trenger testament. Dersom du ønsker at lovens standardfordeling skal gjelde, kan du la være. Men har du særkullsbarn, samboer du vil sikre, vil gi til venn/organisasjon, eller fordele annerledes enn lovens hovedregler, bør du skrive testament. Husk at særkullsbarn kan nekte uskifte for gjenlevende ektefelle – vurder derfor testament og plan for uskifte tidlig.

Les også: Hvem arver deg? Slektsarv, ektefelle, samboer og testament

2. Hvem kan opprette testament?

Du må ha fylt 18 år og forstå betydningen av det du gjør. Det er også mulig å opprette testament fra 16 år hvis du har tjent opp midler selv.

Testamentet kan bare gjøres av deg personlig – du kan ikke gi noen fullmakt til å gjøre det på dine vegne.

3. Hva bør du ha med i testamentet?

For å unngå misforståelser og tvister, bør testamentet være både tydelig og komplett. Ta med:

• Formålet ditt: Skriv kort hva du vil oppnå (f.eks. «likedele mellom barna og gi en gave til X», eller «mest mulig til X, minst mulig til andre»).
• Familie- og livssituasjon: Oppgi om du er gift/samboer/skilt/sitter i uskifte, og hvor mange barn (ev. særkullsbarn). Dette avklarer rammene du kan disponere innenfor.
• Konkret fordeling: Hvem skal få hva (eiendom, konto, forsikring, løsøre) – eller hvilken andel (prosent/brøk).
• Rekkefølge/alternativer: Hva hvis en mottaker dør før deg? Skal deres barn tre inn (representasjonsrett), eller skal verdien gå til noen andre?
• «Resten»-bestemmelse: Angi hvem som arver det som ikke er uttrykkelig nevnt («friarv/reliquatum»).
• Særeie-ønske: Vil du at arv til barn skal være deres særeie? Skriv det eksplisitt.
• Mindreårige arvinger: Eventuelle ønsker om forvaltning av midler (innenfor lovens rammer) til de fyller 18 år.
• Testamentsfullbyrder (valgfritt): Navngi person som skal gjennomføre testamentet.
• Personlige ønsker (valgfritt): Gravferd, fordeling av personlige gjenstander osv.

Tips: Start med formål og rammer, og spesifiser deretter verdier og mottakere. Tydelig struktur reduserer risikoen for konflikt.

4. Formkrav til testament – slik gjør du det riktig

Et testament er gyldig når disse kravene er oppfylt (arveloven §§ 42–43):

1. Skriftlig og signert av testator (18+ og beslutningsdyktig).
2. To vitner (18+), habile (ikke begunstiget/nærstående), som vet at dokumentet er et testament.
3. Testator signerer eller vedkjenner signaturen mens vitnene er til stede – vitnene kan være sammen eller hver for seg.
4. Vitnene signerer mens testator er til stede.
5. Anbefalt: Dato, og vitnenes påtegning om at testator handlet frivillig og var ved sans og samling.

Testamentet er ugyldig dersom formkravene ikke er fulgt. I nødsituasjoner – for eksempel alvorlig sykdom – finnes unntak, men da gjelder testamentet bare midlertidig.

5. Hva om testamentet ikke er gyldig?

Dersom du dør og etterlater deg et gyldig testament vil de med arverett kunne kreve sin rettmessige arv i 10 år etter din død.

Dersom du etterlater deg et ugyldig testament, for eksempel i form av en kladd, et notat eller et testament som ikke oppfyller formkravene, er det opp til dine etterlatte å bli enige om hvorvidt de vil følge dine ønsker eller ikke

6. Endring og tilbakekalling

Du kan når som helst endre eller trekke tilbake et testament, så lenge du lever.

Endringen må oppfylle de samme formkravene, men du kan også tilbakekalle testamentet ved å ødelegge det eller stryke teksten du ikke lenger vil skal gjelde.

7. Oppbevaring av testament

Et testament bør oppbevares trygt – slik at det ikke blir borte. 

Du kan levere det til tingretten for oppbevaring mot et gebyr på i underkant av tusen kroner. Da blir det registrert i et nasjonalt register, og tingretten sørger for at det hentes frem når dødsfallet blir registrert – uansett om du har flyttet til et annet sted i landet.

8. Husk pliktdelsarven!

Selv om du skriver testament, kan du ikke fritt bestemme alt.

Har du barn eller barnebarn, har de krav på pliktdelsarv – to tredeler av det du etterlater deg, begrenset oppad til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (15 G) per barn.

Resten kan du disponere fritt i testamentet.

Les mer om regler for pliktdelsarv

9. Må du bruke advokat til å skrive testament?

Nei, det må du ikke. Et testament du skriver selv er gyldig dersom formkravene er oppfylt. Likevel kan advokat være nyttig for å:

• sikre at du ikke strider mot loven (pliktdelsarv/minstearv),
• formulere klart, så du unngår konflikter mellom arvinger,
• tilpasse ved særkullsbarn/samboer/uskifte.

Uansett: gjør godt forarbeid (skriv ned ønsker, verdier, arvinger, forbehold). Da blir jobben enklere – og ofte rimeligere – enn om du velger profesjonell hjelp.

Husk: Som medlem i Huseierne får du gratis juridisk rådgivning