Sparedusj, rainshower eller fossefall?

Gå til hovedinnhold

Sparedusj, rainshower eller fossefall?

Du behøver ikke være kongen av sløsing selv om du velger fossefall i dusjen, for du er ikke så miljøvennlig om du står under en sparedusj i 15 minutter heller.

Tekst: Kari Gjertrud Dølgaard

Det ser lekkert ut med takdusjer, «tropiske» fossefall eller store dusjhoder. Det er jo deilig bare å stå der og la det varme vannet renne. Men så var det den vannsparingen da.

Sparedusjene kom på 90-tallet blant annet fordi det var vannmangel i Oslo, og at kommunen la inn restriksjoner for å spare på vannet.

I dag konkurrerer «sparedusjene» med store takdusjer, «tropiske fossefall» eller tallerkenstore dusjhoder.

Vi snakker ikke like mye om sparedusjene lenger, men tanken om å spare på vannet har likevel festet seg i mange sinn, og det er viktig.

Den store sparedusjtesten

Under perioden med vannmangel i hovedstaden på 90-tallet, testet Sintef sparedusjene. Sparingen lå ikke i dusjarmaturen, men i selve dusjhodet med innsnevrede dyser.

Den mest effektive vannsparingsdusjen de fant var en dusj de nesten ikke fikk vann ut av fordi den trengte et veldig høyt trykk for å fungere.

I dag ligger vannsparingen oftere i at det er selve armaturen som avgir mindre vann.

Hvor effektiv er sparedusjen?                                                         

En sparedusj kan bidra med sparing av vann, men også redusere energikostnader ettersom du sparer på varmtvannet. Det kommer egentlig litt an hvor god dusjen er.

Problemet med en sparedusj som sparer litt for mye, er at det kan være vanskelig å få såpen ut av håret!

Må du stå lengre i dusjen fordi det tar lenger tid å få skylt ut såpen av håret, så har du kanskje ikke spart så mye som du tror. 

Sintefs test på 90-tallet viste også forskjeller på hvor effektive strålene i dusjhodene var.

Mengde vann

Der en «vanlig» dusj gir rundt 12 liter vann i minuttet, vil en sparedusj gi rundt 6 liter i minuttet.

Sintef fant også at for sparedusjer på et fastmontert stativ så ble vannet raskere kaldt fordi vanndråpene var mindre.

Hvis vannet da egentlig er innstilt på 38 grader, så må man kanskje øke temperaturen til 40 grader for å få den samme varme følelsen.

Da vil du samtidig bruke mer strøm til oppvarming av vannet. 

Les også om at en vannmåler kan spare deg for penger.

Det beste vannsparingstipset

Det beste sparetipset er ganske enkelt at du sparer mer vann når du er bevisst på hvor lenge du står i dusjen.

Hvis du har en sparedusj, men står der i 15 minutter, så kan du like gjerne stå i en dusj med fossefall i to-tre minutter uten å bruke mer vann.

Det du først må sjekke

Det kan likevel være et problem med de vannkrevende dusjene; de trenger mye vann for å fungere slik de er tenkt. Fortsatt har mange brønn. Er vanntilførselen tilstrekkelig?

Det kan oppstå problemer dersom vanntrykket er dårlig eller armaturen i utgangspunktet ikke avgir så mye vann. Da vil det nemlig bli et puslete «fossefall» og lite komfort.

Dersom du drømmer om fossefallsdusjen, bør du altså først sjekke om du har godt nok vanntrykk der du bor. Kanskje må du bytte ut vannrørene.

Bygger du ny bolig, og du ønsker en vannkrevende dusj, bør dette prosjekteres både med tanke på dimensjoner på vannforsyning og størrelse på vannrørene, fordi standardrørene kan være for små.  

Ta derfor praten med rørleggeren, og vurder størrelsen på varmtvannsberederen.

Til sist bør du tenke på regningen. De høye strømprisene gjør det ekstra kostbart å varme opp dusjvannet.

Dersom varmtvannsberederen din allerede er utskiftbar, kan du ta en titt på en en smart varmtvannsbereder som varmer opp vannet når strømprisen er lavest.

I en husstand med mange medlemmer som dusjer ofte kan det også være en god ide å vurdere å installere en solfanger. Den kan halvere kostnaden til oppvarming av vann.

 

 

Mer fra Huseierne

Se alle artikler

Huseierne: Stortinget må sette krav til kommunene

Les mer

Beste boliglånsrente i mai: På tide å bytte bank?

Les mer