Formuesskatt på bolig

Når må du betale formuesskatt?

Du skal betale formuesskatt på 1 prosent for skattemessige formuer over 1,76 millioner kroner i 2025.

Du skal betale formuesskatt for netto formue – altså formuen din etter at all gjeld er trukket fra.

(Dette bunnfradraget var på 1,480 millioner i 2018, og 1,5 millioner kroner i 2019-2021, og 1,7 millioner i 2022-2024.)

Et eksempel etter reglene for 2025 – for skattemeldingen som skal leveres våren 2026:

Dersom du har en formue på 4 millioner kroner, og en gjeld på 3 millioner kroner, har du en netto formue på 1 million kroner. Siden man kun betaler formueskatt på netto formue som overstiger 1,7 millioner kroner, vil man etter dette eksemplet ikke betale formueskatt.

Har du imidlertid 4 millioner kroner i formue og 2 millioner kroner i gjeld, er netto formue 2 millioner kroner.

Trekker vi fra bunnfradraget på 1,76 millioner kroner har du 240 000 kroner i skattepliktig formue. Dette gir en formuesskatt på 2640 kroner.

Ektefeller regnes under ett i formuesskatten

Ektefeller får litt spesialbehandling i formuesskatten. Ektefeller har hver sin "kvote" – noe som betyr at paret under ett får bunnfradrag på 3,52 millioner kroner i 2025.

Men verdiene ektefellene eier slås sammen, slik at det for ektepar ikke betyr noe om hvem som står som eier.

Dette vil ofte ha betydning for eiendom, der den ene står som eier av en eiendommen. 

Formuesskatt beregnes av verdiene du eier ved nyttår

Formuesskatten beregnes etter verdiene ved slutten av skatteåret. For skatteåret 2025 er det altså verdiene 31. desember 2025 som gjelder.

For boliger betyr dette at boligprisstigningen i et år vil gi utslag i formuesskatten for dette året. 

Formuesskatt for boligeiendommer blir mindre gunstige med årene

Utgangspunktet er at verdiene dine verdsettes til markedsverdien. For boligeiendommer gjelder det imidlertid verdsettelsesregler som har vært gunstige, men som de senere år blir mindre gunstig.

Boligen hvor du har folkeregistrert bostedsadresse ved årsskiftet, også kalt primærbolig, verdsettes skattemessig til 25 prosent av antatt markedsverdi.

For 2025 er blir den delen av boligen som er over 10 millioner verdsatt høyere med 70 prosent.

Les mer om formuesverdi på bolig og hvordan du klager

Slik skattlegges sekundærboliger

Andre boliger du eier, også kalt sekundærboliger (ofte brukt som utleieboliger), verdsettes skattemessig til 100 prosent av antatt markedsverdi i 2025. Disse skattemessige verdiene kalles formuesverdier (tidligere ligningsverdier).

Formuesverdiene for boliger innebærer at boligen hvor du har folkeregistrert bostedsadresse bare vil inngå i din formue med en fjerdedel av reell verdi.

Er for eksempel boligen din verdt 4 millioner kroner, er den skattemessige formuesverdien kun 1 million kroner.

Eier du ingen andre formuesgoder, og du ikke har noen gjeld, blir altså den skattemessige formuen din 1 million kroner. Siden bunnfradraget for formueskatt er 1,76 millioner kroner i 2025, vil man etter dette eksempelet ikke betale formueskatt.