Vintertemperaturer ute betyr kalde gulv i mange boliger. Mens noen ikke gjør særlig mye ut av det, og kanskje bare trekker på seg et par ekstra ullsokker, reagerer andre med ubehag og følelsen av aldri å bli ordentlig varm. Enkelte begynner å tenke over temperaturen på gulvet først når de får barn, som krabber og leker på gulvet, og bruker det på en helt annen måte enn vi voksne.
Dersom man ønsker å få gjort noe med kalde gulv i boligen er det viktig å finne ut hvorfor gulvene er kalde. Her har vi listet opp noen mulige årsaker, og hvilke muligheter du har til utbedring.
Trekk fra ytterdøren
Dersom det trekker fra ytterdøren vil dette kunne oppleves som kalde gulv. Spesielt dersom boligen mangler vindfang og ytterdøren slipper inn mye kald luft for eksempel gjennom sprekker og utettheter mellom dør og karm, vil dette merkes først og fremst i form av kalde føtter innendørs når utetemperaturen er lav. Termometeret på veggen kan godt vise 22 grader; rommet vil likevel oppleves som kjølig, fordi den kalde luften fra ytterdøren legger seg langs gulvet, mens den varme stiger. Er ytterdøren av gammel type, kan den i seg selv være for dårlig rustet mot kulden, da eldre dører ikke ble isolert.
Dersom det er døren i seg selv som er problemet, vil en ny, isolert ytterdør hjelpe mye på problemet. Dersom det er sprekker og utettheter mellom dør og karm som gjør at kulden slipper inn, vil tetningslister kunne gjøre en stor forskjell. Har du et eldre hus bør du velge tetningslister av ull eller lin, som ivaretar naturlig ventilasjon. Har du et nyere hus der ventilasjonen ivaretas godt med lufteluker og mekaniske løsninger, kan du bruke moderne tetningslister som ikke «puster».
Har du sjekket ytterdøren, men finner ikke noe problem? Husk også å sjekke om det er trekk fra terrassedøren som er problemet.
Kaldras fra vinduene
Også gamle, dårlige vinduer, eller dårlig isolasjon eller tetning i overgangene til vinduer, vil kunne oppleves først og fremst i form av at det trekker ved føttene, fordi den kalde luften som enten slipper inn utenfra gjennom manglende vindsperrer og tetning, eller kjøles ned av iskalde glassruter og karmer, synker ned mot gulvet. Tettelister vil også her kunne gjøre susen, eller rett og slett utskiftning av vinduene, men husk i så fall å ivareta ventilasjonen med for eksempel luftespalter i de nye vinduene. Eldre, enkle vinduer kan oppgraderes med varevinduer i stedet for å skiftes ut.
- Husk også at ofte er problemet manglende isolasjon og vindsperre i overgangen vegg-vindu. Da vil det være effektivt å isolere rundt vindusramma: Ta av alle listene rundt vinduet, dytt inn isolasjon, få eventuelt også opp ny vindsperre, og lukk igjen. Det er ofte ikke all verdens som skal til for effektive resultater, sier fagsjef i bygningsvern, Olle Christer Stenby i Bygg og Bevar.
En annen, svært vanlig, men i lengden ikke så energieffektiv måte å unngå kaldras fra vinduene på, er å montere varmeovner like under vinduene, som varmer opp den kalde luften som måtte oppstå, slik at den ikke får kjølt ned gulvet og rommet.
Kaldt i overgangen gulv – vegg
Det kan også kjennes gulvkaldt i et hus der det er dårlig isolert i overgangen mellom gulv og yttervegger.
- Ta av listene, og dytt inn isolasjon i hulrommet mellom gulvet og veggen. Dette er enkelt, de fleste kan klare det selv og det er vel verdt å teste ut før man eventuelt river opp gulvet og etterisolerer det, sier Stenby.
Dårlig isolerte gulv
Med mindre du har en eller flere varme etasjer under deg vil dårlig isolerte gulv bli kalde om vinteren. Å etterisolere gulvene vil være effektivt og gi gode resultater både for komforten og for utgiftene til oppvarming. Men det må gjøres riktig – ellers er fort fukt- og muggproblemet et faktum.
- Hovedutfordringen når man isolerer gulvet ned mot en kald kjeller eller et kaldt kryperom er at temperaturen der blir lavere: Varmelekkasjen som tidligere har vært fra rommet over blir stoppet. Kald luft holder på mindre fuktighet. Dermed kan man få et fuktproblem i kjølvannet av en gulvisolering. Derfor må man se gulvisolasjon i sammenheng med tiltak mot økt fukt i det kalde rommet under. Et typisk tiltak er å forbedre ventilasjonen, sier Stenby.
I prinsippet vil det også hjelpe å sette inn en varmeovn eller to i den kalde kjelleren: Men det krever jo energi, og er dermed verken en særlig økonomisk eller miljøvennlig løsning.
- I mange eldre boliger er det et pipeløp gjennom hele huset, og man fyrte gjerne så jevnt at dette alltid holdt en viss temperatur. Dermed ga det ofte den varmen som trengtes i kjellerrom, også. Nå har mange gått over til panelovner i de rommene som brukes, og kjellerrommene er dermed kaldere, sier Stenby.
Ut med leira
Et typisk isolasjonsmateriale i eldre gulv er leire, gjerne også med en del luftmellomrom som ikke egentlig isolerer, men er utformet slik at det nærmest sirkulerer kald luft i gulvet, som igjen gjør at det kjennes ordentlig kjølig for føttene. I slike gulv kan det være effektivt å blåse inn isolasjon. Dette er også en god løsning dersom man ikke vil åpne opp eksisterende gulv. Det vanligste er nok likevel å få åpnet opp gulvet og fjerne leiren for så å legge inn ny isolasjon. Dette er en mer helhetlig løsning.
Vær nøye
- Vær nøye når du etterisolerer: Sørg for at du tilpasser isolasjonen slik at det ikke blir glipper eller sprekker, men at isolasjonen fyller godt mellom bjelkene, at den ligger tett og fyller bjelkehøyden. Husk også å sikre det hele med en god vindsperre, i hvert fall hvis du isolerer mot krypekjeller, sier produktsjef Henrik Norland i Glava.
Nå blåser det kanskje ikke så mye i en krypekjeller, men krypkjellere bør som nevnt ha god lufting for å motvirke fuktproblemer. Det er denne luftbevegelsen som skal sperres ute av vindsperren.
- Pass også på å legge isolasjonen og vindsperren helt godt ut i randsonen. Det er viktig for å stoppe kulde og trekk, sier Norland.
Bytte ut?
Et av spørsmålene Norland og kollegene i Glava ofte får fra kunder som vil etterisolere gulvet, er om de kan la eksisterende isolasjon ligge, eller om de må bytte ut alt.
- Da er svaret at det kommer an på: Isolasjon fra ca. midten av 70-tallet og fremover skal i prinsippet kunne bli liggende, så sant den er nøyaktig og godt lagt. Da kan man bare fylle på mer. Men dersom den er skadet, eller ikke utfyllende, ville jeg byttet den ut, sier Norland.
Han råder også folk som har isolasjon som er eldre enn dette til å bytte den ut.
- Den har dårligere varmeisolerende egenskaper enn dagens materialer, så det beste vil være å skifte den ut, sier Norland.
Varme i gulvet
Er du en riktig frossenpinn som alltid har kalde føtter om vinteren, kan det være en god idé å sjekke ut hvilke muligheter du har for å få gulvvarme i de rommene du bruker mest. En svært populær løsning i eksisterende boliger er såkalt varmefolie: i motsetning til mange andre løsninger bygger de så lavt at de passer hos de aller fleste. En annen fordel er at de kan stilles med en makstemperatur på 27 grader, noe som gjør at man kan legge parkett oppå.
Dersom du ønsker tradisjonelle varmekabler, så må du ta med i betraktningen at disse bygger litt, men det kan være gode muligheter for både effektiv og komfortabel oppvarming med varmekabler:
Vannbåren gulvvarme er et annet alternativ. Den store fordelen med et slikt system er at det kan kobles til ulike energikilder: Bergvarmepumpe, luft-vannvarmepumpe, elkjel, biokjel eller solfangere.
Klikk her for å lese mer om de ulike løsningene for gulvvarme!
Husk også at hva slags materiale du velger i gulvet vil ha betydning for hvor kaldt det kjennes. Fliser på 20 grader føles for eksempel mye kaldere enn treverk på 20 grader.
