Kjeller som oppholdsrom? Dette vedlikeholdet må utføres!

Hva regnes som en kjeller? 

En kjeller er et rom eller en etasje som ligger med en eller flere vegger under bakkenivå. Når terrenget ligger høyere enn gulvet på minst en vegg og andre vegger ligger helt over bakkenivå, kan vi bruke betegnelsen sokkeletasje. Noen ganger er det ikke mulig å stå oppreist i kjelleren, og da kaller vi den ofte for en krypkjeller.

Bruk av eldre kjellere som oppholdsrom 

Kjellerrom er ikke alltid oppholdsrom. I mange eldre bygninger var kjelleren beregnet for lagring i boder, eller kanskje med et vaskerom, tørkerom eller hobbyrom. Eldre kjellere er derfor vanligvis ikke godkjent for varig opphold. Det er ditt ansvar som boligeier å undersøke om du må søke kommunen om bruksendring for å bruke et kjellerrom som oppholdsrom.

Eldre kjellere ble bygget uten oppvarming, og kravene til fuktsikring av bygningene var ikke like strenge som i dag. Kjellergulvet ble lagt rett på bakken uten fuktsperre. Ventilasjon av kjelleren var vanligvis basert på lufteluker i yttervegger og luftesjakter eller luftepiper som trekker luft opp over tak. 

Kjeller er en risikokonstruksjon 

Gulv og vegger som ligger direkte mot bakken er utsatt for fuktskader hvis det kommer mye nedbør eller blir vått rundt huset. Direkte kontakt med terrenget begrenser muligheten for uttørking, fordi den fuktige jorda alltid ligger inntil vegger og gulv. 

Har du synlig fukt et stykke opp på betong- eller murvegger, bør du tenke deg om to ganger før du begynner å innrede oppholdsrom i kjelleren. Er kjelleren tilsynelatende tørr slik den står i dag, har du heller ingen garanti for at den enkelt kan forvandles til et oppholdsrom. 

Innredning av råkjeller 

Når du innreder en kjeller som ikke er beregnet på det, er det vanlig å isolere og legge plater eller panel på veggene. Både innvendig kledning og isolasjon hindrer uttørking fra ytterveggene, og har du i tillegg montert en dampsperre i plast stanser du effektivt all uttørking av fuktighet som trekker inn i muren fra bakken.  

Hvis du velger å isolere, anbefaler vi å bruke maksimalt 5 cm isolasjon på innvendig side av yttervegger under terrengnivå. Velger du tykkere isolasjon, risikerer du at murveggen blir så kald at fuktighet fra kjelleren kondenserer bak isolasjonen.

Husk at kjelleren trenger oppvarming og ventilasjon. 

Vanlige skader i kjelleren 

Muggsopp: Fare for inneklimaet

Ved høy fukt i romluften kan det utvikle seg muggsopp på overflater. Hvis det er tilstrekkelig fukttilgang, kan muggsopp vokse på de aller fleste overflater. Mange muggsopptyper kan vokse selv når fukttilgangen er begrenset. 

Denne veksten skader ikke konstruksjonen siden det ikke forekommer nedbrytning eller svekkelser i materialene. Men fordi sporene følger naturlige luftstrømmer, kan de spres gjennom utettheter i etasjeskillet og opp til boligdelen over. Dette kan gi lukt- og helseplager for beboerne. 

Både allergikere og de som ikke er allergiske kan reagere på muggsoppsporer. Symptomene kan være astma, høysnue, hodepine, tretthet, konsentrasjonsvansker og nedsatt allmenntilstand. 

Råtesopp: Nedbrytning og svekket bæreevne 

Over tid kan det oppstå råtesopp i trematerialer og bærekonstruksjoner. Trematerialer i bjelkelaget mellom kjeller og 1. etasje kan bli nedbrutt av råteskader. Bjelker, bunnsviller og andre trematerialer blir brutt ned av råtesopp, og konstruksjonen blir gradvis svekket og ødelagt. 

Det kan også oppstå vekst av sopp på trematerialer som ligger direkte på gulvet eller inn mot yttervegger i kjeller. Ekte hussopp kan angripe trematerialer som ligger mot murverk, vokse over lagrede materialer og opp i etasjeskiller mot boligen. 

Ekte hussopp kan gi store råteskader og er den mest alvorlige skadegjøreren på trematerialer i bygninger. Når materialene brytes ned, svekkes bæreevnen. I verste fall kan bærekonstruksjonen svikte. 

Vanlige årsaker til fukt- og råteskader i kjellere 

• Tilsig av fuktighet fra terrenget rundt bygningen, ofte fordi terrenget heller inn mot yttervegger eller fordi vann fra taknedløp ikke er ført bort fra bygningen.
• Oppstigende fuktighet på grunn av kapillært oppsug i murgulv og murvegger. I eldre bygninger mangler fuktsperre mot grunnen, og fuktighet vil derfor trekke opp i murverket.
• Gulv og vegger som har utilstrekkelig fuktsikring er kledd inn. Bruk av plast i f.eks. dampsperre i yttervegger under bakkenivå, diffusjonstett maling eller gulvbelegg hindrer fordampning fra overflater og gir skjulte råteskader.
• For lite ventilasjon, gjerne på grunn av for få, for små eller feilplasserte ventiler.
• Tette ventilåpninger i kalde deler av året, som gir forlenget vekstsesong.
• Ventilåpninger ligger for lavt, som kan lede overflatevann inn i kjelleren (avstand fra underkant av lufteåpning til terreng bør være minimum 150 mm).
• Kjelleren brukes som lagerplass for treverk og annet organisk materiale. Full bod og lagring direkte mot vegger og gulv gir fuktskader.
• Tett eller manglende drenering. 

Uansett hvilken løsning du velger, må du også tenke på ventilasjon i kjelleren. I eldre bygninger uten ventilasjonsanlegg må rommet ha frisklufttilførsel gjennom ventiler i ytterveggen, eller spalteventiler i vinduene. Det kan være en god ide å montere romventilator i ventilåpninger i rom som skal brukes som f.eks. kjellerstue.  

I tillegg kan du gjerne ha mekanisk avtrekksventilasjon, spesielt anbefaler vi dette på bad, vaskerom, tørkerom og toalett.