Tekst: Rikke Åserud

Har du byttet ut de gamle glødepærene hjemme med sparepærer? Har du klødd deg i hodet over hvilken lysstyrke som tilsvarer den gamle 60- eller 75-watten? Og har du hatt en følelse av at selv om du har funnet et erstatningsprodukt, er lyset likevel markant forskjellig fra tidligere? Du er ikke alene. Det er store kvalitetsforskjeller på produktene vi nå må ta i bruk etter hvert som den gamle lyspæren forsvinner fra markedet, forteller administrerende direktør i det norske kunnskapssenteret for lys, Lyskultur, Petter N. Haug.

– Vi skal i gang med målinger for å sjekke hvilke produkter som er gode, og som dermed vil få et ”godkjent”-stempel av oss, og hvilke som ikke holder mål, sier Haug.

 

Ønsker godkjenning

Dersom Lyskultur får det som de ønsker, skal vi i fremtiden kunne se etter en godkjenning på lysproduktene og slik vite at kvaliteten er god. Men frem til denne eventuelle ordningen er på plass, må vi som forbrukere i stor grad finne frem selv. Haug anbefaler å bruke anerkjente produsenter.

– Se også etter CE-merket. Det er egentlig bare en produksjonsgodkjenning, den sier lite om lyskvalitet, men den sikrer i det minste at lyskilden er i henhold til en viss standard, sier Haug.

Det nytter imidlertid ikke lenger å se på watt-angivelsen for å finne ut lyskildens lysstyrke. Den er i ferd med å erstattes med lumen.

– Seriøse leverandører vil nok i en overgangsfase merke sine lyskilder både med lumenverdi og med hvilken wattstyrke dette ville tilsvart i en glødepære, sier Haug. Lumenverdien angir mengden lys, og er dermed en langt mer presis måleenhet enn watt på dette området. Men selv om du kjøper en lyskilde som oppgir at dens lumen tilsvarer ”gamle” 40- eller 60-wattspærer, er det ikke sikkert at lyset oppleves som likt.

Bodil Skaug Holte, daglig leder i lysbutikken Design Belysning, anbefaler folk å gå litt opp i wattstyrke ved kjøp av sparepærer.

– Sparepærer på elleve watt skal tilsvare 60 watts glødepærer. Men det kan lønne seg å gå opp til 15 watt for å få godt nok lys, selv om 15 sies å tilsvare ”gammel” 75, sier Holte, som påpeker at direkte oversettelse fra glødepærer til sparepærer er vanskelig. Det kommer an på hvordan man måler, og derfor kan ofte angivelsene oppleves som upresise.

Et annet problem er at sparepærer av dårlig kvalitet gjerne varer lenge, men taper lys etter hvert som tiden går. Gode pærer mister kanskje inntil fem prosent i løpet av sin levetid. Dårlige mister langt mer.

 

Temperatur

Men det er ikke bare watt eller lumen som har betydning for vår oppfatning av lyset. Også fargetemperaturen har mye å si.

– En vanlig lyspære har en fargetemperatur på rundt 2 700 Kelvin. Dette oppleves som et gulhvitt lys. Nye lyskilder med opptil 3 000 og 4 000 kelvin, oppleves som mye hvitere, og vi oppfatter det som dårligere lyskvalitet, forteller Haug i Lyskultur.  

En annen faktor er lysets evne til å gjengi farger. Fysikken i glødepærer tilsier at de gjengir alle farger. Slik er det ikke med noen av erstatningsproduktene.

– Her er det kjempeforskjeller mellom ulike produkter, sier Haug, som anbefaler folk å spørre betjeningen om dette når de kjøper lys i faghandelen, siden det sjelden opplyses om lyskildens fargegjengivelse på pakningen.

 

Halogen og LED

Sparepærer egner seg ikke for alle typer lamper. I lysekronen vil vi for eksempel gjerne ha noe penere. Bodil Skaug Holte i Design Belysning anbefaler halogenpærer.

– De er klare og dimbare og derfor egnet i for eksempel prismekroner, sier Holte. Ulempen er at de ikke er veldig energieffektive. Lysmessig kan en 28-watts halogenpære erstatte en 40-watts glødepære, men du sparer altså bare 12 watt.

Vil du være energisparende, uten å kompromisse på lyset, kan du bytte ut halogenpærer i downlights eller lignende spotbelysning med LED.

– 230 watt halogen kan bare byttes rett ut. Har du 12 volt halogen må du i enkelte tilfeller bytte ut trafoen med en driver. En driver er enkelt fortalt som en trafo – bare for LED, sier Holte.

Både hun og Haug i Lyskultur anbefaler på det sterkeste at man legger på noen kroner ekstra og kjøper kvalitet når man investerer i LED-lys. Lyset er nemlig nærmest evigvarende, og nokså dyrt i utgangspunktet, så har du først kjøpt feil må du enten leve med det i årevis, eller bytte ut – og dermed betale dobbelt så mye som nødvendig.

 

Skru selv

Forholdsvis nytt på markedet er lyspæren du kan skru sammen selv. Den består av en helt vanlig E27-sokkel, slik vi kjenner dem fra glødepærene, et pæreglass og en halogenpære. Byggesett-lyspæren ser ut som en helt vanlig pære, og kommer også i stor globeutgave.

– Kjempesmart, og veldig egnet til for eksempel metallpendelen over kjøkkenbordet, reklamerer Holte. Når pærene går, skrur man dem bare fra hverandre og bytter halogenpæren inni.

 

Inneholder kvikksølv

Sparepærer og lysstoffrør inneholder små mengder kvikksølv. Derfor bør du opptre varsomt dersom produktene knuser. Folkehelseinstituttet gir følgende råd:

  • Åpne vinduet og luft samtidig som du gjør godt rent.
  • Samle restene best mulig.
  • Synlige partikler og glassbiter kan plukkes opp med tape.
  • Bruk gjerne kost og feiebrett, og tørk grundig med en fuktig klut.
  • Kluten og glassrestene samles i en plastpose og levers til mottak for spesialavfall. Frem til levering bør posen lagres utendørs!
  • Løse tepper kan tas ut og bankes.
  • Luft også etter at du er ferdig med rengjøringen.

 

Advarer mot støvsuging

Danske myndigheter advarer mot å bruke støvsuger, da kvikksølvet kan komme inn i maskinen, som igjen kan spre det unødig utover, og Folkehelseinstituttet mener derfor man bør unngå å bruke støvsugeren på glatte gulv. Men på tepper som ikke kan bankes, i gulvsprekker og lignende er det likevel best med støvsuger, mener Folkehelseinstituttet. Det råder folk til å la støvsugeren gå en halvtime utendørs for å rense seg. Deretter bør man bytte pose, som leveres som spesialavfall. Skyll også støvsugerslangen, råder instituttet.