TEKST: RIKKE ÅSERUD

Det er deilig å være norsk i Danmark – helt til du skal kjøpe deg hus der. Danskene har nemlig en nokså spesiell bestemmelse i lovverket som stiller store krav til utlendinger som ønsker å kjøpe bolig eller feriebolig i landet. Med mindre du har bodd fem år eller mer i Danmark må du få tillatelse fra Justisministeriet for å få kjøpe eiendom i landet. Og det er snakk om langt mer enn en formalitet. Du må virkelig overbevise om at du har en spesiell tilknytning til det yndige landet. Inger Øyen fra Kristiansand kom gjennom nåløyet i 2011.  

– Det var en spennende prosess. Vi hadde funnet et hus vi virkelig ønsket oss, og vi hadde tilbudt selger en pris han var fornøyd med. Da var det ganske nervepirrende å vente på et ja eller nei fra ministeriet, sier Øyen.

Særlig tilknytning
Loven i seg selv sier ikke så mye om hva som kreves for å få tillatelse til å kjøpe bolig for utlendinger. Derfor er det vanskelig å si akkurat hva som gjør at noen søknader blir innvilget mens andre blir avslått, sier advokat Søren Vestergaard Hansen:  

– Mange nordmenn spør meg hva som skal til for å få «ja» på en søknad om å få kjøpe bolig eller sommerhus her i Danmark. Men det er det vanskelig å gi et presist svar på. Poenget er at man må bevise at man har en særlig tilknytning til Danmark. Og da holder det ikke å ha feriert her de siste tre årene. Det må mer til. Du bør kunne dokumentere et særlig kjærlighetsforhold til landet, så å si, sier Hansen, som blant annet jobber med å hjelpe nordmenn å utforme en skikkelig søknad til ministeriet. For søknaden bør man virkelig legge sjela si i:  

– Man kan vise at man har særlig tilknytning til Danmark for eksempel gjennom å vise til at man har familie i landet, at man gjennom arbeidet har jobbet mye i eller med danske forbindelser; eller at man i alle år har feriert og oppholdt seg i lengre tidsrom i Danmark. I så fall bør man kunne skrive detaljert: Altså aller helst oppgi fra- og til-dato gjennom årene, sier Vestergaard Hansen. Han påpeker at det også vil være en fordel dersom man har lært seg språket og kan skrive søknaden på dansk.

Skrev på dansk
Nettopp det gjorde Inger Øyen.  

– Ja, søknaden skrev jeg på dansk. I tillegg har jeg nær familie i Danmark som jeg viste til. Vi har alltid feriert der og i tillegg har både mannen min og jeg hatt jobbrelasjoner til landet. Jeg tror alle disse tingene spilte inn for at vi fikk søknaden innvilget, sier Øyen.

Hun forteller at det likevel ikke gikk som smurt. Justisministeriet mistet først søknaden, som Øyen hadde lagt så mye arbeid i. Meglerfirmaet, som gjerne ville ha i land bolighandelen, måtte inn i dialog med ministeriet for å prøve å forklare at søknaden allerede var sendt. Til slutt måtte Øyen sende søknaden på nytt, og først like før ministeriets selvpålagte behandlingsfrist gikk ut, fikk Øyen svar.  

– Da pustet vi lettet ut. Vi hadde budt på boligen før vi søkte, og lagt inn forbehold om tillatelse fra ministeriet. Å endelig kunne slutte handelen etter mange ukers ventetid, var godt, sier Øyen.

Tomme hus
Bakgrunnen for den danske bestemmelsen har klare paralleller til Norges boplikt: Danskene ønsker ikke storoppkjøp av ferieboliger som blir stående tomme store deler av året i områder som for eksempel Nord-Jylland.  

– Dette var i sin tid proteksjonisme mot storebror Vest-Tyskland. Danskene ønsket ikke at tyskerne, eller andre ikke-nordiske land, skulle kjøpe opp store sommerhusområder. Både fordi tyskerne har en tendens til å ha med seg alt de trenger fra hjemlandet, hvor varer og tjenester er billigere, men også fordi danskene ønsker levende bomiljøer, forklarer den høyt profilerte eiendomsmegleren Espen Solum i Kristiansand.  

Solum har gjentatte ganger gått ut i mediene med hjertesukk over situasjonen i Danmark: Problemet er nemlig at husene nå står tomme, uansett, påpeker Solum. Jobbmarkedet gjør at folk flytter inn mot byene, men sliter tungt med å få solgt boligene i utkantstrøk. Særlig på Nord-Jylland er dette et problem – som nordmenn kunne vært med på å løse:  

– Hadde nordmenn i større grad fått kjøpe ferieboliger i Danmark, hadde vi ikke hatt med så mye som en pølse. Vi ville brukt lokale håndverkere, handlet lokalt og hjulene kunne vært holdt i sving i områder som nå råtner på rot, sier Solum. Det er likevel liten grunn til å tro at bestemmelsen oppmykes med det første.  

– Det er dessverre liten politisk vilje til å gjøre noe med denne regelen. Så det vil nok være vanskelig i overskuelig framtid for nordmenn som vil kjøpe i Danmark, sier Solum.

Bruk advokathjelp
Både Solum og Hansen anbefaler folk som likevel vil prøve seg, å kontakte en advokat som kan være med og utforme søknaden, samt være behjelpelig i kjøpsprosessen.  

– Her i Danmark er megleren selgers mann. Det er derfor vanlig at kjøper har sin advokat til hjelp i kjøpsprosessen, forklarer Hansen.  

En advokat vil også kunne være behjelpelig med søknaden til Justisministeriet. Men noen garanti på å få søknaden igjennom, kan verken advokaten eller noen andre gi.  

– Justisministeriets behandling føltes formell og tung. Men når det er sagt, så har vi en sterk følelse av at vi nordmenn er høyt ønsket i Danmark, sier Inger Øyen.

– Da vi først kom gjennom nåløyet har vi følt oss hjertelig velkommen siden. Vi har fått verdens beste danske naboer som blant annet skrur på varmen for oss før vi kommer og ser til huset mens vi ikke er der. Vi har også fått en trivelig vennegjeng vi er mye sammen med når vi er i Danmark. Så det er ingen tvil – det er deilig å være norsk i Danmark, til tross for stivbente regler, mener Øyen.