Vinduer og energieffektivisering: Slik velger du riktig

Derfor er vinduene så viktige

Vinduer utgjør vanligvis bare fem til ti prosent av boligens ytterflater, men kan stå for opptil 40 prosent av varmetapet. Vinduer isolerer heller ikke godt mot støy, og det er også vanlig å kjenne trekk fra overgangen mellom vinduet og ytterveggen.

Samtidig har vinduene viktige funksjoner:

• Gir dagslys og utsyn
• Gir mulighet for lufting
• Fungerer som rømningsvei

Men vinduer har også begrensninger:

• Slipper ut varme når det er kaldt
• Gir uønsket oppvarming fra solen når det er varmt
• Kilde til trekk og kaldras (avkjølt luft som “faller ned” fra vinduet og ut i rommet)
• Vanskelig å regulerer hvor mye luft som kommer inn til enhver tid
• Sitter utsatt til og krever regelmessig vedlikehold både utvendig og innvendig
• Vindusåpninger og overganger mot yttervegg er utsatt for vind og nedbør

Hva slags vinduer har du?

Du kan undersøke dine egne vinduer og finne ut av hva slags glass du har.

Enkle glass

Fram til slutten av andre verdenskrig ble vinduer laget med enkle glass i rutene. Fordi vinduer med enkle glass har stort varmetap, ble det utviklet ulike typer vinduer etter 1945 som har bedre isolasjonsevne.

Tolags isolerglass

Vinduer med isolerglass ble produsert i Norge fra midten av 1960-tallet. De første isolerglassvinduene hadde to glass med et lag luft mellom glassene. Luftlaget var forseglet med lim mot rammen slik at luften sto mest mulig stille.

Trelags isolerglass

I dag produseres vinduer med tre lag glass.

Gassen argon blir nå brukt mellom glassene i både 2- og 3-lags isolerglass. Argon isolerer bedre enn luft.

Sjekk avstandslisten for informasjon om vinduet

Det er vanlig å merke vinduer med informasjon som produksjonsår, produksjonsnummer og annen relevant informasjon på avstandslisten mellom glassene i vinduet

Informasjon om gassen kan du også finne her. Bokstavkoden AR betyr at det er argongass mellom glassene.

OBS: PCB i eldre vinduer

Isolerglass produsert i Norge fra 1965 til og med1975, og utenlandske vinduer produsert til og med 1979, kan inneholde PCB – en miljøgift som må leveres som spesialavfall når du skifter dem ut.

Hvor godt isolerer vinduene dine?

Alle vinduer har en viss varmeisolasjon, men nyere vinduer isolerer bedre enn eldre.

Hvor god varmeisolasjon en bygningsdel har, måles med U-verdi.

Jo lavere U-verdi, desto bedre isolerer vinduet.

Hvis du skal bytte vinduer, er det viktig å sjekke U-verdien for hele vinduet – inkludert karmen rundt vinduet.

U-verdi etter byggeår

Hvis du vet når boligen din ble bygget og har originalvinduer, får du en indikasjon på vinduenes U-verdi her:

• Byggeforskrifter fra 1940-tallet: U-verdi på 2,8
• Byggeforskrifter fra 1960–70-tallet: U-verdi på 2,6
• Byggeforskrift fra 1987: U-verdi på 2,4
• Byggeforskrift fra 1997: U-verdi på 1,6
• Nye forskrifter fra 2007: U-verdi på 1,2
• Passivhus (NS 3700): U-verdi på 0,8

Kilde: Direktoratet for byggkvalitet

Vinduer satt inn så sent som i 1997 har vanligvis en høyere U-verdi enn dagens minstekrav på 1,2. Vinduer i boliger bygget etter 2007 har gode nok vinduer ifølge minstekravene i dagens byggtekniske forskrift.

Sammenligning av vindustyper

Her ser du en oversikt over forskjellige typer vinduer og U-verdien målt på hele vinduet:

• Enkelt glass i ramme: U-verdi på 5,0
• To glass i koblet vindu: U-verdi på 2,4
• Tolags isolerrute: U-verdi på 2,4
• Tolags isolerrute med ett belagt glass og luft: U-verdi på 1,6
• Tolags isolerrute med ett belagt glass og argongass: U-verdi på 1,4
• Tolags isolerrute med belagt glass, argongass, varmkant, ny ramme og karm: U-verdi på 1,2 til 1,1
• Trelags isolerrute med to belagte glass, argongass, varmkant, ny ramme og karm: U-verdi på 1,1 til 0,9
• Trelags isolerrute med to belagte glass, argongass, varmkant, isolert ramme og karm: U-verdi på 0,9 til 0,7

Kilde: Enova

Når bør du bytte vinduer?

Det kan være en smart investering å bytte ut vinduer som gir kaldras og energitap.

Et vanlig norsk trevindu bør holde i 30 år – kanskje så lenge som 50 år – avhengig av vedlikehold, klimabelastning og bygningstype.

Om du opplever trekk fra overgangen mellom yttervegg og vindu, kan det være nok å isolere og tette denne overgangen bedre.

Har du bevaringsverdige vinduer eller gamle vinduer i helt fin stand?

I stedet for å bytte ut hele vinduet, kan du skifte selve glasset i vinduet til trelags isolerglass med U-verdi helt ned i 0,5 tilpasset eldre, smale karmer. Dette koster gjerne mindre enn et nytt vindu.

Les mer om hvordan du reduserer varmetapet med varevinduer og likevel oppnår minstekravet til U-verdi

Tenk også på dette når du bytter vinduer

Skal du skifte vinduer i en eldre bolig? Da bør du også vurdere om det er behov for å skifte kledningen og samtidig etterisolere ytterveggene.

Skal du sette inn nye og større vinduer i underetasje eller kjeller? Vi anbefaler at du setter inn vinduer som tilfredsstiller kravene til rømningsvinduer.

Hvilket vindu bør du velge?

Skal du bygge nytt hus?

Da er det naturlig å velge trelagsvinduer for å oppnå kravet til U-verdi i byggteknisk forskrift. TEK17 §14-3 har et minstekrav for nye vinduer med U-verdi på 1,2 som du oppnår ved å montere trelags isolerglass.

Skal du renovere eller pusse opp?

Vi anbefaler også å skifte til trelagsvinduer der det er mulig når du renoverer eller pusser opp en bolig.

Når du setter inn trelagsvinduer i en yttervegg med lite isolasjon, kan du oppleve at det kondenserer på utsiden av vinduet ved visse værforhold. Dette er et tegn på at vinduene fungerer som de skal og har god isolasjonsevne.

Ulike typer spesialglass

Du kan velge glass som endrer vinduets egenskaper:

• Lydisolerende glass
• Varmebestandig glass
• Sikkerhetsglass
• Glass med foliering som hindrer varmetap eller bremser soloppvarming
• Selvrensende glass
• Glass med ulike dekorative effekter