Disse 5 tingene må du ha med i samboerkontrakten

Her er de fem viktigste punktene som bør stå i en samboerkontrakt.

1. Boligen – hvem eier hva?

Hvis du eier boligen og kjæresten flytter inn, må kontrakten beskrive hvordan eierskapet skal fordeles.

Avklar dette skriftlig:

• Skal samboeren betale leie, eller kjøpe seg gradvis inn i boligen?
• Skal eierandelen øke over tid?
• Hvem får igjen hva dersom dere selger?

Uten samboerkontrakt finnes det ingen lov som beskytter den som flytter inn hos partneren. Det som står i samboerkontrakten blir det reelle eierforholdet, og går foran det som eventuelt står i skjøtet.

Hvis samboeren kjøper seg inn, må skjøtet endres og dokumentavgift betales. NB: Husk å tinglyse eierandelene!

Per 2025 er dokumentavgiften fortsatt 2,5 prosent av markedsverdien på andelen som kjøpes.

Eksempel: Kjøper du 20 prosent av en bolig verdt 4 millioner kroner, betaler du 20 000 kroner i dokumentavgift.

Les mer: Hvem eier hvor mye av boligen?

Har dere kjøpt boligen sammen, bør dere sjekke at riktig eierandel står i skjøtet. Hvis den ene skjøt inn mer egenkapital, bør det stå i samboerkontrakten at dette skal reflekteres i eierbrøken – eller betales tilbake ved salg.

2. Felles utgifter – hvordan fordeles regningene?

De fleste par tjener ulikt. Da bør samboerkontrakten si noe om hvordan utgifter skal fordeles. Mange velger at den som tjener mest, bidrar mest – for eksempel 60/40 eller 70/30.

Dette kan dere skrive inn i kontrakten som grunnlag for betaling av boliglån, felleskostnader, strøm og daglige utgifter.

I par med barn kan det også stå hvordan man håndterer permisjon, kontantstøtte eller deltid, slik at den som er hjemme med barn ikke taper økonomisk eller på pensjonssparing.

Tydelige avtaler forebygger både skjevhet og konflikter.

3. Lån og gjeld – hvem betaler hva?

Har dere tatt opp lån sammen, må kontrakten vise hvordan låneforpliktelsene er fordelt. Står dere som solidariske skyldnere, kan banken kreve hele lånet fra én av dere hvis den andre ikke betaler.

Eksempel: Hvis du eier 30 prosent og partneren 70 prosent, men dere står felles ansvarlige, kan banken kreve alt fra deg. En samboerkontrakt gjør at du senere kan kreve regress for det partneren skulle ha betalt.

Kort sagt: Banken bryr seg ikke om hva som er “rettferdig” – men samboerkontrakten gjør det.

4. Hvem skal ha boligen ved et brudd?

Ved samlivsbrudd kan det oppstå spørsmål om hvem som skal bli boende, særlig hvis dere har barn.

Har én av dere barn på skole i nærområdet, eller særkullsbarn, kan det være lurt å avtale at den parten får forkjøpsrett til å overta boligen dersom økonomien tillater det.

Dette bør stå tydelig i kontrakten – da unngår dere uenighet og usikkerhet i en vanskelig situasjon.

En god samboerkontrakt fungerer som en forsikring for forholdet – man håper man aldri får bruk for den, men er glad for å ha den hvis det går galt.

Les også: Derfor er samboerkontrakt så viktig

5. Forsikring og arv – husk testament!

Hva skjer hvis én av dere blir ufør eller dør? Som samboere arver dere ikke hverandre automatisk. For samboere uten barn: ingen arverett.

For samboere med felles barn: arven er begrenset til fire ganger folketrygdens grunnbeløp (4 G).

Per 1. mai 2025 er 1 G = 124 028 kroner, så arven er maks 496 112 kroner.

Derfor bør dere opprette et gjensidig testament, og sørge for at dere har livs- og uføreforsikringer som sikrer den andre ved sykdom eller dødsfall.

Husk å registrere hverandre som begunstiget i forsikringen – det skjer ikke automatisk.

Digital kontrakt – enklere enn noen gang

Hos Huseierne kan du nå fylle ut og signere samboerkontrakten digitalt med BankID.

Du kan også logge inn senere og endre kontrakten hvis livssituasjonen endrer seg – for eksempel ved boligkjøp, arv eller ny jobb.