Disse 5 tingene må du ha med i samboerkontrakten

Her er de fem viktigste punktene som bør stå i en samboerkontrakt.

1. Boligen – hvem eier hva?

Hvis du eier boligen og kjæresten flytter inn, må kontrakten beskrive hvordan eierskapet skal fordeles.

Avklar dette skriftlig:

• Skal samboeren betale leie, eller kjøpe seg inn i boligen?
• Hvem får igjen hva dersom dere selger?

Uten samboerkontrakt finnes det ingen lov som beskytter den som flytter inn hos partneren. Det som står i samboerkontrakten vil være det reelle eierforholdet, og går foran det som er tinglyst.

Hvis samboeren kjøper seg inn bør dere sende inn skjøte slik at de nye eierforholdene tinglyses. I mange tilfeller vil det påløpe dokumentavgift. 

NB: Husk å tinglyse eierandelene!

Per 2025 er dokumentavgiften fortsatt 2,5 prosent av markedsverdien på andelen som kjøpes.

Eksempel: Kjøper du 20 prosent av en bolig verdt 4 millioner kroner, betaler du 25 000 kroner i dokumentavgift.

Les mer: Hvem eier hvor mye av boligen?

Har dere kjøpt boligen sammen, bør dere sjekke at riktig eierandel er tinglyst. Hvis den ene skjøt inn mer egenkapital, bør det stå i samboerkontrakten at dette skal reflekteres i eierbrøken eller at den andre skal være ansvarlig for en større andel av lånet.

Det er også mulig å avtale at den som har betalt inn mer skal få tilbake egenkapitalen ved et salg eller samlivsbrudd.

2. Felles utgifter – hvordan fordeles regningene?

De fleste par tjener ulikt. Da bør samboerkontrakten si noe om hvordan utgifter skal fordeles. Mange par velger å dele forbruksutgiftene likt. Det er også vanlig å avtale at den som tjener mest, bidrar mest.  

Dette kan dere skrive inn i kontrakten som grunnlag for betaling av felleskostnader, strøm og andre forbruksutgifter.

I par med barn kan det også stå hvordan man håndterer permisjon, kontantstøtte eller deltid, slik at den som er hjemme med barn ikke taper økonomisk eller på pensjonssparing.

Tydelige avtaler forebygger både skjevhet og konflikter.

3. Lån og gjeld – hvem betaler hva?

Har dere tatt opp lån sammen, må kontrakten vise hvordan låneforpliktelsene er fordelt. Står dere som solidariske skyldnere, kan banken kreve hele lånet fra én av dere hvis den andre ikke betaler.

Eksempel: Hvis du eier 30 prosent og partneren 70 prosent, men dere står felles ansvarlige, kan banken kreve alt fra deg. En samboerkontrakt gjør at du senere kan kreve tilbake det partneren skulle ha betalt.

Kort sagt: Banken bryr seg ikke om hva som er “rettferdig” – men samboerkontrakten gjør det.

4. Hvem skal ha boligen ved et brudd?

Ved samlivsbrudd kan det oppstå spørsmål om hvem som skal bli boende.

Det bør stå tydelig i kontrakten hvem som eventuelt skal ha rett til å overta boligen ved et samlivsbrudd – da unngår dere uenighet og usikkerhet i en vanskelig situasjon.

En god samboerkontrakt fungerer som en forsikring for forholdet – man håper man aldri får bruk for den, men er glad for å ha den hvis det går galt.

Les også: Derfor er samboerkontrakt så viktig

5. Forsikring og arv – husk testament!

Hva skjer hvis én av dere dør? Samboere uten felles barn har ingen arverett etter lovens regler. Hvis man ønsker at samboeren skal arve noe, må dette bestemmes i et testament.

Hvis samboerne har felles barn, vil samboeren arve fire ganger folketrygdens grunnbeløp (4 G). Per 1. mai 2025 er 1 G = 130 160 kroner. Samboeren vil altså arve 520 640 kroner.

Samboerens arverett kan utvides i testament. Hvis en samboer har barn, kan ikke testamentet gripe inn i barnas pliktdelsarv.

Hvis dere ønsker at samboeren skal arve mer enn loven legger opp til, bør dere opprette et gjensidig testament.

Det kan også være fornuftig å ha livsforsikringer som sikrer samboeren ved dødsfall.

Husk å registrere hverandre som begunstiget i forsikringen – det skjer ikke automatisk.

Digital kontrakt – enklere enn noen gang

Hos Huseierne kan du nå fylle ut og signere samboerkontrakten digitalt med BankID.

Du kan også logge inn senere og endre kontrakten hvis livssituasjonen endrer seg – for eksempel ved boligkjøp, arv eller ny jobb.