Pliktdelsarv: Slik er reglene
Hvis du etterlater deg barn, kan du ikke gjøre dem arveløse. Barna har krav på en bestemt del av arven – den såkalte pliktdelen. Her får du oversikt over reglene, beløpsgrensene og hva du kan bestemme selv i testament.

Hva er pliktdelsarv?
Pliktdelsarv er den delen av arven som barn (livsarvinger) har krav på, uavhengig av hva som står i et testament. Du kan altså ikke bestemme fritt over hele formuen din – loven beskytter barna mot å bli arveløse.
Utgangspunktet: Barna arver alt hvis du ikke har testament
Hvis du ikke har skrevet testament, er hovedregelen enkel:
- Har du ektefelle får ektefellen ¼, og barna deler resten
- Har du ikke ektefelle, arver barna alt etter deg.
- Har du ikke ektefeller og heller ingen barn, vil foreldre, søsken eller andre slektninger arve deg.
Men hvis du skriver testament, kan du bestemme hvem som skal arve den delen av formuen som ikke er pliktdelsarv.
Hvor mye er pliktdelsarven?
Pliktdelsarven utgjør to tredeler (2/3) av det du etterlater deg, begrenset til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) per barn fra hver forelder.
Per 1. mai 2025 er 1 G = 130 160 kroner, og dermed utgjør 15 G = 1 952 400 kroner.
Det betyr: Barna har krav på til sammen 2/3 av alle verdiene du etterlater deg, men hvert barn har likevel ikke krav på mer enn 1 952 400 kroner.
Resten av arven kan du testamentere fritt over.
Eksempel: To barn og en formue på 8 millioner
La oss si du etterlater deg 8 millioner kroner og har to barn.
2/3 av formuen vil da tilsvare 5 333 333 kroner. Men siden pliktdelsarven er begrenset til 15 G per barn, er barnas pliktdelsarv 1 952 400 kroner hver (totalt 3 904 800 kroner).
Du kan dermed testamentere bort resten, 4 095 200 kroner, til hvem du vil
Hva om et barn har gått bort?
Dersom et barn har gått bort, går pliktdelsarven videre til barnets etterkommere – altså barnebarn. De deler da pliktdelen forelderen ville hatt.
Gamle testamenter
Selv om du skrev testament før 2021, vil reglene om pliktdelsarv i dagens lov legges til grunn. Det følger av overgangsregelen i arveloven § 180.
Ønsker du å testamentere bort mest mulig til andre, bør du skrive testamentet slik at det tydelig sier at barna skal arve minste pliktdelsavt.
Slik sikrer du at testamentet blir gyldig
Et testament må:
- være skriftlig
- du må signere testamentet
- to vitner må bevitne din signatur
- vitnene må signere på testamentet
Du må selv være over 18 år og i stand til å forstå eller vurdere hvaa testamentet innebærer.
Vitnene må også være over 18 år og i stand til å forstå eller vurdere hva testamentet innebærer.
Vitnene må være habile. Vitnene kan ikke være gift eller samboer med eller være i (nær) slekt med en av de som skal arve deg. Vitnene er også inhabile hvis de er ansatt eller styremedlem hos en person eller institusjon/organisasjon som er tilgodesett i testamentet.
Vitnene må vite at dokumentet er et testament, men de trenger ikke vite hva som står i det.
Det bør tas inn en vitneerklæring hvor vitnene bekrefter at du har signert testamentet eller bekreftet din underskrift i vitnenes nærvær, at du har opprettet testamentet av fri vilje og at du var ved full sans og samling.
Testamentet bør dateres – og vitnene bør oppgi sine fødselsdatoer.
Vanlige spørsmål om pliktdelsarv
Kan jeg bestemme at barna skal få mindre enn 2/3?
Du kan bestemme at barna skal arve minste pliktdelsarv. I noen tilfeller vil det innebære at barna arver mindre enn 2/3.
Kan jeg testamentere alt til ektefellen min?
Nei, ikke hvis du har barn. Du kan bestemme at barna kun skal arve minste pliktdelsarv, og at ektefellen skal arve resten.
Gjelder pliktdelsarv for stebarn eller samboers barn?
Nei, kun for biologiske barn eller adopterte barn. Samboers barn har ingen arverett uten særskilt testament.
Ikke medlem i Huseierne?
Vi hjelper deg med arv
Som medlem får du blant annet:
- Gratis kurs om arv og fremtidsfullmakt
- Gratis juridisk rådgivning – hele året
- Skreddersydd fremtidsfullmakt og andre kontrakter
Bli trygg og godt forberedt - for kun 639 kroner i året!
Gode fordeler til deg som medlem
Artikler med samme tema

Overføring av eiendom som arv

Det økonomiske forholdet mellom ektefeller
Uskiftet bo og gaver: Reglene du må kjenne til
Når en ektefelle dør, kan den som blir igjen ofte velge å sitte i uskiftet bo. Det betyr at du utsetter arveoppgjøret og beholder felles verdier – men det innebærer også ansvar, særlig hvis du gir bort gaver eller verdier mens du lever. Her får du oversikt over hva du bør vite.

Hold deg oppdatert med nyhetsbrevet vårt
Få nyttige tips, aktuelle nyheter og eksklusive rabatter – rett i innboksen.