Pliktdelsarv: Slik er reglene

Hva er pliktdelsarv?

Pliktdelsarv er den delen av arven som barn (livsarvinger) har krav på, uavhengig av hva som står i et testament. Du kan altså ikke bestemme fritt over hele formuen din – loven beskytter barna mot å bli arveløse.

Dette er regulert i arveloven av 14. juni 2019 nr. 21, som trådte i kraft 1. januar 2021 (lovverket er uendret i 2025).

Utgangspunktet: Barna arver alt hvis du ikke har testament

Hvis du ikke har skrevet testament, er hovedregelen enkel:

• Har du barn, arver de alt etter deg.
• Har du ektefelle, får ektefellen ¼, og barna deler resten.
• Har du ingen barn, går arven videre til foreldre, søsken eller andre slektninger.

Men hvis du skriver testament, kan du bestemme hvem som skal arve den delen av formuen som ikke er pliktdelsarv.

Hvor mye er pliktdelsarven?

Pliktdelsarven utgjør to tredeler (2/3) av det du etterlater deg, begrenset til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) per barn fra hver forelder.

Per 1. mai 2025 er 1 G = 124 028 kroner, og dermed utgjør 15 G = 1 860 420 kroner.

Det betyr: Hvert barn har krav på inntil 1,86 millioner kroner i pliktdelsarv etter hver forelder, selv om testamentet sier noe annet.

Resten av arven – inntil 1/3 – kan du testamentere fritt bort.

Eksempel: To barn og en formue på 5 millioner

La oss si du etterlater deg 5 millioner kroner og har to barn.

Barna har til sammen krav på 2/3 av formuen, altså 3,33 millioner kroner. Men siden pliktdelsarven er begrenset til 15 G per barn, får barna:

• 1,86 millioner kroner hver (totalt 3,72 millioner).
• Du kan dermed testamentere bort resten, ca. 1,28 millioner kroner, til hvem du vil.

Hvis formuen er mindre, får barna uansett hele arven. Pliktdelsbeløpet er bare en øvre grense – ikke et krav om at barna skal få så mye.

Hva om du har barnebarn?

Dersom et barn er død, går pliktdelsarven videre til barnets etterkommere – altså barnebarn. De deler da den pliktdelen forelderen ville hatt.

Gamle testamenter tolkes etter dagens regler

Hvis du skrev testament før 2021, og har satt et fast beløp som pliktdel, vil dette tolkes som 15 G etter dagens lov. Det følger av overgangsregelen i arveloven § 180.

Eksempel:

Hvis du i et eldre testament har skrevet at barna skal få “pliktdelsarv på 1 million kroner hver”, tolkes det nå som 15 G (1,86 millioner kroner per barn) dersom du dør etter lovendringen.

Ønsker du å testamentere bort mest mulig til andre, bør du oppdatere testamentet slik at det tydelig sier at barna skal ha minst mulig etter lovens pliktdel.

Slik sikrer du at testamentet blir gyldig

Et testament må:

• være skriftlig
• være signert av deg
• og vitnes av to personer som er til stede samtidig

Begge vitnene må vite at dokumentet er et testament, men de trenger ikke vite hva som står i det.

Vil du endre et gammelt testament, bør du skrive et nytt og kalle det “opphever tidligere testament”. Da unngår du forvirring og mulige tvister mellom arvingene.

Vanlige spørsmål om pliktarv