Hvem arver deg? Slektsarv, ektefelle, samboer og testament

Arverekkefølgen – hvem arver først?

Når noen går bort uten å ha skrevet testament, fordeles arven etter arverekkefølgen i loven. Arveretten følger slekten og deles inn i tre arveklasser:

Arveklasse 1 – livsarvingene

Barna (livsarvingene) arver først.

• Arven deles likt mellom barna.
• Dersom et barn er død, går arven videre til barnets egne barn (barnebarn).

Dette betyr at livsarvingene alltid kommer før foreldre, søsken og øvrig slekt.

Arveklasse 2 – foreldre og søsken

Hvis avdøde ikke har barn, går arven til foreldrene.

• Hver av foreldrene arver halvparten.
• Hvis en forelder er død, går dennes andel videre til deres barn (avdødes søsken).

Arveklasse 3 – besteforeldre

Hvis det ikke finnes barn, foreldre eller søsken, går arven videre til besteforeldrene.

• Er en besteforelder død, går arven til deres barn (altså tanter og onkler).
• Fetter og kusine har ingen arverett etter loven.

Hvis det ikke finnes arvinger i noen av disse klassene – og det ikke er testament – går arven til staten.

Ektefellearv – slik fordeles arven mellom ektefelle og barn

Ektefellen har alltid en lovbestemt del av arven, men hvor mye avhenger av om det finnes barn (livsarvinger) eller ikke.

Når avdøde etterlater seg barn

Ektefellen arver ¼ av arven, mens barna deler de resterende ¾ mellom seg. Ektefellen har samtidig krav på en minstearv på 4 G (fire ganger folketrygdens grunnbeløp). Per 2025 utgjør dette rundt kr 496 000.

Når avdøde ikke har barn

Da arver ektefellen ½ av arven, og resten går til avdødes foreldre eller søsken. Også her gjelder en minstearv, som da er 6 G (rundt kr 744 000 i 2025).

Husk: Minstearven går foran alt annet. Hvis verdiene i boet er mindre enn minstearven, arver ektefellen alt.

Separasjon og skilsmisse

Arveretten gjelder bare så lenge ektefellene ikke er formelt separert eller skilt.

• Dersom separasjon er innvilget av domstol eller Statsforvalteren, faller arveretten bort.
• Har dere bare flyttet fra hverandre uten å søke separasjon, gjelder arveretten fortsatt.
• Hvis dødsfallet skjer før separasjonen er blitt rettskraftig, regnes dere som ektefeller med arverett.

Uskiftet bo – utsetter arveoppgjøret

En gjenlevende ektefelle kan ofte velge å sitte i uskiftet bo med felles barn. Det betyr at arveoppgjøret utsettes til den gjenlevende dør, og at vedkommende overtar hele formuen og gjelden.

Det finnes noen viktige begrensninger:

• Har avdøde særkullsbarn, må de samtykke før uskifte kan velges.
• Særeie kan bare holdes i uskifte hvis det er avtalt i ektepakt eller testament.
• Gjenlevende kan ikke gi bort store verdier eller skrive testament som reduserer barnas arv.

Uskiftet bo opphører når den gjenlevende gifter seg på nytt, fordeler arv eller selv dør.

Les mer om regler ved uskiftet bo

Særeie og betydningen for arv

Har dere avtalt særeie i ektepakt, inngår det ikke automatisk i uskifte. Det må i så fall være særskilt avtalt i ektepakt eller testament.

Særeie påvirker ikke minstearven, men kan føre til at den gjenlevende får mindre å råde over.

Les mer særeie og det økonomiske forholdet mellom ektefeller

Særkullsbarn – barn fra tidligere forhold

Hvis den avdøde hadde barn fra tidligere forhold, må disse samtykke for at gjenlevende skal kunne sitte i uskiftet bo.

Uten samtykke skjer arveoppgjøret med én gang:

• Ektefellen får ¼ av arven (minst 4 G)
• Særkullsbarnene deler resten.

Samboeres arverett

Samboere har ikke automatisk arverett slik ektefeller har, men loven gir likevel en viss beskyttelse.

Når samboere har felles barn

Da har den gjenlevende samboeren rett til arv tilsvarende 4 G (omtrent kr 496 000 i 2025). Denne arven tas fra den delen som ellers ville gått til barna.

Samboeren kan også ha rett til å sitte i uskiftet bo med felles bolig og innbo, men ikke med annen formue eller eiendom.

Når samboere ikke har felles barn

Da har samboeren ingen lovbestemt arverett. Ønsker dere at samboeren skal arve, må dette bestemmes i testament.

Dersom arvelater har særkullsbarn, begrenses testasjonsretten av pliktdelsregelen. Barn skal ha 2/3 av arven i pliktdel, men det kan begrenses til 15 G. Det betyr at samboere kan testamentere 1/3 til hverandre.

Testament – din mulighet til å bestemme

Et testament lar deg selv bestemme hvem som skal arve – men du kan ikke gjøre barna helt arveløse. Arveloven setter grenser for hvor mye du kan testamentere bort.

1. Dersom du ikke har barn, samboer eller ektefelle kan du testamentere bort hele formuen din til hvem du måtte ønske.
2. Har du barn, kan du testamentere bort 1/3 av formuen. Barna har alltid krav på 2/3 av arven, begrenset oppad til 15 G per barn (rundt 1,86 millioner kroner i 2025). Dette kalles pliktdelsarv, og den kan ikke begrenses ved testament.
3. Har du kun ektefelle, kan du testemente bort 1/2 av formuen. Men ektefellen skal ha minst 6 G som minstearv.
4. Har du både ektefelle og barn, kan du testamentere bort 1/12 av din formue, da ektefellen skal ha minst 1/4 (eller minst 4 ganger grunnbeløpet) hvis den ikke bli sittende i uskiftet bo, og barna skal ha 2/3 i arv.

Dersom du ønsker å begrense ektefellens arverett slik at du får større testasjonsfrihet, må det skje ved testament. Men, for at en slik begrensning skal være gyldig er det et vilkår at ektefellen skal informeres om avkortingen før du dør.

Formkrav til testament

Et testament er bare gyldig hvis visse formkrav er oppfylt. Reglene følger av arveloven §§ 42 og 43, og hensikten er å sikre at testamentet uttrykker testators vilje på en klar og pålitelig måte.

Et testament må være skriftlig, signeres av testator, og ha to vitner til stede samtidig, som vet at dokumentet er et testament. Vitnene må være over 18 år og ikke selv være arvinger.

Les mer om testament og formkrav her

Vanlige spørsmål om arv