Hvem arver deg? Slektsarv, ektefelle, samboer og testament

Arverekkefølgen – hvem  i slekten arver først?

Når noen går bort uten å ha skrevet testament, fordeles arven etter arverekkefølgen i loven. Arveretten følger slekten og deles inn i tre arveklasser:

Arveklasse 1 – livsarvingene

Barna (livsarvingene) arver først.

• Arven deles likt mellom barna.
• Dersom et barn er død, går arven videre til barnets egne barn (barnebarn).

Dette betyr at livsarvingene alltid kommer før foreldre, søsken og øvrig slekt.

Arveklasse 2 – foreldre, søsken, nieser og nevøer

Hvis avdøde ikke har barn, går arven til foreldrene.

• Hver av foreldrene arver halvparten.
• Hvis en forelder har gått bort, går dennes andel videre til deres barn (avdødes søsken).
• Hvis et søsken har gått bort, vil hans/hennes barn arve.

Arveklasse 3 – besteforeldre og deres livsarvinger

Hvis avdøde ikke har livsarvinger, foreldre eller søsken eller nevøer/nieser, går arven videre til besteforeldrene.

• Er en besteforelder død, går arven til deres barn (altså tanter og onkler).
• Hvis en tante eller onkel er død, vil hans/hennes barn arve (altså fettere og kusiner).
• Barn av fettere og kusiner har ingen arverett etter loven.

Hvis det ikke finnes arvinger i noen av disse klassene – og avdøde ikke har ektefelle eller skrevet testament – går arven til staten.

Ektefellearv – slik fordeles arven mellom ektefelle og barn

Ektefellen har alltid en lovbestemt del av arven, men hvor mye avhenger av om avdøde har barn (livsarvinger) eller ikke.

Når avdøde etterlater seg barn

Ektefellen arver ¼ av arven, mens barna deler de resterende ¾ mellom seg. Ektefellen har uansett krav på en minstearv på 4 G (fire ganger folketrygdens grunnbeløp). Per 2025 utgjør dette rundt kr 520 000.

Når avdøde ikke har barn

Da arver ektefellen ½ av arven, og resten går til avdødes foreldre eller søsken. Også her gjelder en minstearv, som da er 6 G (rundt kr 744 000 i 2025).

Husk: Ektefellens rett på minstearv går foran alt annet. Hvis verdiene i boet er mindre enn minstearven, arver ektefellen alt.

Du kan bestemme i testament at ektefellens arverett skal begrenses til minstearven. Men, for at en slik begrensning skal være gyldig er det et vilkår at ektefellen skal informeres om testamentet før du dør.

Separasjon og skilsmisse

Arveretten gjelder bare så lenge ektefellene ikke er formelt separert eller skilt.

• Dersom en ektefelle har begjært separasjon eller fremsatt stevning med krav om skilsmisse, faller arveretten bort.
• Har dere bare flyttet fra hverandre uten å søke separasjon eller fremsette stevning med krav om skilsmisse, gjelder arveretten fortsatt.

Uskiftet bo – utsetter arveoppgjøret

En gjenlevende ektefelle kan ofte velge å sitte i uskiftet bo med felles barn. Det betyr at arveoppgjøret utsettes til den gjenlevende dør eller velger å skifte boet, og at vedkommende overtar hele formuen og gjelden. Ektefellen kan som utgangspunkt råde fritt over alle verdier i uskifteboet.

Det finnes noen viktige begrensninger:

• Gjenlevende kan ikke gi bort gaver som står i misforhold til formuen i boet. Ønsker gjenlevende å gi store gaver, må arvingene til den avdøde ektefellen samtykke til dette.
• Gjenlevende kan ikke gi noen av den avdøde ektefellens arvinger arveoppgjør uten at de andre får like stor del av sin arv. Ønsker gjenlevende å gi fullt eller delvis arveoppgjør til noen av arvingene, må de andre arvingene samtykke til dette.

Retten til uskiftet bo opphører når den gjenlevende gifter seg på nytt. Uskifteboet opphører når gjenlevende skifter boet i sin helhet eller selv dør.

Les mer om regler ved uskiftet bo

Særeie og betydningen for uskifte

Har den avdøde ektefellen særeie, har ikke gjenlevende ektefelle automatisk rett til å sitte i uskiftet bo med særeiet. Det må i så fall være særskilt avtalt i en ektepakt, eller være bestemt av giver/arvelater hvis særeiet er gitt som gave/arv.

Ektefellen kan også sitte i uskiftet bo med særeie hvis arvingene samtykker til dette.

Les mer særeie og det økonomiske forholdet mellom ektefeller

Særkullsbarn – barn fra tidligere forhold

Hvis den avdøde hadde barn fra tidligere forhold, må disse samtykke for at gjenlevende skal kunne sitte i uskiftet bo.

Uten samtykke har særkullsbarna rett til å få sin del av arven med én gang:

• Ektefellen får ¼ av arven (minst 4 G)
• Barna deler resten 

Samboeres arverett

Mange samboere har ikke arverett etter loven slik ektefeller har, men loven gir likevel en viss beskyttelse.

Når samboere har felles barn

Da har den gjenlevende samboeren rett til arv tilsvarende 4 G (omtrent kr 520 000 i 2025). Resten vil tilfalle barna.

Samboeren med felles barn har også rett til å sitte i uskiftet bo med felles bolig og innbo, og bil og fritidsbolig som ektefellene har brukt sammen.

Samboeren har ikke rett til å sitte i uskiftet bo med annen formue eller eiendom, med mindre det er bestemt i testament eller arvingene samtykker.

Når samboere ikke har felles barn

Da har samboeren ingen lovbestemt arverett. Ønsker dere at samboeren skal arve, må dette bestemmes i testament.

Dersom arvelater har særkullsbarn, begrenses testasjonsretten av pliktdelsregelen. Barn skal ha til sammen 2/3 av arven i pliktdel, men det kan begrenses til 15 G per barn. 

Det betyr at samboere med særkullsbarn som hovedregel kan testamentere 1/3 til hverandre.

Testament – din mulighet til å bestemme

Et testament lar deg selv bestemme hvem som skal arve – men du kan ikke gjøre barna helt arveløse. Arveloven setter grenser for hvor mye du kan testamentere bort.

1. Dersom du ikke har barn, samboer eller ektefelle kan du testamentere bort hele formuen din til hvem du måtte ønske.
2. Har du barn, og ikke ektefelle eller samboer, kan du testamentere bort 1/3 av formuen. Barna har alltid krav på 2/3 av arven, begrenset oppad til 15 G per barn (rundt 1,95 millioner kroner i 2025). Dette kalles pliktdelsarv, og den kan ikke begrenses ved testament.
3. Har du kun ektefelle, kan du testamentere bort 1/2 av formuen. Men ektefellen skal ha minst 6 G som minstearv.
4. Har du både ektefelle og barn, kan du testamentere bort 1/12 av din formue, da ektefellen skal ha minst 1/4 (eller minst 4 ganger grunnbeløpet) hvis den ikke bli sittende i uskiftet bo, og barna skal ha 2/3 i arv.

Dersom du ønsker å begrense ektefellens arverett slik at du får større testasjonsfrihet, må det skje ved testament. Men, for at en slik begrensning skal være gyldig er det et vilkår at ektefellen skal informeres om avkortingen før du dør.

Formkrav til testament

Et testament er bare gyldig hvis visse formkrav er oppfylt. Formkravene følger av arveloven §§ 42 og 43, og hensikten er å sikre at testamentet uttrykker testators vilje på en klar og pålitelig måte.

Et testament må være skriftlig, signeres av testator, og to vitner som bevitner testators underskrift.  Vitnene må vite at dokumentet er et testament og underskrive mens testator er til stede. 

Vitnene må være over 18 år, i stand til å forstå betydningen av testamentet og være habilie i henhold til reglene i arveloven § 44.

Les mer om testament og formkrav her

Vanlige spørsmål om arv