Det økonomiske forholdet mellom ektefeller

Ektefellers økonomi reguleres av loven

Det økonomiske forholdet mellom ektefeller reguleres av ekteskapsloven. Utgangspunktet er at ektefellenes samlede verdier utgjør felleseie, og hovedregelen er at dette skal deles likt ved en skilsmisse.

Men det er viktig å forstå at felleseie ikke betyr felles eierskap. Felleseie handler bare om hvordan verdiene skal deles, ikke hvem som faktisk eier dem.

Det betyr at du kan eie ting alene – for eksempel bilen din eller sparekontoen i ditt navn – selv om verdien kan inngå i delingen dersom dere skiller lag.

Felleseie og eierskap – ikke det samme

Felleseie handler altså om deling av verdier ved samlivsbrudd eller død, mens eierskap handler om hvem som faktisk eier de ulike eiendelene.

Du kan ha:

• Eneeie, hvis eiendelen bare tilhører deg.
• Sameie, hvis dere eier noe sammen – for eksempel en bolig.

Ved en skilsmisse vil felleseiet normalt deles likt, uavhengig av hvem som står som eier, med mindre det foreligger særeie eller grunnlag for skjevdeling.

Særeie – når verdier skal holdes utenfor deling

Særeie betyr at enkelte eiendeler eller verdier ikke skal deles ved skilsmisse. For å opprette særeie må ektefellene inngå en ektepakt.

Formkrav til ektepakt

For at ektepakten skal være gyldig, må den:

• være skriftlig,
• signeres av begge ektefellene samtidig,
• og bekreftes av to vitner som er til stede samtidig.

Tinglysing i Ektepaktregisteret er ikke et krav, men anbefales for å få rettsvern – særlig ved eierskap til fast eiendom eller for å beskytte verdier mot kreditorer.

Dere kan avtale:

• Fullt særeie: Alt dere eier og kommer til å eie holdes utenfor deling.
• Delvis særeie: Kun bestemte eiendeler, som en arvet eiendom, holdes utenfor.
• Dere kan også bestemme at særeiet bare skal gjelde ved død, men ikke ved skilsmisse.

Skjevdeling – et viktig unntak fra likedeling

Selv om alt utgangspunktet er felleseie, finnes det unntak. Det vanligste er skjevdeling.

Skjevdeling betyr at du kan holde verdier utenfor deling dersom de:

• var dine før ekteskapet, eller
• du har fått dem i arv eller gave fra andre enn ektefellen din.

Bakgrunnen for regelen er at verdier som ikke er et resultat av felles innsats under ekteskapet, heller ikke skal deles likt.

Krav til skjevdeling

For å kunne kreve skjevdeling må:

• eiendelene være i behold, og
• du må kunne dokumentere at verdiene stammer fra midler du hadde før ekteskapet, eller fra arv/gave.

Skjevdeling er en rett, men ikke automatisk – du må selv fremme krav og kunne bevise grunnlaget.

Skjæringstidspunkt og opplysningsplikt

Skjæringstidspunktet for deling er den dagen begjæring om separasjon eller skilsmisse blir sendt til Statsforvalteren eller retten.

Det er verdiene og gjelden på dette tidspunktet som legges til grunn i oppgjøret.

Ektefeller har også gjensidig opplysningsplikt om sine økonomiske forhold, jf. ekteskapsloven § 39.

Det betyr at du må gi full oversikt over eiendeler, gjeld og økonomiske forpliktelser – slik at oppgjøret kan skje korrekt og rettferdig.

Samboere har ikke felleseie

Til forskjell fra ektefeller, har samboere ingen lovregulert formuesordning.

Utgangspunktet for samboere er at hver tar med seg ut det de eier selv. Det skjer altså ingen automatisk deling ved brudd.

Her finner du flere artikler om samboere

Når bør dere søke juridisk hjelp?

Det er lurt å avklare eierforhold og verdier tidlig i ekteskapet – før konflikter oppstår. Dersom du ønsker å avklare hvorvidt du kan holde eiendom eller andre verdier utenfor deling ved en skilsmisse, bør du kontakte en advokat som kan rådgi deg videre på hva du bør gjøre.

Som medlem i Huseierne får du gratis juridisk rådgivning