Råd til deg som skal kjøpe bolig
Her får du nyttige tips til hvordan du bør gå frem for å skaffe deg egen bolig – enten du er førstegangskjøper eller du bare skal kjøpe deg en ny.

Når du skal kjøpe bolig, særlig for første gang, er det mye å tenke på.
Tipsene er mange, og det er lett å gå seg bort i råd fra venner og kjente, selger, eiendomsmeglere, økonomer, aviser og banker.
Huseierne gir deg sjekklisten med de beste nøytrale tipsene til boligjakten.
1. Finn ut hva du vil ha
Ha en klar prioriteringsliste. Man kan ikke få alt man ønsker seg, men noe bør man kunne sjekke av listen. Det viktigste å finne ut av er beliggenhet. Er det marka eller kafelivet som gjelder, by eller bygd? Hvilket område og miljø er viktig for deg, hvor trives du?
Deretter kan det være greit å sjekke ut heis, kollektivtransport, parkeringsplass, eventuell skolevei, barnehage osv. Så finner man fort ut hvilken størrelse, hvor mange soverom og hvilken standard man får for pengene innenfor denne rammen.
2. Ha finansieringen i orden
Start med å finne ut hvor mye du kan handle for. Dette gjør du ved å søke banken om finansieringsbevis.
Gjør det på forhånd, du har ikke tid til å sjekke finansiering når budrundene starter.
Husk at du må ha egenkapital på minst 10 prosent av kjøpesummen. Enten egne oppsparte midler, penger du har fått som for eksempel forskudd på arv, eller at foreldrene dine er med som medlåntagere.
Finn riktig prisnivå for deg
Når du vet hva du har å handle for, er det lettere å søke etter den rette boligen. Husk at når du søker på Finn.no og andre steder, må du ha litt til gode til budrundene. Sjekk prisen på boligen i forhold til prisnivået i området.
Riktig prisnivå betyr for mange at man må endre prioriteringene sine. Enten må man gå ned i størrelse på bolig for å få råd, eller man må se seg om i litt nye områder.
Husk også at nye møbler og flyttebyrå koster. Dette må du sette av penger til.
3. Last ned prospektene og les på forhånd
Gjør hjemmeleksen før du går på visning. Last ned prospektene fra nettet, og les gjennom. Husk at de viktigste sidene er de med minst bilder.
Pass opp for formuleringer som viser til at felleskostnadene kan øke grunnet vedlikehold, og tenk nøye igjennom hva du selv kan klare av oppussingskostnader. Hvis badet og kjøkkenet må pusses opp, så kan det fort krype opp mot en halv million kroner i ekstra utgifter i tillegg til kjøpesum og omkostninger. Pass også på at det ikke er fuktproblematikk og andre ting som gjør at kjøpet kan være risikabelt.
Les takst, salgsoppgave og egenerklæring fra selger nøye. Har fagfolk gjort arbeid på boligen, finnes det kvitteringer og garantier, og følger det med noen rettigheter eller plikter til eiendommen?
Er det ord og uttrykk du ikke skjønner? Ring eiendomsmegleren hvis du har spørsmål, eller se vår liste over begreper du må kunne helt nederst i saken.
Husk også at feil eller manglende opplysninger i annonsene kan få ekstremt store følger for deg som kjøper, både praktisk, økonomisk og psykisk.
4. Vær forberedt på å gå på mange visninger
Jakten på sin første bolig er kanskje morsom, men det kan også være slitsomt. Du må forberede deg på at du nok må gå på mange visninger, og tape flere budrunder. Men det er viktig å ikke gi opp!
Dessuten, bruk informasjonen fra visningene og budrundene til å bli en bedre boligkjøper. Lag deg en oversikt over de ulike leilighetene, hva de annonseres for og hva de selges for. Dermed kan du være enda mer selektiv i hvor du velger å gå på visning og legge inn bud.
Lønner det seg å ha med en fagkyndig på visning?
Hvor rart det enn høres ut, så kan det faktisk gi en falsk trygghet å ta med seg en takstmann på visning. Man kan nemlig ikke reklamere over feil ved boligen som man burde oppdaget på en visning.
Har takstmannen oversett noe som du ikke hadde noen forutsetning for å oppdage, men som han burde sett, så anses du likevel for å være kjent med forholdet, og du mister retten til å reklamere.
5. Bruk visningstiden godt – og fokuser på de viktige tingene
De fleste bruker rundt 30 minutter på visning før de legger inn bud. Husk at bolig mest sannsynlig er det dyreste du noensinne skal kjøpe, så bruk tiden godt. Vær godt forberedt når du går på visninger. Forbered spørsmål og snakk med megleren om ting du lurer på underveis.
Les papirene en gang til når du kommer hjem fra visning, og gå for all del på visning nummer to. Da ser man gjerne noen ting med nye øyne, på godt og vondt.
Ironisk nok bruker mange lengre tid i prøverommet for å bestemme seg enn de bruker på visning! Det er snakk om millioner, så undersøk heller to ganger ekstra så du slipper overraskelser i etterkant.
Ikke la deg lure av duftlys og sitroner på kjøkkenbenken
Ikke la deg lure av profesjonell styling og retusjerte bilder i prospektet. Tenk planløsning:
- Får du plass til det du ønsker i de ulike rommene?
- Er lys- og solforholdene gode?
- Hva med det elektriske anlegget, og ikke minst rørsystemet?
- Se etter lekkasjer, skjolder og bruk nesa.
- Sjekk også om det trekker fra vinduer, og ved kjøp av enebolig og rekkehus kan det også være greit å sjekke tak, kledning og drenering.
Ved kjøp av leilighet bør du høre om sameiet eller borettslaget har planer om utbedring av tak, oppussing av fasade, bygging av balkonger osv. som kan gi en betydelig økning i felleskostnadene.
6. Legg en plan for budrunden
Alle som har vært i noen budrunder vet hvor enkelt det er å la seg rive med. Derfor er det viktig å sette noen regler før man kjører i gang.
- Sett alltid en maksgrense for hvor langt du er villig til å gå i budrunden, og hold deg til den.
- Ikke fortell megleren hvor mye du har å gå på, ingen andre enn deg trenger å vite ditt makstak.
- Sørg for at budene du legger inn er forenelig med det livet du vil leve. En ting er hva banken vil gi deg i lån, en annen ting er hvor stort lån du bør ta opp i forhold til ditt forbruk og din inntekt.
Har du tapt en budrunde? Ikke bruk for mye tid på å sørge over drømmeboligen som ble solgt for en pris du ikke kan forsvare, det dukker snart opp andre. Et boligkjøp skal ikke være en hasteavgjørelse.
Husk at bud binder!
Budene du legger inn er bindene. Det vil si at hvis selgeren aksepterer budet, har du kjøpt boligen. Det betyr at du ikke må by på mer enn en bolig av gangen!
Noen tror at boligen ikke er «kjøpt» før kontrakten er underskrevet. Det stemmer ikke. Det er aksepten av budet som er avgjørende.
7. Kjøpe sammen? Husk samboerkontrakt!
Kjøper du bolig sammen med kjæresten eller en venn, bør dere absolutt inngå en samboeravtale – eller samboerkontrakt som noen kaller det.
Et siste tips: Tenk langsiktig
I den grad det er mulig, prøv å tenk langsiktig. En førstegangsetablerer har ofte verken penger eller mulighet til å planlegge livet ti år frem i tid, men noen gode vurderinger kan man ta.
Å flytte er dyrt, så det å ha tenkt gjennom hva du ønsker for de nærmeste årene med tanke på barn og lignende, kan være en fordel. Er dette et hjem du kan bo i over tid? Å droppe en mellomstasjon i boligsammenheng kan spare deg for mange kroner.
Ved å bli boende lenge tjener man inn de høye transaksjonskostnadene ved kjøp og salg av bolig, og over tid kan du forvente en verdiøkning på boligen.
Fakta
Begrepene du må kunne på boligjakt
Prospekter, boligannonser og tilstandsrapporter har mange forkortelser og begreper som er vanskelige. Huseierne gir deg en kjapp innføring i de viktigste.
Boligform
Primærbolig: Den boligen du er folkeregistrert i ved årets utgang, altså den boligen som du vil betegne som hjemme.
Sekundærbolig: Andre boliger, som da vil komme i tillegg til primærboligen, men som ikke er definert som fritidseiendom eller næringseiendom.
Selveierbolig: Denne betegnelsen favner eneboliger, leiligheter, rekkehus, hytter, gårdsbruk osv. der enheten, andelen eller seksjonen eies, og derfor kan omsettes fritt etter eiers ønske, samt leies ut. Kjøper du en eierleilighet blir du sameier i bygningen, og andelen gir deg enerett til bruk av en seksjon. Det vil si at hver enkelt boenhet kan pantsettes uten medeierne i sameiets samtykke, og at eieren har fri disposisjonsrett til sin egen seksjon.
Andelsbolig (borettslag): Et andelslag med formål å gi andelseierne bruksrett til en egen bolig i lagets eiendom. En borettsandel gir bruksrett til en av lagets boliger. Et borettslag kan pantsette hele eiendommen og ta opp et samlet lån. Det blir fordelt som andel av fellesgjeld hos den enkelte andelshaver.
Aksjeleilighet: Ligner på andelsleilighet, men i stedet for en andel kjøper du en aksje som gir deg rett til å leie en bestemt leilighet. Du blir samtidig medeier eller aksjonær i boligaksjeselskapet, og får medbestemmelsesrett på lik linje med de andre aksjonærene.
Obligasjonsleilighet: Dette er ingen eierform, men snarere en måte å leie på. Kjøper du noe slikt får du bare rett til å leie leiligheten mot å yte gårdeieren et lån, og som sikkerhet vil du som regel få en tinglyst pantobligasjon i eiendommen.
Festetomt: Tomten boligen er oppført på er leid. Festetomten er en del av en landeiendom der det foreligger et leieforhold mellom en grunneier og en fester, altså en leietaker. Grunneieren krever inn en grunnleie, som ofte er en årlig sum.
Konsesjon/odel: Her må du forholde deg til boplikt i fem år fremover ved erverv av jord- og skogbrukseiendommer med et totalareal på over 100 dekar, eller der mer enn 25 dekar er fulldyrket.
Areal
Areal: For at et areal skal være måleverdig må det være minst 1,90 m takhøyde og 60 cm bredde. Deler med skråtak måles inntil 60 cm utenfor høyden 1,90 m.
Primærrom: Kalles også P-ROM, og er de delene av bruksarealet som brukes til opphold. Her snakker vi eksempelvis om oppholdsrom som stue, kjøkken, bad, soverom, og entre/vindfang.
Sekundærrom: Kalles også S-ROM, og er alle de rommene som ikke brukes til opphold. Det er først og fremst boder/lagringsrom, garasjer og tekniske rom som kategoriseres som S-ROM. Areal av vegger mellom P-rom og S-rom tilhører S-rom.
Bruttoareal: Også kalt BTA, tilsvarer bruksarealet, men med tillegg av tykkelsen på ytterveggene. Alternativt til midt i skillevegger mot annen bruksenhet eller fellesarealer
Bruksareal: Også kalt BRA, er det viktigste begrepet å forstå seg på siden det gir informasjon om hvor stor boligen er på innsiden. Dette er arealet av alle rom som er måleverdige, og måles fra innsiden av ytterveggene. Altså bruttoareal minus yttervegger, og BRA er summen av P-rom og S-rom.
Bebygd areal: Også kalt BYA eller boligens fotavtrykk, altså alle bygninger, bygningsdeler og konstruksjoner over bakken, inkludert åpent overbygd areal.
Utgifter
Fellesgjeld: Gjelden alle andelseiere eller eierseksjonssameiere pådrar seg i et borettslag eller eierseksjonssameie dersom det tas opp et samlet lån. Gjelden blir fordelt som andel av fellesgjeld mellom de enkelte andelshavere eller seksjonseiere.
Fellesutgifter/felleskostnader: Månedlige utgifter til vedlikehold, kommunale avgifter osv. i et sameie eller borettslag. Som eier av en seksjon har du ofte en eierbrøk basert på din andel av for eksempel boareal eller verdi i sameiet. Fellesutgifter i sameiet fordeles altså ofte etter eierbrøken, og disse er du forpliktet til å betale.
Dokumentavgift: Hvis man kjøper en selveierbolig må man betale en dokumentavgift på 2,5 prosent av omsetningsverdien til staten.
Ikke medlem?
Bli en trygg boligeier for 639 kroner i året
Som medlem i Huseierne får du blant annet:
- Gratis juridisk og byggteknisk rådgivning
- Gratis kurs i boligrelaterte temaer
- Gratis kontrakter og maler
- Rabatter på produkter og tjenester til hjemmet
Gode fordeler til deg som medlem

Hold deg oppdatert med nyhetsbrevet vårt
Få nyttige tips, aktuelle nyheter og eksklusive rabatter – rett i innboksen.


