Sikre boligen mot styrtregn og vannskade

Skader som skyldes storm, flom og overvann øker 

Klimaforskning viser at været i Norge stadig blir både mildere og våtere. Skadestatistikken viser at det er en stadig økning i vær- og naturskader. 

Tall fra Finans Norge viser at skader etter kraftig nedbør i tettbygde områder stadig øker og nå står for rundt halvparten av utbetaling av erstatning. 

I perioder med styrtregn er det derfor ekstra viktig å sikre boligen på best mulig måte.

Tips for å unngå vannskader grunnet nedbør

1. Få kontroll på stikkledningene

Overraskende få vet at de selv eier og har ansvar for stikkledningene fra boligen og ut til kommunens ledningsnett. Stikkledninger er vannrør eller avløpsrør som går mellom en bygning og kommunens vann- og avløpsrør. Boligbygninger er vanligvis tilknyttet det kommunale ledningsnettet med stikkledninger. 

Kommunen kan pålegge deg som huseier å utbedre eller skifte stikkledninger dersom de er for gamle eller skadet, fordi de kan føre til skade på kommunens ledningsnett og ramme flere husstander. Sjekk dine rør med en rørinspeksjon hvis du er i tvil om tilstanden. Du kan bestille rørinspeksjon av et firma som har kamerautstyr for å filme innsiden av rør. 

2. Innstaller en tilbakeslagsventil

Når det regner mye på kort tid, blir det også mye overvann. Ved stor belastning på overvannsnettet kan du risikere at vannet slår tilbake inn i kjelleren din. Vannet som strømmer opp av sluket er forurenset. 

Eldre boliger har ikke sikring mot at vann strømmer feil vei inn i boligen, og da kan i noen tilfeller en tilbakeslagsventil kan være en god og forebyggende installasjon. Sjekk med rørlegger om du kan montere tilbakeslagsventil i din bolig. 

3. Sjekk dreneringen

Har du oversikt over dreneringen rundt huset? Er det lenge siden det ble drenert? Er grunnmuren beskyttet? 

Gå en tur rundt huset når det regner. Se etter vanndammer. Blir vannet liggende, betyr det at grunnen ikke drenerer bort vannet raskt nok, og det kan være på tide å drenere rundt huset på nytt. 

Sjekk deretter kjellervegger og undersøk om veggene er fuktige – eventuelt ved bruk av en fuktmåler. Saltutslag på kjellerveggen er en indikasjon på fukt. 

4. Unngå tette flater 

Asfalt og belegningsstein er tette materialer som hindrer at vannet fordeles i bakken. Vannet finner veien oppå harde flater, og du kan risikere at det trekker inn i huset. 

Vi anbefaler å velge grusdekke eller belegningsstein med mellomrom mellom steinene slik at vannet kan trekke ned i bakken. Permeable dekker betyr på fagspråket materialer som vann kan trenge gjennom. Det er lurt å legge grus innerst mot grunnmuren. 

5. Sjekk helning fra huset 

Vær oppmerksom på om det er helning fra huset. Du bør ha en tilstrekkelig helning fra huset slik at vann fra takrenner renner utover og ikke leder ned langs grunnmuren.  

De fleste har en helning på fremsiden av huset, men ikke på baksiden. Da kan vannet fort havne inn mot grunnmur. Det hjelper mye å lede vann fra takrenner og taknedløp vekk fra huset. 

En god løsning er å skjøte et bøyelig rør på takrennens nedløp som fører vannet et godt stykke vekk fra huset, til for eksempel plen eller bed.

6. Sørg for at taket er tett 

Taket beskytter resten av huset ditt, og lekker taket vil du få problemer.  

Ser taktekkingen hel og fin ut, kan du sjekke på undersiden av taket i taktroa og rundt pipa for fukt. Finner du ikke fukt, er det et godt tegn. 

Du bør også fjerne mose på taket jevnlig, mosen kan føre til frostspreng i taksteinen om vinteren. Fjern gjerne mose hver høst hvis det vokser mye mose på taket. 

7. Bli kvitt store vanndammer på tomta 

Får du dammer i hagen? Løsningen kan være at du legger ned eller bygger en kum (fordrøyningskum) hvor du leder vann fra takrennene og avrenning fra plenen.  

Du kan også sette opp regnvannstønner ved nedløpene til takrennene. Regnvannet gir gratis vann til kjøkkenhage eller bilvask i tørkeperioder. 

8. Grønne tak  

Grønne tak er takflater der det vokser planter. Et grønt tak bruker vann, og forsinker vann fra nedbør fordi vannet må trekke gjennom det som vokser på takflaten. Et grønt tak forsinker de store nedbørsmengdene som kan komme med styrtregn. 

Det er vanlig å velge vekster som gress, urter, mose eller Sedum-tak (Bergknapp-slekta) på selve hustaket. I tillegg egner det seg til tak på overbygd terrasse, garasje eller uthus. Både skrå og flate tak vil egne seg som grønne tak. 

9. Tørste trær og planter i hagen 

Trær, busker og stauder kan hjelpe deg med å håndtere overskuddsvann fra nedbør. Du kan også bruke planter og trær for å håndtere vann som finner veien til eiendommen fra taknedløp, gårdsplassen eller terrenget. I hagen kan du plante stauder og busker som er tilpasset fuktige forhold der det er vått. Bruk gjerne planter som trives i naturen der du bor.  

Eksempler på arter som trives vilt og som kan brukes i et regnbed er sverdlilje, mjødurt, bekkeblom, strutseving og kattehale. Engballblom, storknebb eller prydrabarbra trives godt i fuktig jord. 

10. Ta vare på bekken 

Bor du ved en bekk? Sjekk at bekkeløpet er åpent og fritt, rydd bort hageavfall og kvist som samler seg. Sørg for at verken du eller naboene kaster hageavfallet nær bekker. 

Ved et plutselig styrtregn vil vannet trenge fritt leide for ikke å lage andre vannveier, for eksempel inn til ditt eget hus eller hage.