Skattekommisjonen lar eierlinja stå, men sender boligeierne flere nye regninger

Skattekommisjonen la frem sin rapport 24. juni. Det viktigste for deg som eier boligen din: kommisjonen avviser å skattlegge folk for å bo i eget hjem, og eierlinja består. Men kommisjonen foreslår flere nye regninger for boligeiere, blant annet moms på forsikring, strengere skatt når du selger boligen, og skatt på salg av hytta. 

Dette er Skattekommisjonen

Skattekommisjonen ble oppnevnt i desember 2025 for å gi regjeringen innspill til en helhetlig skattereform. Oppgaven har vært å berede grunnen for et bredt forlik på Stortinget, slik tidligere skattereformer har vært tuftet på.

Kommisjonen ble ledet av Eigil Knutsen, og rapporten har tittelen «Veien mot et bedre og mer forutsigbart skattesystem». Kommisjonen var satt sammen av personer knyttet til partiene på Stortinget med unntak av Fremskrittspartiet. Rødt har vært med, men trakk seg en uke før rapporten ble levert.

Rapporten er ikke vedtatt politikk. Den er et faglig grunnlag som regjeringen og Stortinget skal arbeide videre med, og den kommer på offentlig høring. Det betyr at det fortsatt er rom for å påvirke. Huseierne har allerede hatt møter med politikere på Stortinget om temaet, og flere kommer!

Det viktigste først: Ingen skatt på å bo i eget hjem

Det har vært reist forslag om å gjeninnføre såkalt fordelsbeskatning, altså en skatt på den antatte leieverdien av å bo i din egen bolig. Et slikt forslag ville rammet alle boligeiere uavhengig av inntekt og formue, og brutt med en eierlinje som har stått seg gjennom skiftende flertall i hundre år.

Skattekommisjonen avviser dette. Den legger til grunn at en skatt på å bo i eget hjem ikke vil kunne vedtas og stå seg over tid på Stortinget. Kommisjonen foreslår heller ingen ny skatt på å leie ut en del av egen bolig. Det er en viktig seier for vanlige boligeiere, og noe Huseierne har arbeidet aktivt for.

Men boligeierne får flere nye regninger

Selv om eierlinja består, foreslår kommisjonen flere endringer som gjør det dyrere å eie, sikre og selge bolig.

Moms på forsikring

Kommisjonen vil utrede å innføre moms på skadeforsikring, som i dag er unntatt. Kommisjonen legger til grunn at momsen erstatter dagens finansskatt for forsikringsselskapene, og anslår på det grunnlaget at premien for vanlige husholdninger øker med fem til sju prosent, i størrelsesorden fem hundre kroner i året for en enebolig.

Huseierne deler ikke den forutsetningen. Vi har ingen tro på at forsikringsselskapene setter ned premiene for å gjøre opp for bortfallet av finansskatten. Det mest realistiske er at full merverdiavgift legges oppå dagens premier. Da snakker vi om en langt høyere regning, i størrelsesorden to tusen kroner i året for en vanlig enebolig.

Uansett hvilket anslag som slår til, rammer dette alle boligeiere, ikke bare dem med formue, og det kommer oppå en bokostnad som allerede har vokst kraftig.

Forsikring er ikke et vanlig forbruksgode. Det er måten folk sikrer hjemmet sitt på, og en bærebjelke i samfunnets evne til å bære tap når flom, brann og naturskade rammer. Nettopp derfor har skadeforsikring vært fritatt for merverdiavgift. Å gjøre det dyrere å forsikre boligen, i en tid med villere og våtere vær, trekker i stikk motsatt retning av det vi trenger.

Strengere skatt når du selger boligen

I dag er gevinst ved salg av egen bolig skattefri når du har eid og bodd der i minst ett år.

Kommisjonen vil stramme inn dette, og skisserer for eksempel tre år, kombinert med skatt på den delen av gevinsten som svarer til tiden du ikke har bodd i boligen.

Begrunnelsen er å motvirke spekulasjon i boligkjøp. Kommisjonen fremmer ikke et endelig forslag, men ber regjeringen utforme en modell.

– Det er å skattlegge folk for å flytte, og rammer familier som bytter jobb eller livsfase, ikke spekulanter, sier Morten Andreas Meyer, generalsekretær i Huseierne.

Reglene som lar fravær telle som botid når man er forhindret fra å bo der, videreføres, men de forblir skjønnsmessige og dokumentasjonstunge. I praksis blir det mer kluss for den som må selge. Huseierne ønsker derfor at dagens regler om 12 måneders botid består.

Skatt på salg av hytta

Flertallet i kommisjonen vil oppheve skattefritaket ved salg av egen fritidsbolig, slik at gevinsten blir skattepliktig på linje med andre kapitalgevinster. Det foreslås overgangsregler der inngangsverdien oppjusteres til markedsverdi, slik at det i hovedsak er den fremtidige verdistigningen som skattlegges. Høyres medlem av kommisjonen tok dissens mot forslaget.

– Skattekommisjonen vil fjerne skattefritaket ved salg av egen hytte. Det rammer helt vanlige hytteeiere som har hatt stedet i familien i generasjoner, sier Morten Andreas Meyer, generalsekretær i Huseierne.

Huseierne mener det skal være mulig å selge hytter skattefritt, dagens regler om botid de siste fem av åtte årene er strenge nok.

Formuesskatten legges om

For de fleste med en helt vanlig bolig betyr forslaget samlet sett en lettelse eller en uendret regning. Men to grupper kan komme dårligere ut: de som har nedbetalt en bolig som har steget mye i verdi, og enslige.

Bakgrunnen er at kommisjonen vil fjerne alle verdsettelsesrabatter, også rabatten som i dag gjør at primærboligen din verdsettes til 25 prosent av markedsverdien.

Til gjengjeld reduseres formuesskattesatsen, det generelle bunnfradraget økes til 2 millioner kroner per person, og det innføres et eget bunnfradrag som følger primærboligen, på opptil 7 millioner kroner. Kommisjonen er likevel ikke enig om hvor høy satsen skal være, og det er satsen som avgjør utslaget. Bunnfradraget på boligen dobles ikke for par, slik det generelle bunnfradraget gjør. En enslig skjermes for rundt ni millioner kroner, et par for rundt elleve.

Et regneeksempel viser slaget. Tenk deg en helt vanlig bolig verdt 12 millioner kroner, uten gjeld, og en sats midt i intervallet på 0,5 prosent:

• En enslig eier betaler i dag rundt 11 000 kroner i formuesskatt for boligen. Med forslaget blir det rundt 15 000 kroner.
• Et par betaler i dag ingenting, fordi de deler to bunnfradrag. Med forslaget betaler de rundt 5 000 kroner.

Den enslige betaler altså tre ganger så mye som paret for den samme boligen, og begge får en høyere regning enn i dag.

– Mange eldre bor i en bolig som har steget mye i verdi, samtidig som de må bruke av egne midler på å tilpasse hjemmet til alderdommen. Da er det urimelig at formuesskatten på det samme hjemmet øker, sier Morten Andreas Meyer, generalsekretær i Huseierne.

Nettopp fordi kommisjonen ikke er enig om satsen, er dette blant forslagene der det er aller lengst frem til en konklusjon. Formuesskatten er et av de mest omstridte temaene i norsk politikk, og her vil de politiske skillelinjene være tydelige.

Hva betyr det samlet?

Rapporten er det som kalles «en skatteveksling». Skatten på arbeid og inntekt går ned, mens skatten på forbruk og fast eiendom går opp. Samlet legger kommisjonen opp til en netto skattelettelse, men sammensetningen betyr noe for hvem som vinner og hvem som taper.

Formuesskatten kuttes mest, mellom 6 og 25 milliarder kroner avhengig av sats. Kommisjonens egne fordelingstall viser at de største lettelsene i kroner går til dem med de største formuene. For den øverste formuesgruppen er den gjennomsnittlige lettelsen anslått til mellom 63 000 og snaut 330 000 kroner. Samtidig får boligeiere flere nye regninger gjennom forsikringsmoms og skjerpet skatt ved salg. Det er denne ubalansen Huseierne vil følge nøye.

To ting til er verdt å merke seg. Et mindretall i kommisjonen foreslår et tak på rentefradraget for store boliglån, et forslag som ikke har flertall, men som Huseierne vil følge. Dette vil vi arbeide sterkt imot! Og dokumentavgiften foreslås ikke avviklet, men utredet endret for å fjerne dagens uheldige insentiv til å rive og bygge nytt fremfor å rehabilitere.

Dette gjør Huseierne

Huseierne har arbeidet med boligbeskatning i forkant av rapporten. Vi har fått utarbeidet en egen faglig utredning om boligskatt fra Samfunnsøkonomisk analyse, og presentert funnene for politikere på tvers av partiene i vår. Vi har hatt møter med sentrale aktører, og vi har vært tydelige i mediene om at eierlinja må ligge fast.

At kommisjonen avviser skatt på å bo i eget hjem, og holder fast på eierlinja, er i tråd med det Huseierne har spilt inn. Det viser at arbeidet nytter.

Huseierne vil fortsette arbeidet

Rapporten skal nå på høring og deretter behandles av regjeringen og Stortinget. Huseierne leverer et grundig høringssvar og ber om nye møter med partiene.

Vi vil særlig løfte at de nye boligskattene ikke må bli salderingspost i en reform som ellers gir de største lettelsene til de største formuene, at eldre og enslige ikke skal straffes med høyere formuesskatt på et nedbetalt hjem, og at et strengere botidskrav ikke må ramme folk som må flytte av tvingende grunner.

Veien frem i Stortinget er lang. Kommisjonen skulle berede grunnen for et bredt forlik, men Fremskrittspartiet sto utenfor, og Rødt trakk seg før rapporten var ferdig.

Regjeringen bør derfor være varsom med å presentere boligskattene som en avgjort sak, og lytte til de fire av fem som eier boligen sin.

Dette mener Huseierne

Eierlinja har vært en bærebjelke i norsk boligpolitikk i hundre år. Fire av fem nordmenn eier boligen sin, og det gir trygghet, forutsigbarhet og en god fordeling av formue i befolkningen. En skattereform skal gjøre systemet enklere og mer rettferdig, ikke undergrave grunnmuren under det folk har bygget opp gjennom et langt liv.

Huseierne støtter at skattesystemet blir mer forutsigbart, og at hovedlinjene ligger fast over flere stortingsvalg. Men forutsigbarhet for boligeiere betyr også at man ikke skal måtte frykte en stadig økende regning for å eie, sikre og bli boende i sitt eget hjem.

Du kan lese mer om hva Huseierne mener om skatt på bolig i Huseiernes boligpolitiske program 2025–2029