Bokostnadene holder seg høye. Aller verst er det for aleneboende

Unikt tallmateriale 

Det viser ferske tall fra Bokostnadsindeksen som Samfunnsøkonomisk Analyse utarbeider årlig for Huseierne. 

Huseierne har et unikt tallmateriale som dokumenterer at mange husholdninger dessverre har fått det trangere økonomisk. Vi bruker Bokostnadsindeksen til å gjøre media, politikere og myndigheter klar over hvordan det faktisk står til i mange husholdninger.

Morten Andreas Meyer, Generalsekretær i Huseierne

I 2025 var bokostnadene for en vanlig enebolig på 120 m2 i gjennomsnitt 228.938 kroner på landsbasis. I 2026 koster det 225.245 kroner, en liten nedgang. Norgespris bidrar til litt lavere bokostnader. 

Tryggheten forsvinner 

Likevel bruker norske husholdninger fremdeles omtrent en tredjedel av inntekten etter skatt på å bo i egen bolig, på nivå med i fjor. Det er langt mer enn i 2020, da bokostnadene utgjorde en femtedel av inntekten etter skatt. 

– Hjemmet skal være stedet hvor du føler deg trygg, der utgiftene er forutsigbare og du vet hva du har å rutte med. For stadig flere boligeiere er den følelsen av kontroll i ferd med å forsvinne. Renta har økt, og strøm, forsikringer og kommunale avgifter blir dyrere. Ingen av postene er store nok alene til å velte en husholdning. Men alt øker samtidig, og år etter år forsvinner tryggheten, sier Meyer. 

Han peker på at mange har gjort alt riktig

– Folk har jobbet, spart og betalt ned på boligen, og kjenner nå på en uro de ikke har vært vant til. Har vi råd til å vedlikeholde huset? Kan ungene fortsette både med håndball og speideren, eller må vi kutte en aktivitet? Hvordan ser neste år ut hvis Norgespris forsvinner eller renta øker ytterligere, spør han. 

En av fem mener egen økonomi er utfordrende 

Huseierne har med hjelp av Opinion spurt befolkningen hvordan de opplever husholdningens økonomiske situasjon i hverdagen, med dagens husstandsinntekt. En av fem boligeiere mener det er svært eller ganske utfordrende å få endene til å møtes. I tillegg svarer tre av ti at de har utsatt planlagt vedlikehold på grunn av trang økonomi. 

– Jeg er vanligvis nøktern i ordvalget, men dette er dramatisk. Norge har valgt eierlinja. Å eie gir frihet til å innrette hjemmet etter eget behov, trygghet for barna og uavhengighet i livet. Når folk flest kan bygge verdier gjennom hjemmet sitt, blir forskjellene i samfunnet mindre. Men eierlinja forutsetter at folk har råd til å komme inn og til å bli værende. Stiger bokostnadene raskere enn lønna, kan den norske boligmodellen svekkes. Unge i etableringsfasen, aleneboende og enslige forsørgere merker det først, sier Meyer og legger til:

– Det har vært mye debatt om folk har fått bedre eller dårligere råd. Når økte bokostnader går ut over både hverdagsøkonomien og muligheten til å ta vare på eget hjem, er det et alvorlig signal og langt fra bare en følelse.