- Vi trengte to ting, både en membran som var vanntett og en membran som sperret mot radon, forteller Pettersen Moe.

Da han fikk høre om sprøyteradonmembran på en messe begynte han å lese om produktene og fant etter hvert ut at han ønsket å gå for dette i stedet for en «duk».

Etter å fått lagt membranen i hele kjelleren, planlegger han nå å gjøre det samme i et annet bygg på tomta.

Uten skjøter

Det er Jostein Nesland fra Mur, skifer og betong i Drangedal som har lagt radonmembranen hos Pettersen Moe. Han forteller at denne typen radonmembran er ideell til bruk i kjellere.

- Det er en flytende membran som sprøytes på med høytrykkssprøyte. Jeg synes det er supert i en kjeller fordi du får det helt tett i sømmene uten å lage skjøter, sier han.

Nesland mener plastdukene som ofte brukes som radonsikring i nye bygg ikke blir like bra i skjøtene.

- Plasten skal jo være tett, men jeg mener sprøytemembranen er enklere å påføre og er sikrere. Den er også vanntett og du kan sprøyte den oppover veggene også. Har du er kjeller hvor det kan være problemer med vann vil jeg anbefale det, sier han.

Nesland forteller at membranen er veldig elastisk og også kan smøres på med kost eller rulle. Den kan sprøytes rett på bakken, enten over eller under isoporsjiktet. Han forteller at prisen ligger på omtrent 250 kroner per kvadratmeter uten moms.

Godkjente dukerSprøyteradonmembranen ser ut som en seig, mørk masse. Foto: Privat

En radonmembran skal hindre at radonholdig luft siver opp fra grunnen og inn i oppholdsrom. Det er derfor viktig at membranen er helt lufttett.

John Einar Thommesen er forsker hos Sintef Byggforsk. Han forteller at det i dag er 25 «radonduker» som har teknisk godkjenning fra Sintef. Det er det foreløpig ingen radonsmøremembraner som har.

En slik godkjenning betyr at byggevaren er vurdert å være egnet i bruk og tilfredsstiller krav i byggeteknisk forskrift (TEK10). Grunnleggende egenskaper som tetthet, mekanisk motstandsevne, stabilitet og holdbarhet er da testet og dokumentert.

- Disse «radondukene» kan man legge på gulvet, i gulvet eller under bygningen. De sveises eller tapes i skjøter, og rundt gjennomføringer har de mansjetter eller fugemasse. Fordelen med duker er at de er relativt enkle å legge ved nybygging. De har utprøvde mansjetter og tetteløsninger mot gjennomføringer, forklarer Thommesen.

Til rehabiliteringsprosjekter

Thommesen påpeker imidlertid at slike duker kan være vanskelige å benytte i rehabiliteringsprosjekter fordi tetting mot eksisterende konstruksjoner kan være vanskelig å få til, og at fukt i gulv og vegger kan gi problemer.

- Vi har som sagt ikke testet eller godkjent noen radonsmøremembraner. Fordelene som produsentene fremhever er at påføringen er enkel og rask, og membranen blir hel, elastisk og sømløs. Slike smøremembraner er trolig enklere å legge under et bygg det grunnen ikke er avrettet skikkelig og i rehabiliteringsprosjekter, mener han.

Thommesen forklarer at for at membranen skal ha effekt, er det avgjørende at den er tett, og at overganger mot vegger og gjennomføringer er lufttette.

Han understreker at han ikke kan si noe om tetthet, mekanisk motstandsevne, stabilitet og holdbarhet til smøremembranene mot radon.

- Men det er mulig produsentene har dokumentasjon på dette. Tettheten av membranen vil for øvrig være avhengig av korrekt påføring, altså riktig tykkelse på membranen, sier han.