Slik unngår du tette rør

Dette skal i avløpet

En bolig har avløp fra kjøkken og bad, og noen boliger har også toalettrom, vaskerom eller teknisk rom med gulvsluk. I alle disse rommene er det mulig å gjøre feil slik at avløpet fungerer dårligere eller går tett.

Det er kun tiss, bæsj og dopapir som skal kastes i toalettet. Du skal heller ikke kaste andre ting i vask, sluk eller andre avløp i boligen.

Hva tetter avløpet?

Rørleggere finner mye rart når de skal hjelpe oss med å få unna avløpsvannet. Alt dette skaper problemer i avløpsrørene:

• Matrester og fett fra matlaging. Fett og matrester blir raskt avkjølt i avløpsrørene, og tetter igjen avløpet.
• Negler og hår. Hår fra hode, kropp, hårbørste og barberhøvel kan samle seg i vannlås eller sluk. I kombinasjon med såperester kan det danne seg belegg eller tette igjen rørene.
• Papir og andre tørkeprodukter som ikke er dopapir. Tørkerull, servietter, våtservietter og alle typer papir som ikke er beregnet til bruk som dopapir kan sette seg fast fordi det ikke går i oppløsning.
• Sanitærprodukter. Bleier, bind, truseinnlegg, tamponger og kondomer.
• Skjønnhetsprodukter. Servietter og bomullspads beregnet til sminkefjerning. Q-tips.
• Tekstiler og tekstilfiber. Kluten som følger med vaskebøtta eller lo fra vaskemaskin og tørketrommel.
• Vaskeservietter, engangshansker, wc-blokk og toalettfriskner. Alle produkter som er beregnet for å rengjøre toalettet skal kastes i søppelbøtta.

Slik forebygger du tette rør

• Kun tiss, bæsj og dopapir skal i toalettet.
• Bruk søppelbøtte på bad og toalett slik at det er enkelt å kaste brukte bind, tamponger, truseinnlegg, bleier, kondomer og våtservietter.
• Rens slukene i boligen jevnlig.
• Rens vannlåsen på alle vaskeservanter jevnlig.
• Bruk gjerne oppsamlere til hår i dusjen.
• Pass på avløp fra vaskemaskinen, og husk å rense sluk der vannet fra vaskemaskinen har avløp.

Dette gjør du med matfettet

Det er flere bruksområder for brukt matfett.

1. Kast fett som matavfall

Matfett kan du kaste som matavfall.

• Tørk alltid av fettrester fra stekebrett, stekepanne og kjeler med tørkepapir før du vasker dem. Kast tørkepapiret.
• Ribbefett og fett fra pinnekjøttet lar du størkne, før du skraper av fettet og kaster det.
• Rester fra fårikål eller supper inneholder også gjerne fett. Hell det som er flytende over i en tom drikkekartong, teip igjen og kast det i restavfallet.
• Har du store mengder frityrolje kan det helles over i en eller flere drikkekartonger som du lukker godt og kaster i restavfallet. Du kan også samle opp frityrolje i en plastkanne og levere det til den lokale gjenvinningsstasjonen.

2. Fett og smult til fuglene

Gjenbruk fett uten salt fra smultkoking eller frityrgryta til å lage meiseboller. Fett fra julebaksten fungerer bra. Tilsett solsikkefrø, havregryn, hakkede mandler eller nøtter i fettet.

3. Oljedressing

Olje fra feta eller hele oliven har god smak og kan brukes til salatdressing, i sauser eller på poteter.

4. Krydret matfett

Når matfettet har fått masse smak fra kjøtt, krydder og grønnsaker, kan du fryse det i isbitformer og bruke det som smakstilsetning i supper og gryter.

Rørinspeksjon

En rørinspeksjon utføres ved at et kamera sendes inn i avløpsrøret. Du trenger ikke å grave, bore eller pigge opp noe sted for å få kameraet inn.

Det er mulig å sende kamera inn gjennom inspeksjonsluker eller stakeluker i vegg eller kjeller, fra undersiden av toalettet, demontere rør under kjøkkenbenken eller gå inn fra luftingen over tak. Mange boliger har også utvendig stakekum på eiendommen.

Rørinspeksjonen bør munne ut i en rapport som

• beskriver tilstanden
• anbefaler tiltak
• viser de faktiske forholdene, gjerne med video

En god beskrivelse inneholder bilder fra rørsystemet hvor det er funnet noe. Det er nødvendig med beskrivelse av skader, tette områder og andre begrensninger slik at det er mulig å finne igjen områdene.

Etter inspeksjonen kan du vurdere om rørene bør rengjøres eller om det er behov for reparasjoner. Hvis rørene er tette og uskadde, kan det være aktuelt å høyttrykksspyle for å løsne proppen.

Det er viktig med en etterkontroll med kamera for å undersøke at tilstanden er forbedret.

Når anbefaler vi rørinspeksjon?

I etterkant av byggeprosess

Det blir noen ganger oppdaget feil og mangler etter overtakelse av nybygg. Det er en billig forsikring å få inn rørinspeksjon før overtakelse når alle rør står opp av pukken og er lett tilgjengelige.

Det er en fordel å oppdage feil før sålen blir støpt, som hvis en pakning er sklidd ut eller en stein presser inn mot røret. Det kan også være at fallet er feil, blindlokk er montert på rør, eller det ligger igjen byggematerialer eller verktøy.

Rør som er eldre enn tretti år

Vi anbefaler å ta en rørinspeksjon av eldre rør, vanligvis 20-40 år etter byggeår.

I forkant av oppussing av våtrom og kjøkken

Sjekk tilstanden på rørene fra rommet du skal pusse opp og ut til kommunalt ledningsnett. På den måten kan du sikre at du utbedrer skader før du pusser opp.

Ved overtakelse av bolig

Vi anbefaler å undersøke tilstanden på rørene etter overtakelse. Det er ikke et krav om å sjekke tilstand inne i avløpsrør i forbindelse med salg.

Levetid for ulike typer avløpsrør

Avløpsrør er laget for å holde lenge, men rørene har en forventet levetid avhengig av blant annet materialtype, vedlikehold og bruk.

Støpejernsrør

Inne i en bygning var det vanlig med støpejernsrør for å håndtere avløpsvann fram til slutten av 1960-årene. Siden 1970-årene har plastmaterialer som polypropylen (PP), polyetylen (PEH), og komposittmaterialer tatt over mye av markedet.

Tidligere ble også PVC og ABS brukt, men disse har vist uønskede egenskaper og er mindre vanlige i dag. Rør av ABS ble ikke brukt etter ca. 1985 fordi det oppsto lekkasjeskader.

Plastrør

Plastrør inne i bygninger er vanligvis mer pålitelige og mindre utsatt for avløpsstopp. Men også disse kan ha problemer dersom de ikke er bygd med riktig fall – da kan det dannes dammer inni røret, som i verste fall kan forhindre vannet i å strømme som det skal. Feil eller lekkasje ved pakninger kan også oppstå.

Betongrør og teglrør

Utvendig var det vanlig med betongrør og teglrør for både drenering og utvendige avløpsledninger. Plastmaterialer begynte å ta over for betongrør i utvendige ledninger fra slutten av 1960-tallet. I dag brukes PVC hovedsakelig til bunnledninger og utvendige ledninger.

Med tiden blir avløpsrør av betong ru på innsiden, og dermed setter ting seg lettere fast. Når noe sitter fast, vil det kunne danne grunnlaget for propp i systemet. Skjøtene mellom rør er et svakt punkt – her oppstår det ofte lekkasjer på grunn av bevegelser i grunnen. Det kan også samle seg en propp i forbindelse med overgang mellom rør.

Dette kan du gjøre selv ved tett avløp

Det er mange tiltak du kan prøve selv for å se om du kan løsne opp i tette avløp.

Tett eller tregt avløp i toalett?

• Ta på deg hansker og sjekk om du finner noe som har satt seg fast i toalettets vannlås.
• Prøv å helle en full bøtte med vann raskt ned i toalettet.
• Bruk en klosettpumpe, og forsøk å løsne proppen ved å pumpe.

Tett sluk eller avløp fra sluk?

• Ta på deg hansker, rens sluket og sjekk om du finner noe som har satt seg fast i avløpet fra sluket.
• Demonter og rens vannlås på servant.
• Behandle sluk og rør med avløpsåpner.

Dersom avløpet fremdeles er tett, må du slutte å bruke avløpsåpner. For å fjerne det som tetter i avløpet er du nødt til å gå inn med stakefjær. I stedet for å stake der proppen sitter fast, bør du stake fra motsatt ende slik at du drar løs det som sitter fast. I tillegg må du bruke mye vann.

Vi anbefaler at du får hjelp av en rørlegger ved fysisk stopp i avløpet.

Slik bruker du avløpsåpner

Myten om at produkter som åpner avløp skader rørene har rot i virkeligheten, men i dag kan du trygt bruke avløpsåpnere så lenge du følger bruksanvisningen for produktet.

• Les bruksanvisningen for produktet før du starter. Beskytt øyne og hud, unngå søl. Husk at produktene er etsende.
• Avløpsåpner kan brukes ved helt tette og delvis tette avløp. Rens ut mest mulig for hånd før du tilsetter produktet.
• Avløp som regelmessig tilstoppes bør behandles jevnlig med avløpsåpner.  
• Du kan få forsteining i avløpsrøret dersom du ikke bruker avløpsåpner riktig og skyller godt etter bruk. Det kan sees som en betongliknende masse som blir liggende i røret.

Fullstendig stopp i avløp eller brudd på rør

Ved full stans i avløpet er det viktig å finne ut av hva som forårsaker dette. Tett avløp kan skyldes at noe har satt seg fast i røret, men det kan også være et tegn på skade eller kollaps i selve røret.

Det er riktig å kontakte rørlegger for å finne ut av årsak.

• Rørlegger kan hjelpe med å stake opp med stakefjær.
• Det er mulig å fjerne det som tetter i avløpsrøret med spyling.
• Det er lurt å gjennomføre en rørinspeksjon med kamera for å finne ut av skadeomfanget.
• Brudd på rør kan oppstå i skjøter eller andre steder under bakken. Dersom en rørkollaps først er et faktum, må røret i mange tilfeller graves opp for å fikses.
• Dersom svakheter i avløpsrør blir oppdaget tidlig, kan rørene fornyes fra innsiden.

Hva dekker forsikringen?

Forsikringsdekning ved brudd eller feil på stikkledningene varierer noe. Det lønner seg å kontakte eget forsikringsselskap for å høre hva som gjelder i ditt tilfelle. Mange forsikringsselskaper dekker (eventuelt med en viss egenandel) reparasjon av bruddskade, tette rør, lekkasje og tilbakeslag dersom rørene er av plast – uansett alder.

Dersom stikkledningene er av annet materiale, for eksempel betong eller metall, opererer mange forsikringsselskaper med aldersfradrag som slår inn fra rørene er 20 år. Deretter trekkes fem prosent per påbegynte år. Har du betongrør som er over 40 år gamle, risikerer du altså å måtte betale hele utbedringen selv ved skader eller brudd.