Fukt i kjeller: Sjekk krypkjelleren – hjemme og på hytta

Hva er en krypkjeller?

Det finnes rundt 350 000 krypkjellere i Norge, og rundt 40 prosent har et fuktproblem.

En krypkjeller er et rom eller en etasje under første etasje i boligen. Rommet kan ha varierende takhøyde, vanligvis mellom 1 meter og krypehøyde. Anbefalt høyde er minimum 60 cm ifølge Norsk Standard.

Krypkjellere finnes først og fremst under eldre hytter og boliger, men også nyere småhus blir bygd med krypkjeller. Tilgang kan være gjennom en luke i gulvet, eller en inspeksjonsluke gjennom vegg eller ringmur. Noen krypkjellere mangler helt tilgang.

Veggene består ofte av enkel ringmur i mur eller betong. Gulvet er ofte fjell eller jordgulv, men det kan være lagt påstøp. Er du usikker på om du har krypkjeller, kan du se etter ventiler på grunnmuren ute.

De fleste krypkjellere er luftet med ventiler, men det fins også krypkjellere som mangler lufting.

Krypkjeller er en risikokonstruksjon

At en krypkjeller er en risikokonstruksjon, betyr at det er stor fare for både fukt- og soppskader.

Skader oppstår fordi man bygger en åpen ringmurkonstruksjon rett på bakken. Jordbakken inneholder alltid fuktighet som vil trekke opp i lufta i krypkjelleren. Over tid vil alt i krypkjelleren få samme fuktnivå som jordbakken. Avstanden mellom fuktig grunn og bygningsmaterialer er liten, og dette gir rask oppfukting av materialer i rommet.

Skader oppstår over tid, og sjansen er stor for skader hvis du aldri har sjekket krypkjelleren.

Hvilke skader kan oppstå i krypkjelleren?

Muggsopp: Fare for inneklimaet

Ved høy fukt i romluften kan det utvikle seg muggsopp på overflater. Muggsopp kan vokse på bygningsmaterialer eller på den fuktige jordbakken. Hvis det er tilstrekkelig fukttilgang, kan muggsopp vokse på de aller fleste overflater – og mange muggsopptyper kan vokse selv når fukttilgangen er begrenset.

Denne veksten skader ikke konstruksjonen siden det ikke forekommer nedbrytning eller svekkelser i materialene. Men fordi sporene følger naturlige luftstrømmer, kan de spres gjennom utettheter i etasjeskillet og opp til boligdelen over. Dette kan gi lukt- og helseplager for beboerne.

Hvis man er allergisk, kan man merke at man reagerer på muggsopp.

Men det er ikke bare allergikere som kan reagere på muggsoppsporer. Alle kan få negative symptomer av å oppholde seg i rom med muggsoppsporer i luften. Symptomene kan være astma, høysnue, hodepine, tretthet, konsentrasjonsvansker og nedsatt allmenntilstand.

Råtesopp: Nedbrytning og svekket bæreevne

Over tid kan det oppstå råtesopp i trematerialer og bærekonstruksjoner. Trematerialer i bjelkelaget mellom kryperommet og 1. etasje kan bli nedbrutt av råteskader. Bjelker, bunnstokker og andre trematerialer blir brutt ned av råtesopp, og konstruksjonen blir gradvis svekket og ødelagt.

Det kan også oppstå vekst av sopp på trematerialer som ligger på bakken i en krypkjeller. Noen ganger vokser ekte hussopp opp fra bakken, over lagrede materialer og opp i etasjeskiller mot boligen.

Ekte hussopp kan gi store råteskader og er den mest alvorlige skadegjøreren på trematerialer i bygninger. Når materialene brytes ned, svekkes bæreevnen. I verste fall kan bærekonstruksjonen svikte.

Vanlige årsaker til fukt- og råteskader i krypkjellere

Avdamping fra grunnen og tilsig av fuktighet fra omkringliggende terreng er de vanligste årsakene til fuktighet i kryperommene. I tillegg er dette vanlige årsaker:

• For lite ventilasjon, gjerne på grunn av for få, for små eller feilplasserte ventiler.
• Tette ventilåpninger i kalde deler av året, som gir forlenget vekstsesong.
• Ventilåpninger ligger for lavt, som kan lede overflatevann inn i krypkjelleren (avstand fra underkant av lufteåpning til terreng bør være minimum 150 mm).
• Krypkjeller brukes som lagerplass for treverk og annet organisk materiale.
• Manglende fuktsperre som skal hindre avdunsting fra grunnen.
• Tett eller manglende drenering.

Slik forebygger du skader i krypkjelleren

Selv om det er vanskelig å holde en krypkjeller sunn og tørr, kan du gjøre en del for å minimere fuktpåvirkningen fra jorden.

Start med å finne ut om du har krypkjeller, og sørg for at du har tilgang til alle delene. Studer plantegninger for å sikre at du har full oversikt. Har du ikke inspeksjonsluke, bør du lage en.

Utvendige tiltak du kan gjøre selv

• Monter knotteplast eller legg fuktsperre på utvendig side av muren. Svært mange eldre krypkjellere har ikke slik knotteplast.
• Unngå beplantning rett mot muren, da det kan tilføre fukt.
• Led takvann vekk fra muren.
• Skrår terrenget ned mot ringmuren? Led vannet unna ved å drenere eller grøfte slik at vannet blir ført bort fra ringmuren og bygningen.
• Sørg for nok ventiler i muren til god gjennomlufting. Ventilene bør kunne åpnes og lukkes. De skal stå åpne i vinterhalvåret, og bør lukkes i sommerhalvåret.

Innvendige tiltak og rutiner du kan gjøre selv

• Kontroller krypkjelleren jevnlig, gjerne rundt påsketider og om høsten før det kommer snø.
• Bruk lommelykt for å oppdage soppangrep på vegger og i tak.
• Se etter kondens på ringmur og vann på grunnen.
• Kontroller at ventilene er åpne fra innsiden, og rens dem ved behov.
• Bruk nesen for å lukte om det er mugg og fuktighet i luften.
• Unngå å lagre materialer og annet i krypkjelleren. Rydd og kast.
• Gulvet bør dekkes med fuktsperre, og vann bør ledes ut av krypkjelleren.

Se etter skader i konstruksjon og materialer:

• Hvis deler av konstruksjonen ser råtten ut eller har rast ned, er det et sikkert tegn på skader.
• Stikk en kniv i trematerialene: er det fast og fint er det ikke noe problem, mens smuldring kan tyde på råteskade.
• Materialer med fukt- og soppskader bør byttes ut.
• Muggsoppskadete materialer kan rengjøres hvis det er mulig å vaske overflaten, mens porøse materialer bør kastes.

Ved råtesoppskader i bærende konstruksjoner bør du få hjelp av håndverker.

Sjekkliste for inspeksjon av kryperom

• Undersøk hele krypkjelleren grundig.
• For sikkerhet og helse trengs kjeledress, støvmaske, god lommelykt og en kniv.
• Klaustrofobiske tanker og edderkoppfobi er ingen fordel når du skal undersøke krypkjelleren.
• Når du kjenner tilstanden, kan du planlegge tiltak.

Ventilasjon, lufting og avfukting av krypkjelleren

I vinterhalvåret

Når sommeren er forbi, er det lurt å ta en tur ned i krypkjelleren og se etter om det er tørt og fint på grunnen. Husk å åpne ventilene i ytterveggene fra midten av september til midten av oktober.

I vinterhalvåret er det gunstig å lufte godt fordi uteluften er tørrere enn lufta i krypkjelleren, noe som tørker ut fukten. Tørre forhold reduserer risikoen for soppskader.

Når utetemperaturen om høsten synker ned mot 12 grader, blir forholdene i krypkjeller og utendørs likere. Det er ofte 10–12 grader i krypkjelleren året rundt, og utelufta er vanligvis tørrere enn lufta inne i kryperommet i vinterhalvåret. Fra september til mai anbefales derfor å ha alle ventiler åpne for god gjennomlufting.

Ofte ligger vann- og avløpsrør i krypkjelleren. Om vinteren kan det bli så kaldt at vannet fryser hvis du bor i et område med veldig kalde vintre. Da er det viktig å isolere rørene.

I sommerhalvåret

I sommerhalvåret er det ofte varmere og fuktigere ute enn nede i krypkjelleren. Det kan føre til kondensproblemer. Fuktighet fra utelufta kan avsettes som små vanndråper på kalde overflater, for eksempel på innsiden av ringmuren. Dette kalles sommerkondens.

I noen tilfeller er det ikke nok å ventilere med lufteventiler i ringmuren. Da kan det være aktuelt å sette inn avtrekksvifte for å bedre utluftingen og luftgjennomstrømningen. En vifte som suger luft ut av kryperommet (undertrykksventilering), gjerne med tilluft i én ende og avsug i den andre, skal sørge for jevn luftgjennomstrømming uten at muggsoppinfisert luft forsvinner opp i etasjene.

Det er også mulig å lufte via luftesjakt eller luftepipe fra krypkjeller og opp over tak. I noen tilfeller finnes det allerede en luftepipe som kan åpnes mot krypkjeller. Dette kan skape god trekk inn gjennom ventiler i ringmuren og opp gjennom pipe over tak.

Det er også mulig å installere avfukter i krypkjelleren. Vi anbefaler å forsøke å forbedre fuktsikring og ventilasjon først. Det er en fordel å klare seg uten tekniske og elektriske installasjoner som krever strøm og vedlikehold. En avfukter kan også skape en falsk trygghet. Etter installasjon av avfukter, er det viktig å følge opp jevnlig for å sikre at den fungerer og at fuktnivået blir redusert betraktelig.