Drenering av huset: Slik gjør du jobben riktig

Hva er drenering?

Drenering skal få vann i grunnen vekk fra bygningsdeler i huset som er i kontakt med bakken.

Dreneringen av en bygning består av:

• Drensrør som leder vann bort fra grunnmuren.
• Drenerende masser, som grus eller pukk, som sikrer at vegger og gulv mot bakken ikke trekker vann.
• Fuktsperre eller radonsperre som stopper luftlekkasjer gjennom gulvet og hindrer at vanndamp kommer inn i bygningen gjennom gulvet.

Dreneringen beskytter huset mot fuktproblemer og skader som følge av fukt i grunnen.

Når bør du drenere på nytt?

En fungerende drenering varer vanligvis mellom 20 og 60 år, men vær og grunnforhold påvirker levetiden.

Tegn på at dreneringen bør skiftes:

• Vann blir liggende inntil husveggen etter regn. Dette tyder på at det er kan være for lite fall bort fra husveggen eller dårlig fungerende drenering. Etter neste regnskyll, ta en tur ut og inspiser.
• Fuktige eller misfargede kjellervegger med synlige skader inne.
• Saltutslag, pussavskalling eller maling som flasser.
• Mugg og råtesopp på innredning og gjenstander lagret mot vegg er tegn på fuktinntrengning enten gjennom yttervegg eller opp fra grunnen på grunn av kapillært oppstigende fukt.
• Du vet ikke hvor gammel dreneringen er, hvordan den er utført, eller finner ingen drenskum slik at det er vanskelig å kontrollere dreneringen.

Husk at du også kan få fuktskader av for lite ventilasjon i kjelleren. Det kan også bli stor fuktbelastning fra vann i terrenget og fra taknedløp. Pass på å lede bort vann fra bygningen for å unngå å overbelaste drenering og fuktsikring.

Tips: Du kan kontrollere dreneringen ved å bestille en kamerainspeksjon av drensrør.

Generelt om dreneringsjobben

Å skifte drenering er en omfattende jobb, og de fleste velger å bruke fagfolk til dette. Noe av jobben kan du gjøre selv. Er du i tvil om hvordan du gjør jobben eller hvordan du skal gjøre det, søk profesjonell hjelp.

Undersøk om det er forsvarlig å grave rundt bygningen før du starter, det er viktig å være sikker på at grunnmur og fundament forblir stabilt.

Isoler ytterveggene samtidig

Hvis du likevel skal skifte drenering er det anbefalt å isolere ytterveggene samtidig. Ifølge SINTEF bør betongvegger mot grunnen uten krav til varmeisolasjon likevel alltid isoleres med minst 5 cm isolasjon på utsiden.

For oppvarmet kjeller er det anbefalt å isolere på ytterveggens utside i hele veggens høyde, minimum halvparten av isolasjonstykkelsen bør monteres på utsiden.

Les mer: Drenering rundt huset – etterisoler samtidig

Slik skal dreneringen utføres

Pass på å velge produkter som passer sammen og som leverandøren anbefaler til ditt bruk. Husk alltid å følge produsentens anvisning når du monterer et produkt.

Her er trinnene i en typisk dreneringsjobb:

1. Grav grøfter rundt huset for å avdekke konstruksjonen som til vanlig ligger under terreng. Fjern gamle isolasjonsplater og grunnmursplater/knasteplast. Når konstruksjonen er avdekket, kan arbeidet begynne.
2. Den utvendige overflaten på grunnmuren bør være vannavvisende. Tett alle sår og hull. Utette overflater, slik som lettklinker, kan du behandle med slemming eller puss for å skape en vannavvisende flate.
3. Fjern gammel drenering. Legg ny fiberduk og bruk den til å pakke inn drensledning og drenerende masse. Fiberduken skal trekkes helt opp til oversiden av knasteplasten og isolasjonsplatene, dette hindrer inntrenging av finstoffer i drensrøret.
4. Ny drensledning bør ligge på et underlag av 5 til 10 cm drenerende masse (kornstørrelse 4 - 16 mm) som avrettes og komprimeres lett, og ligge 5 til 30 cm utenfor grunnmursålen. Minimum 10 cm med samme drenerende masse legges over og på sidene av drensledningen.
5. Den drenerende massen bør føres minst 10 cm over eventuell støpeskjøt mellom fundament og vegg.
6. På drensledningens høyeste punkt må overkanten av røret ligge minst 15 cm lavere enn fuktsperre, og legges med fall på 1:200. Dette tilsvarer 1 cm fall på 2 meter.
7. Med fiberduk kan man bruke stedlige masser ved tilbakefylling, ellers bør massene være drenerende og ikke telefarlige. Drenerende masser kan være grus eller lettklinker med kornstørrelse 4-16 mm.
8. For å isolere, legges et lag dampåpne isolasjonsplater av type som er egnet til bruk under terreng, direkte mot veggen. Sintef Byggforsk anbefaler en tykkelse på platene på 15 cm dersom kjelleren har oppvarmet rom på innsiden eller hvis dette er planlagt.
9. Utenpå isolasjonsplatene legges ny knasteplast. Knasteplast beskytter mot direkte vanninntrenging og beskytter isolasjonsplatene. Sintef byggforsk anbefaler å legge platene utenpå varmeisolasjon for best mulig uttørking av fuktige kjellervegger.
10. Tilbakefylling av masser må gjøres forsiktig slik at mur og plater ikke skades. Bruk helst drenerende masser, da unngår du problemer med teleskader.
11. For å unngå setningsskader senere vil det være en fordel å komprimere dreneringsmassene, for eksempel med en platekomprimator (hoppetusse).
12. Planér terrenget rundt boligen med helning 1:50 ut fra grunnmuren og over minst 3 meter i alle retninger.
13. Husk å lede vann fra taknedløp vekk fra boligen.

Kilde: SINTEF

Vannet skal ledes til en drenskum

Drensledningene bør knyttes til en husdrenskum som gjør det mulig å inspisere og rengjøre ledningsnettet. Kummen må ha sandfang og vannlås.

Sandfanget skal sikre at avløpet ikke tettes av slam. Sandfanget må kunne tømmes og spyles ved behov

Utløpet fra drenskummen kan gå til grøft, lokalt bekkeløp eller et lokalt overvannsmagasin. Vannet fra drenskummen kan også tilkobles kommunalt overvanns- eller spillvannsnett dersom kommunen tillater det.

Hvor mye koster drenering?

Priser for drenering varierer mellom 4000 og 9000 kroner per løpemeter.

Pris vil avhenge av

• hvor i landet du bor,
• forholdene rundt bygningen
• og utformingen på huset ditt.

Uansett bør du be om tilbud fra flere firmaer, og huske å skrive håndverkerkontrakt som du får gratis hos Huseierne dersom du er medlem.

Hvor lenge varer dreneringen?

Normalt vil en drenering ha en levetid på mellom 20 og 60 år. Levetiden vil avhenge av

• fyllmassene som er brukt,
• jordtype og terreng på tomta,
• og hvor mye nedbør det er i området. 

Klimaendringene med mer vann fra økt nedbør fører til økt belastning på dreneringen.

Slik forebygger du fuktproblemer

Med et stadig våtere vær, er en god drenering viktig for å beskytte hjemmet ditt.

• La overflatevann og nedbør trekke ned i bakken på tomta rundt huset
• Velg grus eller pukk nærmest grunnmuren. Du kan ha plen og planter på tomta, planter og trær suger opp vann og øker opptak av vann. Det er praktisk å ha flater som kan ta opp vann hvis det kommer store mengder nedbør på kort tid.
• Erstatt asfalt og tett belegningsstein med singel eller grus rundt huset. Bruk heller permeabel (gjennomtrengelig) belegningsstein som lar vannet renne gjennom og ned i grunnen.